Coronaen har ødelagt min sønns sosiale liv

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 9 år som går i 3.klasse. Han blir i tråden kalt A. Siden han begynte på skolen, har han hatt 2 gode kompiser han ofte har vært sammen med både på skolen, SFO og i fritiden. Disse kan vi kalle K og M.

A fikk telefon til jul, noe som gjorde det enklere for han å avtale direkte med disse kompisene.

K ringte og spurte hver helg om å komme hjem til oss, og vi sa som oftest ja, med mindre vi hadde andre planer. M var også ofte på besøk, og uansett var de masse sammen på skolen og SFO.

Så kom coronaen, og man fikk ikke lov til å møte andre enn sin nærmeste familie. Dette var selvsagt kjipt, men det var jo likt for alle, og A hadde kontakt med både M og K i løpet av tiden skolen var stengt. Han møtte sågar M ute en av dagene rett før skolen åpnet igjen.

Så åpnet skolen, og man ble delt inn i kohorter. De første to ukene etter oppstart var A i en annen kohort enn M og K, som var i samme kohort. I den kohorten var også en tredje kompis, nemlig S. S og A kommer greit overens, og S har vært hjemme hos oss et par ganger, selv om det er et år siden nå.

Men, S er særdeles eiesyk, og vil ha M for seg selv. M og S er ikke spesielt gode venner med K, men både M og K er gode venner med min sønn, A. Dette kompliserer mye.

Etter et par uker ble det lov med større grupper, men da var skaden allerede skjedd. S hadde "sikret" seg M, og han avviser alle som vil være sammen de med at han og M vil ha tid for seg selv. Dette gjelder K, A og alle andre. M klarer ikke å stå i mot hva S krever og det betyr at vennskapet mellom M og A forsvinner mer og mer. Hvis jeg har forstått min sønn riktig, så er M og S sammen nesten hver dag etter skolen også, og da A ringte og spurte M før i dag om de ville komme ned til han og sykle var svaret nei.

Så slik er ståa der. Har prøvd å nevne dette forsiktig for faren til M, at det at S legger beslag på M gjør at M mister kontakt med andre venner, men fikk ikke noe særlig respons.

Når det gjelder K, så er historien en helt annen. Han tar fortsatt mye kontakt med sønnen min, men pga at moren har supernoia for Corona, så får de ikke lov å møtes etter skolen, ikke en gang ute, enda sønnen min har invitert han ned til oss flere ganger. Ikke en gang å sykle sammen er tydeligvis greit.

De første ukene etter at kohorten ble slått sammen, så tok A og K følge, og K spurte omtrent daglig om å komme hjem til oss, noe som var greit for oss, men ikke for moren. K ble drittlei av å ikke få lov å være sosial med vennene sine, og flere dager ble han bare med A hjem til oss uten å få lov, og nektet å gå da moren ringte og ba han gå hjem. Så, en dag i forrige uke, dro A og K hjem til en annen gutt i klassen uten at K hadde sagt fra hjemme. Moren ble sykt bekymret, og både K sin telefonklokke og A sin telefon var ladet ut, slik at det gikk et par timer uten at vi fikk tak i noen av de. Etter det begynte moren å hente K på skolen, slik at han kom rett hjem.

Så nå kommer A alene hjem fra skolen hver dag, og sitter inne og ser på iPad og telefon i det fine været, i stedet for å være sammen med kompiser ute. Er redd han mister de vennene han har pga Coronaen. Har dere noe tips til hvordan dette kan løses?

Anonymkode: 4d2d4...0a2

[AnonymBruker]

Fint om noen gidder å svare på innlegget mitt

Anonymkode: 4d2d4...0a2

[Pås]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fint om noen gidder å svare på innlegget mitt

Anonymkode: 4d2d4...0a2

Jeg leste det men falt dessverre litt ut av alle bokstavene... Men min tanke er vel at dette ordner seg på sikt, slike faser går alle barn gjennom, og at du mest sannsynlig ikke behøver å bekymre deg!

[AnonymBruker]

Prøv å bruk fiktive navn. Det er vanskelig og forvirrende å forstå teksten når du bruker bokstaver

Anonymkode: 9e0f1...abf

[AnonymBruker]

Ok, får kopiere teksten og endre på navnene om det ble komplisert

Anonymkode: 4d2d4...0a2

[Heisenberg]

Dette er helt normalt og vil forandre seg gjennom oppveksten. Jeg har hatt barn i skolen i mange år og det å bytte venner, ha venner for seg selv, i perioder være ute av flokken mens andre perioder er alle venner er helt normalt og ikke noe man får gjort noe med. Det er naturlig utvikling som selvfølgelig kan bli forsterket av situasjoner som koronaen men det kunne like godt ha skjedd etter påske eller sommerferien. Oppmuntre sønnen din til å ta kontakt med andre enn de han vanligvis omgås, være ute på sykkeltur alene eller rett og slett oppsøke M og S men være forberedt på at de kanskje ikke vil leke med ham. Skjønner godt at det er sårt som foreldre men ingen kommer «uskadd» gjennom oppveksten. 

[AnonymBruker]

Skjønner at det er frustrerende og oppleve at sitt eget barn faller utenfor. En go nyhet er at alle klassene, altså hele klassen skal kunne få være sammen igjen fra neste uke. Kanskje rett og slett det er dette som blir løsningen på problemet 🤞

Anonymkode: 15331...979

[AnonymBruker]

La ungen få selv bestemme! Dette klarer de selv, på samme måten som du selv klarte det, når du var på den alderen.

Anonymkode: beb9e...4e6

[The Kitten]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fint om noen gidder å svare på innlegget mitt

Anonymkode: 4d2d4...0a2

Fint om du kan smører deg med litt tålmodighet.

[AnonymBruker]

Jeg forsto historien med bokstavene, så komplisert var det ikke.

Hva synes sønnen selv da, er han lei seg? Tenker jo at dette vil gå seg til litt etterhvert men... noen mulige råd:

-Tenker det beste er om han kontakter noen andre han kjenner og hører om de kan henge etter skolen? Dette må jo sønnen din gjøre selv men du kan jo hjelpe til å tilrettelegge om noen må kjøres/hentes feks. Vil tro det er andre gutter og jenter i klassen som han kjenner selv om de ikke er nære venner, så kanskje han kan bli mer venn med dem?

-Du kan ringe K sin mor og høre om de kan henge hos dere eller om A kan dra på besøk dit om dere avtaler tid så hun kan kjøre/hente sønnen sin.

-Kan han spørre S direkte om å gjøre noe, heller enn å spørre M? Så kan jo M bli med hvis S sier ja. 

Anonymkode: 98aa3...781

[AnonymBruker]

La ham sykle med P, F og H. Avtal med deres foreldre. La A bli med dem hjem. Inviter til dere.

Avtal (du) med foreldrene til M, inviter ham på noe spesifikt: sykkeltur, pizza, et-eller-annet. 

Hold ut, det er tre uker igjen til sommerferien. Til høsten er alt annerledes.

 

 

Anonymkode: 18c9f...fb0

[AnonymBruker]

Det løste seg faktisk nå. A hadde ringt K og K ringte tilbake når jeg var og hentet lillesøster i barnehagen. K hadde fått lov å komme og sykle med A, så de to syklet sammen bort til F, en annen gutt i klassen. K er i motsetning til A en ganske utadvendt type og tør og ta kontakt med andre barn, noe A sliter med. Han er rett og slett litt avhengig av at andre får han med i leken.

A har ikke nummeret til S, og A og S er vel egentlig stort sett venner gjennom M. De to er sjelden alene sammen

Anonymkode: 4d2d4...0a2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det løste seg faktisk nå. A hadde ringt K og K ringte tilbake når jeg var og hentet lillesøster i barnehagen. K hadde fått lov å komme og sykle med A, så de to syklet sammen bort til F, en annen gutt i klassen. K er i motsetning til A en ganske utadvendt type og tør og ta kontakt med andre barn, noe A sliter med. Han er rett og slett litt avhengig av at andre får han med i leken.

A har ikke nummeret til S, og A og S er vel egentlig stort sett venner gjennom M. De to er sjelden alene sammen

Anonymkode: 4d2d4...0a2

Siden du har så stålkontroll på all kontakt (jeg har også det med min tredjeklassing, altså), syns jeg du kan ta over litt mer av avtalene og ta initiativ med de andre foreldrene. 

Anonymkode: 18c9f...fb0

[Sansa20]

Ta kontakt med  foreldrene .

 

[Gjest RødeFare]

Ikke løs problemet for han. Støtt han i å løse dette selv. 

[AnonymBruker]

Hadde det ikke vært Korona, så ville det vært noe annet. 

Slik er livet, barndommen, ungdomsårene - selv nå som godt voksen er vennskap dynamiske, plutselig glir ett vennskap unna, og nye dukker opp. 

Det viktigste du kan gjøre er å oppfordre sønnen din til å være sosial og åpen med flere, og ikke knytte seg så tett til noen få og trekke seg unna andre. 

Anonymkode: 2a409...564

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor alternativet til å få leke med andre må være å sitte med ipad eller telefon? 

Fint det løste seg, men til en annen gang kan du jo si at skjermtid er begrenset uansett, og at det får an å sykle alene, leke ute, lese, tegne, male, turne etc på egenhånd også...

Anonymkode: 74b30...674

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du har så stålkontroll på all kontakt (jeg har også det med min tredjeklassing, altså), syns jeg du kan ta over litt mer av avtalene og ta initiativ med de andre foreldrene. 

Anonymkode: 18c9f...fb0

Det har jeg gjort frem til han fikk telefon, og også etter ved enkelte anledninger. Er vel mest det at jeg vil at gutta skal avtale seg i mellom. Da jeg vokste opp avtalte aldri foreldrene mine "playdates" med andre foreldre. Man gikk rundt og ringte på tilfeldig

Anonymkode: 4d2d4...0a2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor alternativet til å få leke med andre må være å sitte med ipad eller telefon? 

Fint det løste seg, men til en annen gang kan du jo si at skjermtid er begrenset uansett, og at det får an å sykle alene, leke ute, lese, tegne, male, turne etc på egenhånd også...

Anonymkode: 74b30...674

Disse tingene gidder han ikke om vi ikke gjør det med han. Og han kommer jo ofte alene hjem etter skolen når vi er på jobb

Anonymkode: 4d2d4...0a2

[Tatja]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn på 9 år som går i 3.klasse. Han blir i tråden kalt A. Siden han begynte på skolen, har han hatt 2 gode kompiser han ofte har vært sammen med både på skolen, SFO og i fritiden. Disse kan vi kalle K og M.

A fikk telefon til jul, noe som gjorde det enklere for han å avtale direkte med disse kompisene.

K ringte og spurte hver helg om å komme hjem til oss, og vi sa som oftest ja, med mindre vi hadde andre planer. M var også ofte på besøk, og uansett var de masse sammen på skolen og SFO.

Så kom coronaen, og man fikk ikke lov til å møte andre enn sin nærmeste familie. Dette var selvsagt kjipt, men det var jo likt for alle, og A hadde kontakt med både M og K i løpet av tiden skolen var stengt. Han møtte sågar M ute en av dagene rett før skolen åpnet igjen.

Så åpnet skolen, og man ble delt inn i kohorter. De første to ukene etter oppstart var A i en annen kohort enn M og K, som var i samme kohort. I den kohorten var også en tredje kompis, nemlig S. S og A kommer greit overens, og S har vært hjemme hos oss et par ganger, selv om det er et år siden nå.

Men, S er særdeles eiesyk, og vil ha M for seg selv. M og S er ikke spesielt gode venner med K, men både M og K er gode venner med min sønn, A. Dette kompliserer mye.

Etter et par uker ble det lov med større grupper, men da var skaden allerede skjedd. S hadde "sikret" seg M, og han avviser alle som vil være sammen de med at han og M vil ha tid for seg selv. Dette gjelder K, A og alle andre. M klarer ikke å stå i mot hva S krever og det betyr at vennskapet mellom M og A forsvinner mer og mer. Hvis jeg har forstått min sønn riktig, så er M og S sammen nesten hver dag etter skolen også, og da A ringte og spurte M før i dag om de ville komme ned til han og sykle var svaret nei.

Så slik er ståa der. Har prøvd å nevne dette forsiktig for faren til M, at det at S legger beslag på M gjør at M mister kontakt med andre venner, men fikk ikke noe særlig respons.

Når det gjelder K, så er historien en helt annen. Han tar fortsatt mye kontakt med sønnen min, men pga at moren har supernoia for Corona, så får de ikke lov å møtes etter skolen, ikke en gang ute, enda sønnen min har invitert han ned til oss flere ganger. Ikke en gang å sykle sammen er tydeligvis greit.

De første ukene etter at kohorten ble slått sammen, så tok A og K følge, og K spurte omtrent daglig om å komme hjem til oss, noe som var greit for oss, men ikke for moren. K ble drittlei av å ikke få lov å være sosial med vennene sine, og flere dager ble han bare med A hjem til oss uten å få lov, og nektet å gå da moren ringte og ba han gå hjem. Så, en dag i forrige uke, dro A og K hjem til en annen gutt i klassen uten at K hadde sagt fra hjemme. Moren ble sykt bekymret, og både K sin telefonklokke og A sin telefon var ladet ut, slik at det gikk et par timer uten at vi fikk tak i noen av de. Etter det begynte moren å hente K på skolen, slik at han kom rett hjem.

Så nå kommer A alene hjem fra skolen hver dag, og sitter inne og ser på iPad og telefon i det fine været, i stedet for å være sammen med kompiser ute. Er redd han mister de vennene han har pga Coronaen. Har dere noe tips til hvordan dette kan løses?

Anonymkode: 4d2d4...0a2

Normal problematikk, og vil nok endre seg på sikt. Kan være fristende for deg som bekymret mor å blande seg inn, men mitt råd er: Ikke gjør det, før du syns det er helt nødvendig. Ungene ordner som regel opp. 

Eneste rådet må være å forsøke å utvide kretsen litt; invitere andre enn de gamle kompisene.