kittkatt Skrevet 28. mai 2020 #1 Del Skrevet 28. mai 2020 Vanligvis er jeg en over gjennomsnittet sosial person som jobber fulltid, trener, reiser og er med andre mennesker hele tiden. Korona kom og jeg ble permittert, jeg kan ikke reise og treningssenteret er stengt. Folk holder seg generelt mer hjemme, og jeg har egentlig ingen å være med lenger. Jeg sitter bare hjemme med alle tankene mine alene og det er så tungt. Jeg går litt turer, og har prøvd å trene. Men det er vanskelig. Jeg har mistet all motivasjon. Noen i samme situasjon? Noen tips? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Rowan Skrevet 28. mai 2020 #2 Del Skrevet 28. mai 2020 2 minutter siden, kittkatt skrev: Vanligvis er jeg en over gjennomsnittet sosial person som jobber fulltid, trener, reiser og er med andre mennesker hele tiden. Korona kom og jeg ble permittert, jeg kan ikke reise og treningssenteret er stengt. Folk holder seg generelt mer hjemme, og jeg har egentlig ingen å være med lenger. Jeg sitter bare hjemme med alle tankene mine alene og det er så tungt. Jeg går litt turer, og har prøvd å trene. Men det er vanskelig. Jeg har mistet all motivasjon. Noen i samme situasjon? Noen tips? Jeg har hatt litt samme problemet. Det hjelper veldig å kunne ha Facetime-/Skype-samtaler med venner. Treningen har jeg dessverre ingen tips for - der er jeg også "stuck". 😅 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2020 #3 Del Skrevet 28. mai 2020 Sånn har jeg det også... Har blitt ganske apatisk. Men må jobbe på hjemmekontor i tillegg, tror jeg hadde hatt det bedre som permittert? Anonymkode: 6f0fc...205 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kittkatt Skrevet 28. mai 2020 Forfatter #4 Del Skrevet 28. mai 2020 Jeg synes ikke egentlig det hjelper veldig mye med skype/FaceTime. Jeg savner så uendelig mye å ha normalt mye kontakt med mennesker. Det er noen positive ting med å være permittert. Men det er absolutt flest negative fordi man må jobbe for å tjene pengene sine (hallo du tjener mer enn du får i dagpenger), du har kontakt med mennesker og du har større forutsetninger til å holde på rutinene. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2020 #5 Del Skrevet 28. mai 2020 Sånn har jeg det også. Akkurat ferdig med 9 uker i lockdown, alene, uten noen å være med, eller snakke med. Lever med kroniske smerter, kompleks PTSD, kraftig angst og depresjoner, så det har vært tyngre enn jeg hadde sett for meg. Føles som at jeg lever i mitt verste mareritt. Har ikke særlig med venner heller, så jeg har ikke så mange å treffe heller. De få jeg har igjen er opptatt med sine greier og sine liv, så jeg sitter stort sett alene. Har heldigvis hund, så jeg går et par lange turer om dagen. Trener ikke noe utenom, fordi at jeg har helseproblemer som hindrer meg i å gjøre det. Jobber hjemmefra, men har fått beskjed om at vi mister jobben, på grunn av corona. Sliter med å skape og vedlikeholde relasjoner, og smerten etter å ha mistet venner som har flyttet gjør at jeg har paralyserende angst når jeg forsøker å gjøre noe for å skaffe meg nye venner. Så det blir mange lange og tunge dager, som gjør det vanskelig å finne krefter og motivasjon. Anonymkode: 8bc71...d05 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PokemonGone Skrevet 29. mai 2020 #6 Del Skrevet 29. mai 2020 (endret) På 28.5.2020 den 8.30, kittkatt skrev: alene Samme her men dette er midlertidig😊 Endret 29. mai 2020 av PokemonGone Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2020 #7 Del Skrevet 29. mai 2020 Jeg synes også det er tøft, men det setter ting litt i perspektiv. Jeg kan heldigvis glede meg til alt dette er over og jeg får livet tilbake, men det kan ikke de som har det sånn her året rundt pga sykdom. Anonymkode: 3b233...0d3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2020 #8 Del Skrevet 29. mai 2020 På 28.5.2020 den 16.21, AnonymBruker skrev: Sånn har jeg det også. Akkurat ferdig med 9 uker i lockdown, alene, uten noen å være med, eller snakke med. Lever med kroniske smerter, kompleks PTSD, kraftig angst og depresjoner, så det har vært tyngre enn jeg hadde sett for meg. Føles som at jeg lever i mitt verste mareritt. Har ikke særlig med venner heller, så jeg har ikke så mange å treffe heller. De få jeg har igjen er opptatt med sine greier og sine liv, så jeg sitter stort sett alene. Har heldigvis hund, så jeg går et par lange turer om dagen. Trener ikke noe utenom, fordi at jeg har helseproblemer som hindrer meg i å gjøre det. Jobber hjemmefra, men har fått beskjed om at vi mister jobben, på grunn av corona. Sliter med å skape og vedlikeholde relasjoner, og smerten etter å ha mistet venner som har flyttet gjør at jeg har paralyserende angst når jeg forsøker å gjøre noe for å skaffe meg nye venner. Så det blir mange lange og tunge dager, som gjør det vanskelig å finne krefter og motivasjon. Anonymkode: 8bc71...d05 Hvorfor har du pålagt det selv lockdown? Om du bor i Norge er det ingen som har vært nødt til det Anonymkode: 02867...3fa Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2020 #9 Del Skrevet 29. mai 2020 Må bruke litt tid på alenehobbyer. Lese bøker, se filmer, spille spill. Skrive, tegne, male? Lære seg programmering, eller håndarbeid. Ta med kameraet ut, lag en bildeserie, eller sett i gang et filmprosjekt. Anonymkode: b4ac6...6a9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2020 #10 Del Skrevet 30. mai 2020 6 hours ago, AnonymBruker said: Hvorfor har du pålagt det selv lockdown? Om du bor i Norge er det ingen som har vært nødt til det Anonymkode: 02867...3fa Jeg bor ikke i Norge. Anonymkode: 8bc71...d05 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg