Kalam Kosmological Argument (En Ateist marrerit)

[Conal]

Mitt første argument for Guds eksistens er litt avansert, heller er den ikke så solid som KKA. KKA er villedende enkel, og består av tre premisser:

1. Uansett hva som begynner å eksistere har en årsak.

2. Universet begynte å eksistere.

3. Derfor har universet en årsak.

1) Den første forutsetningen uttrykker den metafysiske sannheten om at noe ikke kan komme fra ingenting. Hvis noe kan oppstå uten grunn, er det rart hvorfor vi ikke har noen eksempler på at dette stadig skjer. Hvorfor dukker ikke alt og noe opp uten grunn? Faktisk, hvorfor vises ikke et svart hull plutselig og forbruker solsystemet vårt? Det kan ikke være fordi intet er begrenset av fysiske lover, for det er ingenting å begrense. Å benekte den første forutsetningen er å dermed benekte årsakssammenheng.

2) Det andre premisset støttes av både filosofiske og vitenskapelige eksempler. Vitenskapelig har begynnelsen av universet overveldende støtte i moderne kosmologi. Fenomener som rødforskyvning, den kosmiske bakgrunnsstrålingen, utvidelsen av universet og den andre loven om termodynamikk peker alle mot det fakta at universet begynte å eksistere for over 14 milliarder år siden. Nyere har Borde-Guth-Vilenkin teorem vist at ethvert univers i en tilstand av kosmisk ekspansjon må ha en begynnelse. The big bang, universets begynnelse, er vitenskapelig unektelig.

Filosofisk sett, hvis universet var evig i sin tidligere varighet, innebærer dette eksistensen av en faktisk uendelig. Men siden det er umulig for et faktisk uendelig sett med ting å eksistere, må universet være endelig i sin tidligere varighet.

Av dette følger at universet har en årsak.

Men hvorfor tro at årsaken er Gud?

1. Universets årsak må være utenkelig kraftig da det forårsaket hele universet til eksistens.

2. Årsaken til universet må også være personlig; for hvordan ellers kan en upersonlig årsak føre til en tidsmessig effekt? For at universets virkning skal begynne i tide, må årsaken være en personlig agent som fritt velger å skape en effekt i tid.

3. Til slutt må denne årsaken være tidløs, romløs og uvesentlig, fordi tid, rom og materie begynte ved "Big Bang".

Oppsummert må denne årsaken være tidløs, romløs, uvesentlig, personlig og utenkelig kraftig.

Faktisk er denne årsaken et vesen som i utgangspunktet alle tar for å være Gud.

[AnonymBruker]

🥱😴

Anonymkode: 443b9...0e4

[K.B.]

https://youtu.be/5EVGkl7lj_4

[AnonymBruker]

Igjen tar TS feil. Som kjent ekspanderer universet hver dag. Hva var der i går, som universet har ekspandert inn i i dag?

Voila.

Anonymkode: 30235...82f

[hlidskjalf]

På 27.5.2020 den 17.39, Conal skrev:

Mitt første argument for Guds eksistens er litt avansert, heller er den ikke så solid som KKA. KKA er villedende enkel, og består av tre premisser:

1. Uansett hva som begynner å eksistere har en årsak.

2. Universet begynte å eksistere.

3. Derfor har universet en årsak.

1) Den første forutsetningen uttrykker den metafysiske sannheten om at noe ikke kan komme fra ingenting. Hvis noe kan oppstå uten grunn, er det rart hvorfor vi ikke har noen eksempler på at dette stadig skjer. Hvorfor dukker ikke alt og noe opp uten grunn? Faktisk, hvorfor vises ikke et svart hull plutselig og forbruker solsystemet vårt? Det kan ikke være fordi intet er begrenset av fysiske lover, for det er ingenting å begrense. Å benekte den første forutsetningen er å dermed benekte årsakssammenheng.

2) Det andre premisset støttes av både filosofiske og vitenskapelige eksempler. Vitenskapelig har begynnelsen av universet overveldende støtte i moderne kosmologi. Fenomener som rødforskyvning, den kosmiske bakgrunnsstrålingen, utvidelsen av universet og den andre loven om termodynamikk peker alle mot det fakta at universet begynte å eksistere for over 14 milliarder år siden. Nyere har Borde-Guth-Vilenkin teorem vist at ethvert univers i en tilstand av kosmisk ekspansjon må ha en begynnelse. The big bang, universets begynnelse, er vitenskapelig unektelig.

Filosofisk sett, hvis universet var evig i sin tidligere varighet, innebærer dette eksistensen av en faktisk uendelig. Men siden det er umulig for et faktisk uendelig sett med ting å eksistere, må universet være endelig i sin tidligere varighet.

Av dette følger at universet har en årsak.

Men hvorfor tro at årsaken er Gud?

1. Universets årsak må være utenkelig kraftig da det forårsaket hele universet til eksistens.

2. Årsaken til universet må også være personlig; for hvordan ellers kan en upersonlig årsak føre til en tidsmessig effekt? For at universets virkning skal begynne i tide, må årsaken være en personlig agent som fritt velger å skape en effekt i tid.

3. Til slutt må denne årsaken være tidløs, romløs og uvesentlig, fordi tid, rom og materie begynte ved "Big Bang".

Oppsummert må denne årsaken være tidløs, romløs, uvesentlig, personlig og utenkelig kraftig.

Faktisk er denne årsaken et vesen som i utgangspunktet alle tar for å være Gud.

Gode nyheter det her. Det betyr at  Romerne hadde rett, at Jupiter eksisterer og at vi mest får evig liv.