"Konflikter" mellom barn

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en datter på 8 år. Som det sikkert er i de fleste jentegrupper så kan det til tider bli litt småkrangling. Den ene dagen er det to av de som er med hverandre hjem, den andre dagen er de visstnok ikke venner fordi de var uenige om å leke en ting i friminuttet på skolen. En annen dag er det to andre som går sammen hjem fra skolen og den tredje blir hentet med bil og går glipp "leken". Her er det snakk om jenter på hele trinnet så det er ikke sånn at en alltid blir holdt utenfor. Disse småkonfliktene er noe jeg ser på som helt vanlig og om datteren min en dag ikke kan være med en annen hjem fordi hun allerede har avtalt med en annen på forhånd så sier jeg at det er sånn det er. De kan ikke skånes for alt etter min mening. 

Så til problemet. Moren til en av jentene skal alltid ta det opp med foreldrene om det er noe som har skjedd. Jeg er enig om at man skal snakke om det dersom det er et vedvarende problem eller alvorlige hendelser som har skjedd. Men dette er hver eneste gang. Også når det er snakk om sånne småting. 

Jeg vil ikke tråkke henne på tærne og bagatellisere når hun mener det er viktig å ta opp, samtidig kan jeg ikke bruke tid på å snakke om hver enkelt ting heller når jeg syns det er unødvendig og sånt som barn må tåle. Det er enkelte ting det er like greit å lære seg først som sist, feks at man ikke alltid kan bli med. Hvordan går jeg frem her? 

Anonymkode: 32148...f2d

[Blatter]

For det første så må du ta bort «» rundt konflikter. For en må ta disse konfliktene på alvor. Selv om en selv opplever det som bagatell:) 

barnet til denne moren som alltid vil ta det opp kan se på det som en stor utfordring og som en større konflikt enn det du gjør. En kan ikke bestemme hva andre skal føle og ikke. Det beste en kan gjøre er jo å gå denne moren i møte. Hva er det som gjør at hun ønsker å ta det opp? Er det hennes barn som til stadighet snakker om det? Da får jo du rom til å fortelle hvordan du opplever det også- så kommer dere kanskje frem til noe lurt sammen:)  

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Blatter skrev:

For det første så må du ta bort «» rundt konflikter. For en må ta disse konfliktene på alvor. Selv om en selv opplever det som bagatell:) 

barnet til denne moren som alltid vil ta det opp kan se på det som en stor utfordring og som en større konflikt enn det du gjør. En kan ikke bestemme hva andre skal føle og ikke. Det beste en kan gjøre er jo å gå denne moren i møte. Hva er det som gjør at hun ønsker å ta det opp? Er det hennes barn som til stadighet snakker om det? Da får jo du rom til å fortelle hvordan du opplever det også- så kommer dere kanskje frem til noe lurt sammen:)  

Jeg ser jo at moren har behov for å ta det opp, og jeg vil møte henne på konfliktene. Jeg vet ikke hvorfor hun ønsker å ta det opp hver gang. Dette er konflikter som foregår på kryss og tvers av alle jentene og ikke noe som er spesielt for dette barnet ut ifra det jeg har fått med meg. Dette barnet er også med andre barn hjem, kan være sjefete i leken osv, forskjellen er bare at jeg ikke tar det opp med moren hver gang det er en sånn (i mine øyne) liten ting. 

Anonymkode: 32148...f2d

[Gjest Alterego666]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er konflikter som foregår på kryss og tvers av alle jentene og ikke noe som er spesielt for dette barnet ut ifra det jeg har fått med meg.

Dersom denne morens barn ikke er mer utsatt enn de andre jentene, tyder alt på at dette er en helt vanlig sosialiseringsprosess. Ene datteren min var i en slik klasse med masse småkonflikter og skiftende allianser gjennom særlig siste halvdel av barneskolen. Alle foreldre var jevnt over enige i at dette håndterte de best selv og vi fortalte døtrene våre å fokusere mest på hvordan de selv oppførte seg mot de andre. Gjett hva: Alle vokste opp til flotte ansvarlige og selvstendige jenter med sterke nettverk.