Plikt eller lyst?

[Tiit]

Hva styrer de valg du foretar i løpet av dagen, og i livet? Plikt eller lyst?

Jeg tror jeg er veldig styrt av pliktfølelsen, og kjenner at jeg blir sliten av det innimellom.

Her han man forpliktelser overfor masse mennesker og institusjoner: barn, partner, arbeidsgiver, foreldre, venner, søsken, bank og forsikring, plenen og blomsterbedet, vaskerommet, og ikke minst seg selv og egne mål og planer for livet og virksomheten...

Så tenker jeg: når lar jeg lysten styre mine valg? Skjer et overhodet? Og er ikke det litt for trist?

Selvsagt har jeg glede i mye av det jeg gjør at pliktfølelse, veldig mye av det faktsisk!

Men jeg kjenner en frustrasjon over å ikke kunne flakse ut med vingene og bare "ta av". Da skulle jeg reise langt bort, spise og drikke mye godt, elske i sola og høre fin musikk og ikke stresse med noenting overhodet.

(Det er mulig at det hadde vært nok med en dag..... Hadde nok savnet mine små og store for mye til å flakse særlig lenge)

Kanskje er det bare lysten på ferie som melder seg på denne måten. Det blir sein ferie på oss i år.

Hva gjør du for å la lysten råde littegrann sånn i hverdagen? For å veie opp mot pliktene som krever deg hele tiden? Jeg tror jeg trenger litt inspirasjon.

[Arwen]

Huff, jeg skjønner hva du mener. :-?

Tror en av de store tingene jeg har gjort er å ta en jobb jeg har lyst på selv om den ikke er godt betalt. Greit å glede seg til å gå på jobb.

[Gjest Violetta]

Som alenemamma er det helt naturlig at mye av livet styres av plikter, men det går an å prioritere ting man har lyst til også, om man er litt bevisst på det.

Tror ikke det viktigste er om det er plikt eller lyst som styrer, men hva man gjør ut av den tiden man har. Noen pliktløp kan gjøres lystbetonte også.

[Gjest plikt]

De fleste av pliktene har man valgt selv: Partner, barn, arbeidssted og oppgaver, venner, blomsterbed. Dette er valg du i stor grad har tatt selv: Du velger om du vil ha en partner eller leve alene, du velger (oftest) om du vil ha barn og hvor du vil jobbe og dermed også arbeidsoppgaver.

Vil du ha blomsterbed må du stelle det. Du kan droppe hele blomsterbedet med luking og det hele, men da får du heller ingen blomster. Luker og vanner du og gjør det du "må" får du masse vakre blomster tilbake

[Gjest messengerboy]

Du Tiit, du har et godt poeng der. Hvorfor skal man alltid gjøre det som omgivelsene vil/forventer?

Tror alle har behov for å "fly avsted" fra tid til annen. Bare tenke på seg selv en stund. Men dette kommer jo an på hvilken livssituasjon man er i. Er selv singel, så da har jeg jo ingen andre å ta hensyn til, gjør jo så jeg vil uansett, uten at det går ut over / sårer noen andre.

Kan bare fortelle om hvordan jeg hadde det før. Skulle gjøre alt som var forventet av meg, og jeg skulle ikke vise "at jeg ikke strakk til". Det endte med at jeg slet meg ut, og gikk stresset absolutt hele tiden. Jeg tok tak i dette, og klarte heldigvis å roe meg ned. Så idag er jeg forholdsvis en rolig og behersket fyr. Å sist men ikke minst, jeg kan sette meg ned å slappe av uten å bry meg om hva omgivelsene synes om dette.

Så lenge jeg selv vet at når jeg jobber og står på, bidrar jeg positivt i mitt arbeide, og da spiller det jo ikke noen rolle FOR NOEN at jeg setter meg ned for å ta en ekstra røyk eller et ekstra 5minutt. Om noen konfronterer meg med dette da, skal jeg kunne svare godt for meg, uten å ha dårlig samvittighet etterpå 8)

Ikke lett å gi råd til deg, men så lenge du ikke synes om "det sporet" du er inne på, så er det kanskje bare du selv som kan tak i dette. Enten ved å fortelle/snakke med noen fortrolige om dette, eller si til deg selv, "nå skal jeg skjerpe meg, for akkurat slik vil jeg ikke ha det". Lykke til :-)

[Gjest fjær]

Jeg synes det var et fint innlegg, og jeg kjenner meg litt igjen. Men jeg tror jeg er BÅDE et plikt- og et lystmennneske. Jeg har ikke så mange forpliktelser av typen barn og boliglån, men jeg er veldig pliktoppfyllende i forhold til jobb - men det er jo også da jeg kan si at jeg er tilstede i jobben jeg gjør også. (og jeg har hatt en god del drittjobber - OG tatt dem alvorlig. Tror ikke det er skadelig).

Jeg får også dårlig samvittighet om jeg ikke rekker over husarbeid, samtidig bruker jeg nettopp, fore eksempel, husarbeidet for å utsette andre, større og viktigere tanker og valg (=forpliktelser ovenfor meg selv).

Jeg er ellers tilsynelatende lystbasert anlagt - jeg har tatt en utdanning som ikke er fornuftig i det hele tatt, men veldig morsom, og jeg har alltid egoistiske prioriteringer for fritida.

Samtidig har jeg erfart at lysten hos meg kan ta form av "angst for ubehag og nederlag", altså at jeg lar vær å presse meg i de retningene jeg faktisk føler jeg burde...

Skal ikke være lett. Men både plikt og lyst har sine fordeler og ulemper.

[Gjest Anonymous]

Jeg har alltid blitt styrt av pliktfølelsen, men i løpet av det siste året har jeg begynt å tenke mer på meg selv. Og det er godt, tror alle fortjener det.

[Gjest Ananas]

Hva som er plikt og hva som er lystbetont er noe som også styres av hvordan du oppfatter og tenker rundt hva du holder på med.

Hvis du tenker "off i dag må jeg vaske badet hvis ikke blir det skittent og fælt og sånn kan jeg ikke vedkjenne meg å ha det" blir det å vaske badet en plikt.

Hvis du tenker "Nå skal jeg jammen vaske badet, så blir det reint og fint og det liker jeg veldig godt!" så kan det å vaske badet bli mer lystbetont.