Gå til innhold

Vektnedgang og depresjon


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei!

Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. I begynnelsen av mars ble jeg sykemeldt da jeg gikk på en smell og var veldig deprimert. Er nå nylig kommet delvis tilbake i jobb. Jeg bestemte meg ihvertfall for at jeg ønsket gå ned i vekt,ville egentlig bare bli tynn. Pga corona situasjonen ble jo treningssentrene stengt. Siden jeg sleit med ting så "rømte" jeg mye ut på gå/joggeturer for å bli kvitt tankene. I tillegg til det brukte jeg ellers skogen som treningssenter, og trente pilates og andre styrketreningsprogrammer jeg fant på youtube. Ble bevisst på hva jeg puttet i munnen,nesten litt for bevisst,bruker Lifesum appen og er blitt så ille at jeg veier alt jeg spiser,til og med agurkskiver😛

Jeg er ikke veldig høy,bare 150 og veide 55,3. Men kiloene har bare rast av meg,gått ned ca 8,5 kg og veldig mange cm på underkant av 3 måneder,aldri sett slankere ut. Er 37 år,har også 2 barn.

Trodde at når jeg først ble slank med flat mage skulle alt bli så bra,men føler meg nesten verre enn noen gang,savner min gamle kropp og pupper som desverre er blitt mye mindre og slappere enn de var

What to do? Føler meg ganske rådvill og jævlig

Anonymkode: 8a345...905

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dra til fastlege. 

Anonymkode: 90259...c1e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Trodde at når jeg først ble slank med flat mage skulle alt bli så bra,men føler meg nesten verre enn noen gang,savner min gamle kropp og pupper som desverre er blitt mye mindre og slappere enn de var

What to do? Føler meg ganske rådvill og jævlig

Anonymkode: 8a345...905

Du har flere muligheter. For det første kan du vente på at hodet ditt venner seg til vektnedgangen, som har kommet brått. Det går ofte en stund. For det andre kan du jo legge på deg igjen, hvis du mener det er det rette. Det er jo ganske enkelt. For det tredje kan du finne en middelvei, altså gå opp litt. For det fjerde kan du være tålmodig, og ta en avgjørelse rundt dette på et senere tidspunkt, og i mellomtiden jobben med dine egne holdninger til deg selv. 

Å slanke seg er ikke en psykisk quick-fix. Hvis du forventet bedring i depresjonen fordi du slanket deg, skjer det kun i sjeldne tilfeller. 

Anonymkode: e4e9a...034

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har flere muligheter. For det første kan du vente på at hodet ditt venner seg til vektnedgangen, som har kommet brått. Det går ofte en stund. For det andre kan du jo legge på deg igjen, hvis du mener det er det rette. Det er jo ganske enkelt. For det tredje kan du finne en middelvei, altså gå opp litt. For det fjerde kan du være tålmodig, og ta en avgjørelse rundt dette på et senere tidspunkt, og i mellomtiden jobben med dine egne holdninger til deg selv. 

Å slanke seg er ikke en psykisk quick-fix. Hvis du forventet bedring i depresjonen fordi du slanket deg, skjer det kun i sjeldne tilfeller. 

Anonymkode: e4e9a...034

Takk for svar. Joda,har vurdert litt vektoppgang. Mannen min "advarte" meg om at dette ville skje,at jeg bare ville finne noe annet å hate når jeg først ble nesten litt for tynn som nå Redd puppene mine er ødelagt for alltid og ikke kommer til å følge vektoppgangen

Anonymkode: 8a345...905

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Joda,har vurdert litt vektoppgang. Mannen min "advarte" meg om at dette ville skje,at jeg bare ville finne noe annet å hate når jeg først ble nesten litt for tynn som nå Redd puppene mine er ødelagt for alltid og ikke kommer til å følge vektoppgangen

Anonymkode: 8a345...905

Jeg er skikkelig "jojo-slanker". Det vil si - jeg har bare ulik matlyst til ulike tider, og har variert mellom 53 og 65 kg, uten å på noe tidspunkt gå inn for å slanke eller legge på meg. I samme tid har puppene mine variert mellom tomme sakkosekker, og store deilige pupper. Min erfaring er at puppene følger vekten (sånn forutsatt at man har genene som gjør at man legger på seg der), noe det høres ut som du har. 

Anonymkode: 7974d...681

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er skikkelig "jojo-slanker". Det vil si - jeg har bare ulik matlyst til ulike tider, og har variert mellom 53 og 65 kg, uten å på noe tidspunkt gå inn for å slanke eller legge på meg. I samme tid har puppene mine variert mellom tomme sakkosekker, og store deilige pupper. Min erfaring er at puppene følger vekten (sånn forutsatt at man har genene som gjør at man legger på seg der), noe det høres ut som du har. 

Anonymkode: 7974d...681

Hehe,ikke vet jeg🙈 Før jeg fikk barn lå jeg alltid på rundt 46 og 48 kg,men etter at barna kom varierte det mellom 51 og 57 kg og da vokste også puppene veldig og jeg måtte opp endel i bh størrelse😛 Men ,har vel vært litt jojo slanker noen år jeg også når jeg svinget opp og ned på 50 tallet uten at jeg følte det gikk noe ut over puppene,men plutselig nå må jeg ned i bh størrelse og syntes de er som tomme saccosekker. Mannen min syntes ikke det,men han hadde vel ikke turt sagt noe annet heller🙈😛

Anonymkode: 8a345...905

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din med bakgrunn i at vi ikke kan vite hvilken kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Vi kan ikke passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg eller andre i en sårbar situasjon. 

Vi anbefaler også at du tar kontakt med din fastlege for å få en profesjonell oppfølging og/eller svar på spørsmålene dine. 

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Edie, adm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...