Bipolar - med eller uten medisinering?

[AnonymBruker]

Hvordan opplever dere med diagnosen livet med kontra uten medisiner? 

Tror jeg har blitt følelsesmessig flat av det jeg går på. Har lyst til å kutte ut medisinene, men blir selvsagt frarådet dette. Savner oppturene mine med masse energi, glede og mindre hemninger sosialt. Deprimert er jeg tidvis allikevel, så ser ikke helt fordelene med stemningsstabiliserende... Skal sies at jeg ikke blir manisk, kun hypoman. 

Hva anbefaler dere meg å gjøre? Noen her som lever bra uten medisinering? Hvilke tips har dere med tanke på forebygging av depressive episoder? Hvordan flyte lenger på oppturene?

Anonymkode: af968...fe4

[duplexx]

Først fikk jeg antidep., for de trodde ikke jeg var bipolar. Dette ble jeg suicidal av.
Nå går jeg kun på seroquel, men det fordrer at jeg er veldig flink med andre ting - rutiner, ikke presser meg for hardt, sover nok, spiser riktig og unngår triggere.

Det er vel det som gjør at jeg unngår depresjonen. Har også lett for å bli manisk, men jeg klarer meg enda ikke uten medisiner. 

[AnonymBruker]

Får veldig mye bivirkninger på de aller fleste medisiner, også blir jeg veldig flat. Derfor går jeg ikke på noen. Det fungerer egentlig veldig bra for meg, men det har ikke bare vært enkelt. Jeg har ordning med brukerstyrt innleggelse for stabilisering ved behov, og jeg har et system for å følge med på svingninger som jeg fyller ut i ei bok. Ellers så har jeg et minimalt alkoholforbruk og spiser mest mulig hjemmelaga og sunn mat. Lite sukker og kunstige søtningsmidler her i gården. Har det bedre som dette kontra medisinering. Dette fungerer selvfølgelig ikke for alle, men for meg har dette vært riktig vei å gå. Har ikke vært innlagt på 2 år nå, hverken brukerstyrt eller tvang.

Anonymkode: e5143...973