Elendig samarbeid

[AnonymBruker]

Hvordan kunne samarbeide med eksen om vårt felles barn på 3 år? 
Jeg har begynt å gitt fullstendig opp. 
 

Han spør aldri hva ungen gjør på når han er hjem til meg og jeg får heller aldri info om hva han har gjort hjem til pappaen sin. Sønnen vår snakker ikke så mye og da er det greit at far oppdaterer hva som har foregått den uken. 
Vi har 40/60 fordeling. 
 

Vi er ikke særlig på talefot. Spesielt ikke etter jeg fikk meg kjæreste. Venter med å introdusere kjæresten til sønnen min før jeg er sikker på at forholdet er sterkt og har gitt eksen beskjed om dette. 
 

Jeg sender alltid hilsener på bursdager og høytider. Sender far bilder og morsomme videoer av barnet vårt. Får ingen respons. Skriver oppdateringer fra uken og hvis han lærer seg noe nytt. Også viktige beskjeder om barnehage og lege. Han gidder ikke engang å svare. Det er en ren isfront. 
 

Jeg spør han når jeg henter ungen til faren. Får korte svar og kun ja/nei. Jeg får ikke engang komme på døren hans og må møte de i oppgangen til blokken han bor i. Han nekter også å levere ungen selv hjem til meg. Så jeg må stå for henting og levering selv ofte. Noe som irriterer meg grønn. 
 

Har kalt inn far til familievernkontoret nå. Håper at vi får pratet ut der. Jeg er sliten og det tapper mye energi i hverdagen min. 
 

Noen med tips og råd?

Anonymkode: fb956...d99

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kunne samarbeide med eksen om vårt felles barn på 3 år? 
Jeg har begynt å gitt fullstendig opp. 
 

Han spør aldri hva ungen gjør på når han er hjem til meg og jeg får heller aldri info om hva han har gjort hjem til pappaen sin. Sønnen vår snakker ikke så mye og da er det greit at far oppdaterer hva som har foregått den uken. 
Vi har 40/60 fordeling. 
 

Vi er ikke særlig på talefot. Spesielt ikke etter jeg fikk meg kjæreste. Venter med å introdusere kjæresten til sønnen min før jeg er sikker på at forholdet er sterkt og har gitt eksen beskjed om dette. 
 

Jeg sender alltid hilsener på bursdager og høytider. Sender far bilder og morsomme videoer av barnet vårt. Får ingen respons. Skriver oppdateringer fra uken og hvis han lærer seg noe nytt. Også viktige beskjeder om barnehage og lege. Han gidder ikke engang å svare. Det er en ren isfront. 
 

Jeg spør han når jeg henter ungen til faren. Får korte svar og kun ja/nei. Jeg får ikke engang komme på døren hans og må møte de i oppgangen til blokken han bor i. Han nekter også å levere ungen selv hjem til meg. Så jeg må stå for henting og levering selv ofte. Noe som irriterer meg grønn. 
 

Har kalt inn far til familievernkontoret nå. Håper at vi får pratet ut der. Jeg er sliten og det tapper mye energi i hverdagen min. 
 

Noen med tips og råd?

Anonymkode: fb956...d99

Har det samme med 2 åringen. Har sluttet å oppdatere, for det gjorde jeg en periode. Men er det egentlig så viktig å fortelle alt 3 åringen har gjort da? 

Her bytter vi i barnehagen eller møtes på en nøytral plass. Fungerer greit det. 

Anonymkode: df57f...192

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har det samme med 2 åringen. Har sluttet å oppdatere, for det gjorde jeg en periode. Men er det egentlig så viktig å fortelle alt 3 åringen har gjort da? 

Her bytter vi i barnehagen eller møtes på en nøytral plass. Fungerer greit det. 

Anonymkode: df57f...192

Synes det er kjekt å høre at han har koset seg. Besøkt familie og slikt. Få bilder i høytidene og føle meg trygg på at han har det fint. 
Trenger ikke å være så mye. Et bilde i ny og ne. 
Hvordan han har hatt det i barnehagen og slikt. 
 

Var veldig sårt for meg å sitte alene på juleaften og ikke engang få et bilde eller video av at han åpner julegavene sine. Slike ting.. 

Hender vi henter og leverer i barnehagen. Men far har ikke bil og da ender det ofte at jeg må trå til å hjelpe far der med transport. 
 

Far er likedan mot meg om vi møtes på en nøytral plass. Liker ikke at barnet vårt ser at mamma og pappa ikke er venner.

Anonymkode: fb956...d99

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er kjekt å høre at han har koset seg. Besøkt familie og slikt. Få bilder i høytidene og føle meg trygg på at han har det fint. 
Trenger ikke å være så mye. Et bilde i ny og ne. 
Hvordan han har hatt det i barnehagen og slikt. 
 

Var veldig sårt for meg å sitte alene på juleaften og ikke engang få et bilde eller video av at han åpner julegavene sine. Slike ting.. 

Hender vi henter og leverer i barnehagen. Men far har ikke bil og da ender det ofte at jeg må trå til å hjelpe far der med transport. 
 

Far er likedan mot meg om vi møtes på en nøytral plass. Liker ikke at barnet vårt ser at mamma og pappa ikke er venner.

Anonymkode: fb956...d99

Det er vanskelig, jeg vet.

Har det likedan med faren til barna. 

Prøv med fvk, selv har jeg dårlig erfaring med det. 

Tror ikke du kan forvente bilder, men en Ok dialog mellom foreldrene er jo positivt for barnet. 
 

Anonymkode: 963bc...ba6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er kjekt å høre at han har koset seg. Besøkt familie og slikt. Få bilder i høytidene og føle meg trygg på at han har det fint. 
Trenger ikke å være så mye. Et bilde i ny og ne. 
Hvordan han har hatt det i barnehagen og slikt. 
 

Var veldig sårt for meg å sitte alene på juleaften og ikke engang få et bilde eller video av at han åpner julegavene sine. Slike ting.. 

Hender vi henter og leverer i barnehagen. Men far har ikke bil og da ender det ofte at jeg må trå til å hjelpe far der med transport. 
 

Far er likedan mot meg om vi møtes på en nøytral plass. Liker ikke at barnet vårt ser at mamma og pappa ikke er venner.

Anonymkode: fb956...d99

Men ønsker du bilder fra fels julaften for din egen del eller for barnet sin del? 
Her får jeg aldri oppdateringer fra bf, men jeg har heller ikke behov for det. Nå går vårt barn på barneskolen, men vi gikk fra hverandre når barnet var 2,5år. Har hatt 60/40 deling hele veien, men har endret på dager etterhvert. Jeg sender innimellom bilde av barnet til far da barnet selv ønsker det. Får da en smiley tilbake. Viktige beskjeder får jeg aldri svar på. Generelt lite svar på sms så jeg sender kun viktig informasjon og regner med at han leser det. Helt ok stemning når vi møtes, men det er sjelden da bytte skjer på skolen.

Anonymkode: 9e838...674

[regine]

Du vil ikke få "pratet ut" på FVK. Det eneste de kommer til å gjøre der er å se på dere, si hmm og haaa og ikke noe mer. De har heller ingen makt til å verken bestemme noe eller tvinge gjennom noe og du vil nok også oppdage at deres fokus ikke er barnets beste, men derimot fars beste. 

Det eneste du kan gjøre noe med er dine egne forventninger og handlinger. Du kan fortsette å sende oppdateringer/bilder om du ønsker det, men du kan ikke forvente at far gjør det samme. Hvis du fortsetter med det så må det være fordi du mener at dette er viktig og du ønsker ikke at det skal være vanntette skott i barnets liv. Men - dette er noe DU gjør for din egen del, og ikke noe du kan påtvinge far. Du kan ikke endre ham eller hans holdning og jo før du aksepterer det jo letter får du det. 

Når det gjelder henting/bringing til samvær ville jeg iallfall sluttet å gjøre det for far. Det er hans ansvar og da må du slutte å ta dette ansvaret. Pr nå lar du han holde på som han vil, antakeligvis i en misforstått oppfatning om at du må gjøre ditt og datt for å tilrettelegge. Men det må du faktisk ikke. Far er voksen og må behandles som det. Ergo må også du forvente at han tar sitt farsansvar på alvor. Bl.a. følger opp hva gjelder henting/bringing. Det er ikke du som skal tilrettelegge for fars forhold til sitt barn, det er hans ansvar. Ditt ansvar er å ikke snakke ned far, å ikke hindre samvær, og å følge de avtalene dere har. Men utover det trenger ikke du å gjøre alt mulig for far, det er ikke noe krav om fleksibilitet, når forholdet mellom dere ikke er særlig godt er det mye bedre å følge avtalene slavisk. 

Hans relasjon til barnet er som sagt hans ansvar - ikke ditt. Jo før du skjønner det og også faktisk overlater det til far, jo lettere får du det selv. Dere har gått fra hverandre, dere samarbeider ikke optimalt, ergo er det dette du må legge til grunn i din relasjon til faren. Verken mer eller mindre. 

[AnonymBruker]

På 26.5.2020 den 10.56, regine skrev:

Du vil ikke få "pratet ut" på FVK. Det eneste de kommer til å gjøre der er å se på dere, si hmm og haaa og ikke noe mer. De har heller ingen makt til å verken bestemme noe eller tvinge gjennom noe og du vil nok også oppdage at deres fokus ikke er barnets beste, men derimot fars beste. 

Det eneste du kan gjøre noe med er dine egne forventninger og handlinger. Du kan fortsette å sende oppdateringer/bilder om du ønsker det, men du kan ikke forvente at far gjør det samme. Hvis du fortsetter med det så må det være fordi du mener at dette er viktig og du ønsker ikke at det skal være vanntette skott i barnets liv. Men - dette er noe DU gjør for din egen del, og ikke noe du kan påtvinge far. Du kan ikke endre ham eller hans holdning og jo før du aksepterer det jo letter får du det. 

Når det gjelder henting/bringing til samvær ville jeg iallfall sluttet å gjøre det for far. Det er hans ansvar og da må du slutte å ta dette ansvaret. Pr nå lar du han holde på som han vil, antakeligvis i en misforstått oppfatning om at du må gjøre ditt og datt for å tilrettelegge. Men det må du faktisk ikke. Far er voksen og må behandles som det. Ergo må også du forvente at han tar sitt farsansvar på alvor. Bl.a. følger opp hva gjelder henting/bringing. Det er ikke du som skal tilrettelegge for fars forhold til sitt barn, det er hans ansvar. Ditt ansvar er å ikke snakke ned far, å ikke hindre samvær, og å følge de avtalene dere har. Men utover det trenger ikke du å gjøre alt mulig for far, det er ikke noe krav om fleksibilitet, når forholdet mellom dere ikke er særlig godt er det mye bedre å følge avtalene slavisk. 

Hans relasjon til barnet er som sagt hans ansvar - ikke ditt. Jo før du skjønner det og også faktisk overlater det til far, jo lettere får du det selv. Dere har gått fra hverandre, dere samarbeider ikke optimalt, ergo er det dette du må legge til grunn i din relasjon til faren. Verken mer eller mindre. 

Det jeg sliter med er at han skal diktere alltid hvilke steder vi skal overlevere ungen. Når jeg setter ned foten og sier at han får hente i barnehagen eller der barnet bor så setter han seg på bakfotene. Så sier jeg at da får han bare glemme samvær hvis det skal være slik. Da skriker han ut at jeg bryter avtalen. Er som å snakke til en trass 3 åring. Han er værre enn sønnen min som blir sint når han ikke får is. 
Så skal han få meg til å hente ungen hjem til han for han gidder ikke å sette seg på en buss eller å kjøpe sin egen bil. Han kjørte min bil i 4 år da vi var sammen og jeg er drittlei nå av å kjøre fram og tilbake hele tiden. Har måttet tatt meg fri fra jobb for å «hjelpe» far med henting og levering. Han ser ikke med sine smale øyne at han bruker meg opp rett og slett. Han klarer ikke å ta ansvar for så lite som å hente og levere barnet. 
Da begynte far å kreve at vi flyttet og skiftet barnehage for å gjøre det enklere for han?! Jeg har funnet flere leiligheter i nærheten av der jeg bor. Men han blånekter å flytte nærmere oss. Alt skal gå på hans premisser. En mann som ikke ser barnet sitt tyder det på.. 

ts

Anonymkode: fb956...d99

[AnonymBruker]

På 26.5.2020 den 10.50, AnonymBruker skrev:

Men ønsker du bilder fra fels julaften for din egen del eller for barnet sin del? 
Her får jeg aldri oppdateringer fra bf, men jeg har heller ikke behov for det. Nå går vårt barn på barneskolen, men vi gikk fra hverandre når barnet var 2,5år. Har hatt 60/40 deling hele veien, men har endret på dager etterhvert. Jeg sender innimellom bilde av barnet til far da barnet selv ønsker det. Får da en smiley tilbake. Viktige beskjeder får jeg aldri svar på. Generelt lite svar på sms så jeg sender kun viktig informasjon og regner med at han leser det. Helt ok stemning når vi møtes, men det er sjelden da bytte skjer på skolen.

Anonymkode: 9e838...674

Blir litt begge deler tror jeg. Savner han og har også lyst å samle på bilder i album. Kjekt for ungen å se bilder gjennom oppveksten. Vet far er elendig med å ta bilder. 
 

Har også lyst å høre hva de har gjort på for jeg er genuint interessert i hverdagen til barnet. Feks hva han fikk i bursdagsgave, om de har vært på tur eller hatt besøk. Trygger meg å vite at de har det koselig sammen. Istedenfor å møte en sur mann og et barn som ikke klarer å fortelle hva han har gjort på. Blir et tomrom. Håper det går seg til når han vokser til og klarer å fortelle selv. 
 

ts

Anonymkode: fb956...d99

[regine]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg sliter med er at han skal diktere alltid hvilke steder vi skal overlevere ungen. Når jeg setter ned foten og sier at han får hente i barnehagen eller der barnet bor så setter han seg på bakfotene. Så sier jeg at da får han bare glemme samvær hvis det skal være slik. Da skriker han ut at jeg bryter avtalen.

Men her lar du deg jo true av noe som ikke stemmer. Du bryter ingen avtale ved å overlate henting/bringing til far når han skal ha samvær, det står klart i forskriftene at dersom ikke annet er avtalt, så henter/bringer samværsforelder. Du bør også klargjøre at henging/bringing skjer i barnehage/hjemme, ingen annen steder. hva står det i samværsavtalen dere har? Følg den til punkt og prikke.

Ansvarliggjøring av far: han skal ha samvær = han må følge opp også hva gjelder henting/bringing. 

Er som å snakke til en trass 3 åring. Han er værre enn sønnen min som blir sint når han ikke får is. 
Så skal han få meg til å hente ungen hjem til han for han gidder ikke å sette seg på en buss eller å kjøpe sin egen bil. Han kjørte min bil i 4 år da vi var sammen og jeg er drittlei nå av å kjøre fram og tilbake hele tiden. Har måttet tatt meg fri fra jobb for å «hjelpe» far med henting og levering. Han ser ikke med sine smale øyne at han bruker meg opp rett og slett. Han klarer ikke å ta ansvar for så lite som å hente og levere barnet. 

Igjen: hvorfor gjør du dette? For ham er det jo kun fordeler med situasjonen, fordi du lar han jo bruke deg. Du MÅ sette grenser, og bare gi beskjed om at heretter er det hans ansvar å hente/bringe barnet til/fra samvær. Slutt å diskuter og kveruler, kommer han ikke for å hente, ja da blir ungen hjemme da. Er ikke verre enn det og det vil kanskje få ham til å ta ansvaret han faktisk har. 

Da begynte far å kreve at vi flyttet og skiftet barnehage for å gjøre det enklere for han?! Jeg har funnet flere leiligheter i nærheten av der jeg bor. Men han blånekter å flytte nærmere oss. Alt skal gå på hans premisser. En mann som ikke ser barnet sitt tyder det på.. 

Nok en gang tar du ansvar for noe som ikke angår deg overhode. At faren ikke vil flytte nærmere dere er hans problem ikke ditt. At du skal finne leiligheter (!) til ham er bare tull, bruk energien din på noe bedre, feks ditt og barnets liv. Du bor der du bor og har ingen intensjoner om å flytte, dette trenger du verken diskutere eller på annet vis "klargjøre" for far. Dessuten: han "krever"...... Hører du ikke selv hvor dumt det høres ut? dere er ikke et par, han kan ikke KREVE noe som helst utover at du følger samværsavtalen dere har. 

Du bør kutte ut alle diskujoner med far om ditt og datt. Fokuser på at du skal lage en god tilværelse og et godt liv for deg og barnet. Dere har en samværsavtale som du følger slavisk. hvis far begynner å snakke om (/eller kreve) dette eller hint så viser du bare til den og går ikke inn på mer diskusjon. 

ts

Anonymkode: fb956...d99

Du må faktisk tenke gjennom hva og hvordan du vil ha det. Far får du ikke gjort noe med, så slutt å tro det og slutt å prøve. La han være i fred og ikke diskuter flytting eller annet med ham. Og igjen: DU kan kun endre deg selv og din agering, ingen andre. 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, regine skrev:

Du må faktisk tenke gjennom hva og hvordan du vil ha det. Far får du ikke gjort noe med, så slutt å tro det og slutt å prøve. La han være i fred og ikke diskuter flytting eller annet med ham. Og igjen: DU kan kun endre deg selv og din agering, ingen andre. 

Vi har ikke en skriftlig samværsavtale. Da far nekter å signere og vi bare krangler mellom advokater nå i snart 9 mnd og mellom oss 1 helt år. Så vurderer å bare sende alt til retten slik at vi faktisk får en skriftlig samværsavtale. 
Jeg har derfor måtte satt opp samværet selv og prøvd flere ganger å møtes halvveis. 
Advokaten min har ført opp overleveringssted på kontrakten og da nekter far å signere. Så er han uenig rundt omfanget av samværet. Jeg sa til han at samværet blir ikke økt før samarbeidet blir bedre. Akter ikke å ha 50/50 med en fyr som kun tenker på seg selv. 
Advokaten vil bli enes utenom retten og jeg er bare sliten av alt. Vurderer å bytte advokat og bare dra alt til retten nå. Føler vi har gått rundt i grøten i 1 helt år. Ungen har ikke godt av det og jeg blir aldri ferdig med han føler jeg. 
 

ts

Anonymkode: fb956...d99

[regine]

Skjønner veldig godt at det er vanskeligere når det ikke ligger en avtale der. Rettssak er aldri bra, men du bør kanskje vurdere å true med det, om ting ikke blir bedre. Altså at det sendes et avtaleutkast fra din advokat til hans, basert på det dere faktisk har praktisert (men naturligvis inkl hente-bringesteder og sånt) og sies at rettssak er neste. 

og for all del - IKKE gå med på 50/50, har du først gjort det er det umulig å endre på. 

[AnonymBruker]

Ett råd: slutt med alt du gjør nå. 

Skriv en avtale/forslag til avtale basert på nåværende ordning. Få med at den som skal ha barnet selv står for transport, slik at han henter når barnet skal til han, du henter hjem igjen. Eventuelt barnet hentes og leveres i barnehagen av den som skal ha barnet. Få gjerne også med et forslag til opptrapping over tid dersom avtalen fungerer. Avtalen sender du til han, og skriv en SMS om at forslag til avtale er sendt, og at du er åpen for endringer/hans forslag. Vil han ikke skrive under, hans problem. Du har da gjort ditt, mer enn nok, og har dokumentert at du har prøvd og er på tilbudssiden. Ikke kjør barnet til far mer. Ikke tenk på å flytte for å imøtekomme far. Ikke tenk på at du skal finne leilighet til han eller hjelpe han med bil. Ikke svar han på noe annet enn den konkrete avtalen 

Anonymkode: 1c766...fef

[Mynlen]

Her har i grunnen regine sagt det meste som må sies.

Jeg vil bare legge til at jeg ikke ville brukt ressurser på en rettssak. En dom binder ham ikke likevel, han kan fortsette å forlange og dirigere som nå. Det som forandrer noe er at du hører på regine og slutter å hoppe når han sier hopp. Han får hente til samvær selv, og gidder han ikke det så utgår samværet. Det er ikke i nærheten av å være avtalebrudd.

[AnonymBruker]

Vært veldig sliten og lei for tiden. Faren var ikke snill med meg da vi bodde sammen og kanskje blitt værre etter jeg kastet han ut. Brydde seg knapt om sin egen unge da vi bodde sammen. Tok en hel omvending da bruddet ble et faktum. Da skulle han plutselig ha ungen. Nesten som et stikk til meg tror jeg. 
Noe mer å plage meg med. 
 

Han ruinerte meg økonomisk. Svindlet meg 2 ganger og utnyttet meg på det groveste. Så eier han plutselig skam nok til å forlange enda mer av meg. Tappet meg tom tilslutt. 
 

Siste årene har vært et helvete og ødelagt min tillit til menn fullstendig. Har sånn smålig begynt å åpnet meg igjen til en mann. Men ser jeg har mye å jobbe med fortsatt. 
 

Vært svært tungt for meg psykisk og føler jeg ikke har vært en god mor pga det. Selv om venner og familie roser meg for den harde jobben jeg har gjort. Og for hva jeg har gjennomgått. Gjør alt for barnet mitt uansett og beskytter han med mitt liv. 
 

Har bare ikke hatt krefter til å kjempe imot. Det vet faren veldig godt. Det utnytter han og for alt som har skjedd har han lagt skylden på meg. Alt er min feil og han påstår at vi kunne ha vært lykkelige sammen. Det var min feil at forholdet ble ødelagt, ikke hans. Det var mitt valg å bryte. Det må sønnen vår leve med sier han. 
 

Ble kanskje litt langt, men forklarer kanskje litt hvorfor han lett klarer å manipulere meg og presse meg slik han gjør. 
 

ts

Anonymkode: fb956...d99

[regine]

På 27.5.2020 den 23.07, AnonymBruker skrev:

 

Ble kanskje litt langt, men forklarer kanskje litt hvorfor han lett klarer å manipulere meg og presse meg slik han gjør. 
 

ts

Anonymkode: fb956...d99

Men du - kanskje du nå må ta et skritt tilbake å se litt på hvorfor DU fortsetter å la deg presse og manipulere? Burde du ikke heller være glad for at du nettopp IKKE lenger må leve med denne mannen og dermed kan gi barnet ditt både bedre rollemodeller og en bedre oppvekst? 

Så vidt jeg kan se er fokuset ditt i stor grad på fortiden og ikke minst på din eks. Du lar han jo fortsatt ha både makt og pressmidler overfor deg når du hele tiden graver bakover istedenfor å se framover. Du er kvitt han. Du trenger ikke å forholde deg til ham i særlig grad, selv om dere har barn sammen. At det er tøft når økonomien raseres pga svindel er forståelig, men her må du jo enten anmelde ham og forsøke å få tilbake noe av det tapte på den måten, eller la det ligge. 

Kutt all kontakt, slutt å hente/bringe, slutt med all tilrettelgging. Gjør som en over her foreslo - send ham et avtaleutkast ifht samvær, skriver han ikke under så er det ingen avtale å bryte = du har ditt på det tørre om han ikke henter til samvær. 

Barnet ditt får det ikke noe bedre av at du går rundt og er sliten og surrete fordi du tror du må legge deg flat. Sett grenser, så skal du faktisk også se at det endrer noe i dynamikken mellom dere. 

[Gjest AnnaW]

Lite kommunikasjon med meg og eks også, avkommet er mest hos meg, annenhver helg og 3 uker ferie i året hos pappa'n. De to første åra var tøft da eks prøvde å lage helvete for meg pga. Jeg som avsluttet forholdet. Men vi kommuniserer kort og kunn det vi må nå...

[AnonymBruker]

Jeg tror helt ærlig at du må ha andre forventninger. Jeg tror det er ganske vanlig hos skilte par at de lever separate liv. 

Kjæresten har barn fra før og han har ikke noe "godsnakk" med eksen. De sees aldri, ringes ytterst sjelden, og sender meldinger om praktiske ting over sms. Husk treningstøyet, henter kl. 16., her er matteleksene. Ingen bilder eller hyggeoppdateringer. 

Han er en utmerket far, men nå som de er skilt er de ikke foreldre "sammen" på samme måte lenger. Det er jo noe av det man taper når man skiller seg. Han vet ikke hva de driver med når de er med mor, hun vet ikke hva de driver med når de er hos far. Utover hva barna selv forteller selvsagt, og det blir jo mer ettersom de er større. 

Det var hun som gikk, men også hun som har vært mest sint og lei etter bruddet. Derfor holder de det så pragmatisk og med så minimal kontakt som mulig. 

De har allerede vært hos familievernkontoret, hvilket er obligatorisk, men det er kun for å ordne det praktiske. FVK vil bare sørge for at barna får det de trenger, og det gjør de jo uansett. De er ikke der for mor og fars del. At du gjerne vil ha noen hyggelige sms i hverdagen, er ikke noe de kan hjelpe til med. 

Å snakke om hva "barna har gjort i dag" mister man ofte etter en skilsmisse. Det er kanskje noe du må sørge over, fremfor å håpe at det kan opprettholdes.

Anonymkode: 169a3...53c

[AnonymBruker]

På 26.5.2020 den 9.24, AnonymBruker skrev:

Har kalt inn far til familievernkontoret nå. Håper at vi får pratet ut der. Jeg er sliten og det tapper mye energi i hverdagen min. 
 

Noen med tips og råd?

vel du kan ikke forandre han. han er bitter og sur. tilpass deg heller og se fremover.

Anonymkode: 2dd67...a6f

[AnonymBruker]

På 27.5.2020 den 13.46, AnonymBruker skrev:

Blir litt begge deler tror jeg. Savner han og har også lyst å samle på bilder i album. Kjekt for ungen å se bilder gjennom oppveksten. Vet far er elendig med å ta bilder. 
 

Har også lyst å høre hva de har gjort på for jeg er genuint interessert i hverdagen til barnet. Feks hva han fikk i bursdagsgave, om de har vært på tur eller hatt besøk. Trygger meg å vite at de har det koselig sammen. Istedenfor å møte en sur mann og et barn som ikke klarer å fortelle hva han har gjort på. Blir et tomrom. Håper det går seg til når han vokser til og klarer å fortelle selv. 
 

ts

Anonymkode: fb956...d99

På hvilken måte er det for barnets skyld at du får bilder av han når han er hos far? Han kan jo ikke snakke så mye enda så du får jo ikke snakket med han om hva han har gjort uansett. Du ønsker det kun for din egen del. Dessverre så er det slik ved skilsmisse at man ikke får daglige oppdateringer, og det må du nok bare innse. Du kan ikke kreve at far sender deg oppdateringer og bilder når barnet er der. 

Anonymkode: 9e838...674

[AnonymBruker]

Vil han ha barnet til samvære, så får han hente barnet. Gjør han ikke det, så er det han selv som saboterer samværet, ikke du. Ignorer all klaging på at det er din feil. Så kan du hente barnet når det er din tur igjen (er det ikke vanlig å dele på kjøringa?)

Greier ikke far å levere i barnehagen, så får barnet være hjemme. Da får far ta fri fra jobb, ikke du. Ignorer all klaging. Skal han ha ungen, så får han greie å følge opp ungen.

Anonymkode: 29d41...924