Venninne som snakker med seg selv

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en venninne i helgen. Hun har noen fraser som hun plutselig sier, selv om det ikke er naturlig i situasjonen. I løpet av et døgn er det kanskje 50 ganger hun sier følgende fraser:

-Jeg er glad i deg.

-Kjæresten min er veldig snill.

-Det er viktig å være sunn.

-Man klarer seg ikke uten helsa. 

-Livet er ikke alltid så lett.

Disse frasene sier hun bare ut i lufta, uten noen som helst foranledning. Kjenner jeg blir litt bekymret. Har kjent henne i 20 år og hun har aldri vært sånn tidligere. Noen som har noen tanker om dette?

 

Anonymkode: 231eb...1fd

[AnonymBruker]

Om du har kjent henne i 20 år, så kan du vel bare spørre henne .

Anonymkode: af49e...a08

[Krutegodt]

Ett tegn på mental ubalanse ? 

[Ulven]

Prøv å snakke litt med henne om hva som foregår i en åpen spørrende tone. 

Dette høres jo veldig ut som en psykisk lidelse, men for at du evnt skal kunne gå videre med opplysningene til helsepersonell, er det greit å ha litt mer kjøtt på beina. 

Endret 25. mai 2020 av Ulven

[AnonymBruker]

Jeg snakker med meg selv hele tiden, og så lenge jeg ikke får svar ser jeg ikke problemet.

Anonymkode: 8fd36...405

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakker med meg selv hele tiden, og så lenge jeg ikke får svar ser jeg ikke problemet.

Anonymkode: 8fd36...405

Jeg snakker med meg selv og svarer hele tiden, så lenge jeg er alene. Jeg slenger ikke ut bemerkninger og svarer når det er folk i nærheten.

TS: hvis hun plutselig har blitt sånn så kan det jo ha skjedd noe med henne. Er hun normal ellers da? Får du svar på spørsmål og oppfører hun seg ellers normalt?

Anonymkode: 67961...ba6

[AnonymBruker]

Ticks?

Anonymkode: 9d15a...20d

[Djungelvrål]

Nei, man snakker ikke med seg selv hele dagen når man er sammen med andre.  

[Rant]

Sikker på at hun ikke snakket med deg? 

[Gjest ti10]

Kunne du ikke bare spørre henne? "Vet du at du sa noe nå? Eller snakket du til meg?" Jeg snakker også med meg selv, og hvis jeg er langt borte i tankene, spesielt hvis jeg tenker på noe jeg skal si/kunne eller burde ha sagt, kan jeg sikkert også finne på å snakke når det er andre i nærheten.

Det  er jo også noen som ubevisst hermer etter andre. Dvs. at uttrykk er smittsomt, og hvis en man kjenner pleier å si noe i en bestemt anledning, kan det være lett å plukke det opp. 

Du kan jo egentlig bare sende en melding og takke for samværet eller noe, og så spørre om hun vet at hun snakker med seg selv.

 

[AnonymBruker]

Jeg gjør også dette. Kaller det et snev av tourettes. 

For min del gjør jeg det for å "avbryte" tanker. Jeg har en hjerne som går og går, og det er liksom aldri "stille". Jeg har stort sett to setninger jeg sier. En avbryter helt greie tanker, og en bryter dårlige. Så om jeg kjører meg fast med å tenke på noe dumt jeg har sagt eller gjort, så sier jeg den setningen som bryter det, så starter hjernen liksom på nytt. Kanskje mest fordi jeg går over fra å å tenke, til å fokusere på om noen fikk med seg at jeg sa setningen høyt.

Har kommet mer og mer de siste årene, og skjer når jeg ikke er engasjert i noe, som jobb eller noe annet praktisk. Når jeg står og rører i ei gryte og har mange "faner" oppe samtidig i hjernen,  eller hva jeg skal si.

Anonymkode: e225e...791

[AnonymBruker]

Bare spør henne. Det kan jo høres ut som om hun sliter med noe. Kanskje burde hun vært en tur hos fastlegen? Du kan jo tilby deg å bli med henne dit hvis du synes at det passer sånn?

Anonymkode: 77f17...c2e

[Rant]

Kom til å tenke på noe annet, hvorfor svarte du henne ikke da hun snakket? Eller i det minste spurte der og da om hun snakket til deg? 

Kanskje hun ønsket respons, men ikke fikk det? Derfor gjentok hun det? Hadde følt meg temmelig gal om jeg ikke fikk respons etter hvert. 

[AnonymBruker]

Helsepersonell her! Å snakke med seg selv er kjempevanlig og ikke nødvendigvis et tegn på noe psykisk ubalanse, men noen ganger kan det selvsagt det. Ofte pga. plagsomme tanker hos de jeg har jobbet med, de motsier tankene med å si det høyt.
Jeg snakker masse med meg selv, tilogmed på engelsk med hele samtaler, ulike stemmer og ansiktsuttrykk. Jeg skriver bok og jeg utarbeider dialoger på denne måten men jeg høres jo sikkert spik spenna gal ut for naboene Min kjæreste babler også når han jobber(og jeg snakker ikke morsmålet hans så aner ikke hva han sier:P)

Så mest sannsynlig er det nok bare en vane:) Du trenger jo ikke gjøre en hel intervention av det, bare spør litt mer lettsinnelig, haha, du sier ofte at kjæresten din er snill selv om han ikke er her:) Og så ta det derfra, se hvordand hun responderer. Mtp. at dere har vært venner i 20 år så går det nok helt fint å spørre om sånt uansett:)

Anonymkode: 06f07...f9e