Hva kan jeg forvente hos psykologen?

[AnonymBruker]

Kvinne, 37 år. 

Kontaktet helseforsikringen jeg har via jobben for et par uker siden og ba om å få komme til en psykolog. Bakgrunnen er det jeg går ut fra er en langvarig depresjon,  og en jobb jeg rett og slett hater. Jeg har totalt møtt veggen og har tilbrakt de siste ukene med å kun stirre på dataskjermen uten å få gjort noe som helst. 

Har prøvd ulike ting som tidligere har hjulpet meg, trening og dagslys, nok søvn, riktig mat.. Men ingenting hjelper. Så jeg bestilte time hos en psykolog som helseforsikringen sa var dyktig. 

Og så dumpet kjæresten min meg. Helt ut av deg blå. Jeg har nå omtrent ikke sovet eller spist siden 16.mai, med små unntak. Jeg har det jeg regner med er panikkanfall som kommer og går hyppig. Jeg har en kontant vond klo i magen. Jeg kaster opp hver gang jeg prøver å spise. Jeg får svimmelbyger, og fysisk vondt når jeg forsøker å legge meg ned for å sove, og ender med å hyle. 

Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Tror jeg er i totalt sjokk. 

Jeg regner ikke med at psykologen kan komme med en redning, men hva kan jeg forvente av timen? Kan det hjelpe meg? 

Om noen har noen råd til meg i denne situasjonen tar jeg gjerne imot. Jeg har ikke erfaring med dette, men dette er (var) min store kjærlighet. Vi var bestevenner i mange år før vi ble kjærester, og nå har han kuttet ut alt. Det føles som om jeg kommer til å dø.

 

Anonymkode: f82a4...374

[AnonymBruker]

For en forferdelig situasjon, å streve med depresjon og utbrenthet, og så få et uventet brudd og kjærlighetssorg i tillegg. Jeg får så vondt av deg! Sender en stor digital klem og medfølelse.

Jeg har gått til psykolog for andre ting i litt under et år. I starten føltes det som det ikke hjalp, en time i uken er så lite tid, og resten av døgnet var jeg fortsatt alene med problemene mine. Men over tid begynte ting å endre seg. Litt etter litt, og nesten umerkelig. Det var ingen quick fix, men - det hjalp.

Det er en klisje, men det er sant: Det blir bedre. Ingen tilstand varer evig, og selv om du nå er nærmest lammet av kjærlighetssorg og depresjon, kommer det til å endre seg. Kanskje ikke i morgen, kanskje ikke neste uke, men: Sånn du har det akkurat nå er midlertidig. Du kommer til å komme deg gjennom dette. Sorg, også kjærlighetssorg, blir lettere å bære med tiden.

En annen ting du skriver, det at du hater jobben din - har du mulighet for å si den opp? Søke ny jobb? Det høres egentlig helt nødvendig ut! 

Og en tanke til: Har du folk rundt deg du kan snakke med, eller bare være sammen med, som kan gi deg støtte? Eventuelt bare pusterom og pause fra vonde tanker? Selv med psykologhjelp ville jeg søkt støtte flere steder. Snakk med fastlegen din i tillegg? Kanskje sovemedisiner kunne vært en god ide akkurat nå. Og på matfronten, hjelper det hvis du tillater deg selv å spise hva som helst, uavhenging om det er sunt eller ikke? Litt er mye bedre enn ingenting. Enkle ting som hvile og mat er så viktig. Prøv å få i deg noe. Fortsett å prøve. Fortsett å puste. Hold ut. Det blir bedre.

 

 

 

Anonymkode: 6f92e...dd0