Hvorfor få flere barn?

[AnonymBruker]

Dere som har flere enn ett barn, hvorfor valgte dere å få flere?

 

Vi har ett barn, og hun er perfekt og alt er bra. Vi syntes begge babytiden var  slitsom og er mye slitne nå med småbarn også, kvier oss til å gå gjennom det igjen og tenker kanskje det holder med en - men hadde jo alltid egentlig sett for oss å få to barn - og fint å ha søsken (kanskje) osv. Men tenk om vi får et sykt barn? Tenk om vi blir så slitne av å ha to barn at vi går fra hverandre? Men igjen, tenk om noe skjer med vårt ene barn, også er det for sent å få flere og så er vi plutselig barnløse. Det er mange rare tanker som dukker opp. Og føler det er en enorm forventing om at "selvfølgelig skal dere få flere barn". Og vi er i midten av 30åra, så klokka tikker. 

Helt sikkert andre som har hatt slike tanker - hva gjorde at dere bestemte dere for å få et barn til?

Og dere som ga dere etter ett barn, hva gjorde at dere bestemte dere for det? 

 

Anonymkode: 403b2...e24

[AnonymBruker]

Fordi jeg ønsker at barnet skal ha søsken.

Anonymkode: 54d3f...8c9

[Trotwood]

Just now, AnonymBruker said:

Fordi jeg ønsker at barnet skal ha søsken.

Anonymkode: 54d3f...8c9

Men hadde dere lyst på et barn til da? Og er du fornøyd med deres valg om å få flere barn? Ble det som du trodde? Utdyp gjerne! Jeg vet at det er et vanlig argument for å få flere barn, men syntes det er litt tynt i seg selv, man må jo ønske et barn for dets egen del, ikke som.et tilbehør til et annet barn. Og noen søsken kommer jo lite overens, verken som barn eller voksne. 

[AnonymBruker]

Her veltet nr. 2 lasset. Han har spesielle behov, mulig autisme og det ble for tøft for forholdet vårt. Vi ble skilt da nr. 2 var 4 år. Det er 2,5 år mellom barna. 

Anonymkode: 2fbad...033

[AnonymBruker]

Ønsket om søsken samt begges ønske om å gjøre alt "en gang til" siden det meste car så fantastisk første gang 😄 Men vi var helt enige da så ingen som måtte overtales. 

Anonymkode: 9e9ff...881

[AnonymBruker]

Vi har tre. Fikk flere fordi det er kjekt å være en liten flokk, og fordi vi får helt nydelige barn. For vår del var overgangen fra 0 barn til 1 barn størst. Det har gått helt fint med flere, og er på mange måter mindre arbeid siden de har mye glede og underholdning i hverandre. 
 

Jeg tror ikke det finnes noen fasit som passer for alle. Ingenting i livet kommer med garantier. Jeg drister meg likevel til et par råd: 1) del arbeidet likt, og vær rause med å gi hverandre pauser. 2) ikke få barn hvis parforholdet skranter. 

Anonymkode: 1bc55...12f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har tre. Fikk flere fordi det er kjekt å være en liten flokk, og fordi vi får helt nydelige barn. For vår del var overgangen fra 0 barn til 1 barn størst. Det har gått helt fint med flere, og er på mange måter mindre arbeid siden de har mye glede og underholdning i hverandre. 
 

Jeg tror ikke det finnes noen fasit som passer for alle. Ingenting i livet kommer med garantier. Jeg drister meg likevel til et par råd: 1) del arbeidet likt, og vær rause med å gi hverandre pauser. 2) ikke få barn hvis parforholdet skranter. 

Anonymkode: 1bc55...12f

Hadde dere fått færre barn hvis de var stygge? 😂

Anonymkode: dfc6e...ce1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde dere fått færre barn hvis de var stygge? 😂

Anonymkode: dfc6e...ce1

Eller færre barn hvis en ikke var frisk? 🤔

Anonymkode: 2fbad...033

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde dere fått færre barn hvis de var stygge? 😂

Anonymkode: dfc6e...ce1

😂 Mulig? Mente «nydelig» som mer enn bare vakker da. Det oppleves lett å være foreldrer til våre barn, og da er det jo greit å få flere. 😃

Anonymkode: 1bc55...12f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

😂 Mulig? Mente «nydelig» som mer enn bare vakker da. Det oppleves lett å være foreldrer til våre barn, og da er det jo greit å få flere. 😃

Anonymkode: 1bc55...12f

Vel, det har vært et helvete i perioder å være mor til min som mest sannsynligvis har autisme. Derfor skal jeg aldri ha flere. Livet er urettferdig 😢

Anonymkode: 2fbad...033

[AnonymBruker]

Drømte om fire barn. Var ekstremt kvalm i svangerskapene, men fikk tre (fire) barn på fire år. Mistet ene tvillingen. I dag er eldste flyttet ut, og de to yngste bor hjemme. Får masse hjelp av de og de har hatt og har stor glede av hverandre. 

Anonymkode: 969e5...c7f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, det har vært et helvete i perioder å være mor til min som mest sannsynligvis har autisme. Derfor skal jeg aldri ha flere. Livet er urettferdig 😢

Anonymkode: 2fbad...033

💔 Ønsker deg alt godt. 

Anonymkode: 1bc55...12f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, det har vært et helvete i perioder å være mor til min som mest sannsynligvis har autisme. Derfor skal jeg aldri ha flere. Livet er urettferdig 😢

Anonymkode: 2fbad...033

Hvordan merker folk autisme på så små? 

Anonymkode: 007c6...253

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

💔 Ønsker deg alt godt. 

Anonymkode: 1bc55...12f

Takk ❤️ Stygg uvane jeg har å sutre på KG. Beklager avsporing. 

Anonymkode: 2fbad...033

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Trotwood skrev:

Men hadde dere lyst på et barn til da? Og er du fornøyd med deres valg om å få flere barn? Ble det som du trodde? Utdyp gjerne! Jeg vet at det er et vanlig argument for å få flere barn, men syntes det er litt tynt i seg selv, man må jo ønske et barn for dets egen del, ikke som.et tilbehør til et annet barn. Og noen søsken kommer jo lite overens, verken som barn eller voksne. 

Personlig har det perfekte antall barn for meg alltid vært to, med noen års mellomrom. Da slipper man en lang og slitsom babytid. Man kan selvsagt ikke vite helt sikkert hvordan forholdet mellom søsknene kommer til å være, men man vet i hvert fall at barna aldri er alene i verden når de har hverandre. Så tenker jeg at man i ettertid kun kan angre på det som ikke er gjort, det er ingen som angrer på barna de har fått  Har to barn selv.

Anonymkode: 8b59e...484

[AnonymBruker]

Jeg ville hatt flere. Vi merket vår første ble ensom. Det er 3 år i mellom så ble det bedre når nr 2 kom. 

Er Tante til en som også virket ensom, men ikke etter at nr 2 kom. 

Eldste ble også flinkere til å sosialisere seg med venner, samme med han jeg er Tante til. 

Anonymkode: 007c6...253

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Her veltet nr. 2 lasset. Han har spesielle behov, mulig autisme og det ble for tøft for forholdet vårt. Vi ble skilt da nr. 2 var 4 år. Det er 2,5 år mellom barna. 

Anonymkode: 2fbad...033

Trist å høre

 

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Ønsket om søsken samt begges ønske om å gjøre alt "en gang til" siden det meste car så fantastisk første gang 😄 Men vi var helt enige da så ingen som måtte overtales. 

Anonymkode: 9e9ff...881

Vi er ikke uenige så det er ingen som må overtales her heller, vi er bare begge like usikre 🙈 Fint å høre at dere opplevde alt fantastisk - vi syntes det er ganske slitsomt og utmattende, selv om selve ungen er og alltid har vært helt magisk ❤️ og ting kan jo bli helt annerledes neste gang - og om det blir en neste gang håper jeg vi får et barn som lar oss sove litt av og til for nå har vi en alltid-våken turbounge 🙈

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har tre. Fikk flere fordi det er kjekt å være en liten flokk, og fordi vi får helt nydelige barn. For vår del var overgangen fra 0 barn til 1 barn størst. Det har gått helt fint med flere, og er på mange måter mindre arbeid siden de har mye glede og underholdning i hverandre. 
 

Jeg tror ikke det finnes noen fasit som passer for alle. Ingenting i livet kommer med garantier. Jeg drister meg likevel til et par råd: 1) del arbeidet likt, og vær rause med å gi hverandre pauser. 2) ikke få barn hvis parforholdet skranter. 

Anonymkode: 1bc55...12f

Vi er flinke til å dele og gi hverandre pauser og samarbeider veldig bra. Sånn sett burde vi ha flere barn, for vi nailer den likestilings biten 😛 Jeg som er mor har aldri opplevd at jeg føler jeg gjør mest, som jeg føler mange mødre har det sånn. Selv i babytiden så ammet jeg og pumpet så vi kunne bytte på mating. Men begge syntes allikevel det har vært en slitsom tid, med et barn som sover lite.  Og forholdet nå er fantastisk tross søvnmangel på alle, vi er veldig glad i hverandre og den familien vi har. Så tanken er mest om hva om vi ødelegger det fine vi har.

 

Ts 😁 

 

Anonymkode: 403b2...e24

[AnonymBruker]

Vi vil ikke ha flere barn, vi har ikke overskudd eller kapasitet. 

Jeg brukte flere år på å bare bli mitt gammle jeg igjen,  og vi har egentlig ett "ukomplisert" barn. Så blir dårlig bare på tanken om å måtte gå igjennom alt dette på nytt. 

Anonymkode: c1a37...1f9

[Heisenberg]

Vi har 5 i alderen 23 til 3. Å se alle sammen, min lille flokk, le sammen, krangle sammen, bry seg om hverandre, ergre seg over hverandre er det som gir meg størst glede i livet. Bare det å stå der midt i kaoset med denne gjengen rundt meg er fantastisk. Å få følge dem opp, se dem vokse og utvikle seg er det beste jeg vet. 

[Imperfectionibus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har flere enn ett barn, hvorfor valgte dere å få flere?

 

Vi har ett barn, og hun er perfekt og alt er bra. Vi syntes begge babytiden var  slitsom og er mye slitne nå med småbarn også, kvier oss til å gå gjennom det igjen og tenker kanskje det holder med en - men hadde jo alltid egentlig sett for oss å få to barn - og fint å ha søsken (kanskje) osv. Men tenk om vi får et sykt barn? Tenk om vi blir så slitne av å ha to barn at vi går fra hverandre? Men igjen, tenk om noe skjer med vårt ene barn, også er det for sent å få flere og så er vi plutselig barnløse. Det er mange rare tanker som dukker opp. Og føler det er en enorm forventing om at "selvfølgelig skal dere få flere barn". Og vi er i midten av 30åra, så klokka tikker. 

Helt sikkert andre som har hatt slike tanker - hva gjorde at dere bestemte dere for å få et barn til?

Og dere som ga dere etter ett barn, hva gjorde at dere bestemte dere for det? 

 

Anonymkode: 403b2...e24

Alltid ønsket å få mange barn.

Fikk det første når jeg var 20 og siste når jeg var 42