Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest ZetaJones
Skrevet

Hei!

Var å spurte meg etter jobb for ca. en måned siden. Dette skal i utgangspunktet være et vikariat på ca. et år. Kun tre dager i uken. Arbeidsgiveren ringte for noen dager siden og ba meg komme til samtale med noen av medarbeiderne (fordi de skulle få være med å bestemme litt hvem som skulle bli ansatt). (Denne samtalen skal være i dag.) Så nå i ettertid har jeg oppdaget at jeg er gravid, ca, 5 uker på vei. (Dette er jeg selvfølgelig lykkelig over, og gleder meg veldig!). Men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre i forhold til jobben: Skal jeg si at jeg har ombestemt meg? (Føler det blir litt dumt, siden jeg godt kan tenke meg en jobb der senere), eller skal jeg si det som det er: at jeg er gravid og bare kan jobbe der i ca. 7 måneder, men håper jeg får jobben likevel??

Dette er et svært lite sted, og jeg synes ikke det er noe kjekt å måtte fortelle det til arbeidsgiveren, før jeg forteller det til de som skal bli besteforeldre. Men jeg må jo det hvis jeg skal ta jobben. Når fortalte dere det til besteforeldrene?

Føler det ble litt dumt skrevet dette her. Er bare litt fustrert for tiden, ligger og grubler til langt på natt. Hva hadde du gjort? Samboeren min er ikke enig i at jeg forteller det til besteforeldrene, han synes det er for tidlig. Men jeg tenker at det ikke er så nøye, det er mitt tredje barn og før har jeg holdt det hemmelig i ca. 3 måneder. Da var de nesten litt fornærmet for at de ikke fikk vite det før. Kanskje jeg allerede har besvart mine egne spørmål med å få dette ned på "papiret", men blir glad for synspunkter.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg synes du kan vente med å si noe til arbeidsgiver inntil videre. Hvis du får et tilbud fra dem etter den samtalen, så kan du selvfølgelig fortelle det. Fortell da at du har oppdaget at du er gravid og er få uker på vei. Da har du vært ærlig - du gir dem muligheten til å velge om de skal ansette deg eller ikke. Lykke til!

Gjest deleted
Skrevet

Synes ikke du skal fortelle a du er gravid før du er over 12 uker.. Arbeidsgiveren har ikke krav på å vite det! Ikke vær så "naiv" å tro at det ikke kommer til å ha innvirkning på om du får jobben eller ikke..

Jeg fortalte Mamma om nyheten da jeg var 7 uker på vei. Men neste gang så skal jeg vente så lenge jeg klarer. Rett og slett for å slippe alt, har du det bra maset...

Lykke til!

Skrevet

Da jeg er selvstændig næringsdrivende synes jeg du skal være ærlig det er en lille bedrift og det koster flesk hvis du bliver syg i graviditen og de må ud og skaffe en vikar til, og ærllighed kommer man længst med, hvis du nu får jobben og de finder ud af at du viste det da du kom til samtale vil du nok få nogle måneder i helvede, måske de ønsker akkurat dig og vælger dig selvom du er gravid.

lykke til

Skrevet

Enig med Lia. Hadde det vært meg så hadde jeg ikke fortalt det. Gått på samtalen uten å sagt noe, og hadde jeg fått jobben så hadde jeg fortalt det til arbeidsgiver etter 12 uker.

Gjest ZetaJones
Skrevet

Takk for alle svar!

Har fått jobben!!

Har ikke sagt noe enda, tenkte det enda er så tidlig at jeg ikke nødvendigvis har funnet det ut selv enda. Men går rundt med forferdelig dårlig samvittighet, (men det får jeg for alt da). Jobben det er snakk om er som butikkmedarbeider, så det er ikke verdens mest innviklede jobb. Det er en del å sette seg inn i til å begynne med. Skal ha ansvar for diverse bestillinger osv.

Er det flere meninger, noen med erfaring, så blir jeg glad for det.

Hilsen meg med en liten spire i magen! :-)

Gjest ¤Humlen¤
Skrevet

Bra! Gratulerer med begge tingene :wink:

De kommer IKKE til å finne ut at du "visste" allerede om du viser litt takt :wink: , og de kan heller ikke avskedige deg.

Skrevet

det med avskedigelsen er nok at tage lidt af som ofte har man 6 måneders prøve tid og da trænger arbejdskiver ingen begrundelse til opsigelse, Så selvom personen fortæller at man er gravid i 3 måned er man ikke safe i en prøve periode.

Gjest ¤Humlen¤
Skrevet

Jo, ibland har man 3 mnd og i bland har man 6 mnd. Men jeg synes det skulle väre helt mot reglene å si opp en person fordi hun er gravid.

Man behöver ingen formell, men man må begrunne oppsigelsen til personen.

Skrevet
Man behöver ingen formell' date=' men man må begrunne oppsigelsen til personen.[/quote']

Man har særskilt vern mot oppsigelse som gravid. Det vil si at arbeidsgiver ikke kan si opp noen av den grunn i prøveperioden heller. For å si opp noen, må grunn oppgis. Og da må det dreie seg om ett eller annet brudd på reglementet eller at du ikke har skjøttet jobben din. Man skal også ha advarsel før man sies opp.

Gjest Gjesta
Skrevet

Det er dette med den samvittigheten da... :wink:

Jeg syns du burde ha spilt med åpne kort. Joda, du "burde" ikke ha visst om graviditeten, med det gjorde du faktisk, og unnlot å fortelle om den.

De trengte noen til et års vikariat, og du vet at du bare kan jobbe for dem i 7 måneder - det er jo ikke 3/4 deler av tiden en gang det...

Jeg syns ikke om sånt, jeg.

K

PS. Gratulerer så mye med den lille i magen! :blomst:

Skrevet
Enig med Lia. Hadde det vært meg så hadde jeg ikke fortalt det. Gått på samtalen uten å sagt noe' date=' og hadde jeg fått jobben så hadde jeg fortalt det til arbeidsgiver etter 12 uker.[/quote']

Jeg sa ikke at jeg ville ventet til 12 uker. Men jeg ville gått på intervjuet, og hadde jeg fått tilbudet om jobb, så ville jeg fortalt det da. Så kunne arbeidsgiver selv velge om han ville satse på meg i 7 mnd. eller om neste kandidat heller skulle få jobben. :wink:

Skrevet

Eg syns du ikkje skal fortelle før du er evt. ansatt, ikkje rett etterpå, da kan det virke som om du "lurte" de. Ta det når du evt. er i 3-4-mnd, ta kanskje en hvit løgn om at du ikkje visste det under intervju og at det tok litt tid å la det synke inn og var klar til å fortelle omgivelsene.

Gjør en god innsats i jobben og si at du vil gjerne komme tilbake etter fødsel/permisjon. Prøv å unngå å bli sykemeldt og vis deg fra dine beste sider i jobben, da vil de kanskje se på deg som en ressurs de kan ha mye nytte av i fremtiden også :)

Eg har jobba som butikkmedarbeider i ulike avdelinger og butikker både på bygda og i by'n, og der var det mange som formerte seg, ingen problemer det og så lenge arbeidsgiver er fornøyd med arbeidet de gjør, og ofte satser de videre på disse medarbeiderene. Og det å finne en ny vikar for resten av vikariatet er ikkje verdens undergang for butikken, selv ikkje på et lite sted.

Lykke til og håper du får jobben :)

Gjest ¤Humlen¤
Skrevet
Det er dette med den samvittigheten da... :wink:

Jeg syns du burde ha spilt med åpne kort. Joda, du "burde" ikke ha visst om graviditeten, med det gjorde du faktisk, og unnlot å fortelle om den.

De trengte noen til et års vikariat, og du vet at du bare kan jobbe for dem i 7 måneder - det er jo ikke 3/4 deler av tiden en gang det...

Jeg syns ikke om sånt, jeg.

K

PS. Gratulerer så mye med den lille i magen! :blomst:

HVorfor?

Så gravide kvinner skal ikke ta imot tilbud om jobb, fordi de ikke kan jobbe i löpet av ett år?

De kommer vel tilbake?

Er det ikke bare rett at de likevel skal ha mulighet til å takke ja til drömmejobben, selv om de er gravide?

Holdinger må endres ved bordet, för de kommer når ut til den "store" verden.

jeg synes det er helt feil!

Skrevet

Hadde nok gjort som deg. Du er veldig kort på vei og det er mye som kan skje. (Ikke for å være slem, men realistisk) Du trenger vel også penger, og spesielt nå.

Gratulerer med jobben!

Skrevet

Jeg synes du gjorde helt rett jeg.

Gratulerer med jobben og lillen i magen :klem:

Gjest FruE ii
Skrevet

Jeg er enig med Kverula, siden det er snakk om et vikariat med kjent varighet. Hadde det vært til en fast jobb, eller et vikariat på en mnd. med mulighet for forlengelse, synes jeg det stiller seg annerledes. (Selv om jeg personlig ikke ville takket ja til en fast jobb om jeg visste jeg var gravid, uten å informere om dette).

Men som flere har nevnt, så er vel ofte ikke en butikkmedarbeider det vanskeligste å erstatte. Verre hvis det er en jobb der det tar flere mnd. før man er operativ.

Lykke til med både jobb og baby!

Gjest ZetaJones
Skrevet

Hei!

Da jeg kom dit på det såkalte intervjuet den dagen, så hadde de allerede bestemt seg. De satte meg bare igang med opplæring med en gang, før jeg fikk tenkt meg om. Så det hele kom rett å slett så brått på at jeg ble helt forfjamset.

Jeg var sånn på gråten her en dag at jeg bare måtte fortelle det til foreldrene mine. De mente jeg bare skulle ta jobben, og ikke si noe før jeg er 12 uker på vei. Min mor arbeider med ansettelse av folk, så jeg tror at jeg kan høre på henne. De mente at ting kan skje med hvem som helst: vi blir gravide eller syke, vi brekker en arm eller et bein osv. Man er aldri garantert at en person blir i jobben ansettelsestiden ut.

(Og de sa at det er godt mulig at jobben blir lenger enn et år.)

Gjest Ikke enig
Skrevet

Jeg synes ikke du gjorde rett. Du vet at det er et vikariat på et år. Du vet også at du ikke kan jobbe mer enn 7 mnd. Da setter du dem i en vanskelig situasjon. De må da finne en annen som må læres opp osv de siste mnd. Utrolig dårlig gjort av deg!

Jeg er selv selvstendig næringsdrivende, så jeg ser det kanskje litt fra den andre siden. Det er utrolig dyrt å ha folk i arbeid.

Skrevet

der er nok mange her som aldrig har haft eget firma, men jeg er også selvstændig næringsdrivende og ville blive svært skuffe over at en ville ha taget et vikariat på 1 år og så måske kun kunne blive i 6 måneder eller mindre du ved jo ikke hvordan dit svangerskab vil forløbe.

jeg kan kun sige tillykke med frøet i maven.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...