Er det noe som hjelper mot PMS?

[AnonymBruker]

Jeg går på cerazette, eneste ppillen jeg ikke blir deprimert, får migrene, kviser, whatever av. Altså minst symptomer og mest mulig vanlig syklus.

Jeg har mensen ca hver fjerde uke. De to ukene etter mensen er jeg ON FIRE! Godt humør, masse energi og ser lyst på livet. Så kommer det halvannen/to uker med pms. Jeg blir utrolig trist, sliten, får angst, gråter av ingenting, vil bare sove, en treningsøkt føles ultratung og jeg tviler på hele livet. Det hjelper litt å vite at det er pms, men det er slitsomt når det står på. Er det noe som faktisk hjelper? Jeg vet ikke om jeg orker å ha det sånn lenger. 

Anonymkode: b1092...549

[AnonymBruker]

Det er vel noen som får antidepressiva ved alvorlig PMS. Du må snakke med legen din.

Anonymkode: 926a3...d00

[AnonymBruker]

Jeg vil virkelig ikke ha antideppresiva. Det er nok med ppillene. 

Anonymkode: b1092...549

[AnonymBruker]

Sliter med det samme. En del har effekt av antidepressiva eller stemningsstabiliserende medisiner i små doser (jeg kjente lite til pms da jeg gikk på slike typer medisiner av andre årsaker). Minipillen kan også fungere for mange, samt spiral (gjerne begge deler samtidig, jeg skulle egentlig gjøre det).

Jeg har sluttet på medisiner og er i tillegg uten prevensjon nå fordi vi prøver å få barn, og det er veldig, veldig tungt før og under mens. Det som hjelper meg er å bli kjent med kroppen og syklusen min. Anbefaler virkelig bøkene "Jentekoden" (!!) og "Gleden med skjeden". På de tyngste dagene er det eneste jeg kan gjøre å være bevisst på hvorfor jeg plutselig ikke ønsker å leve lenger, og å vite at det går over om noen dager. Det hjelper litt å vite nøyaktig hva som skjer i kroppen som gjør at alt føles tungt.

Anonymkode: 918f4...950

[Kala]

På 15.5.2020 den 23.23, AnonymBruker skrev:

Det som hjelper meg er å bli kjent med kroppen og syklusen min.

Anbefaler virkelig bøkene "Jentekoden" (!!) og "Gleden med skjeden". På de tyngste dagene er det eneste jeg kan gjøre å være bevisst på hvorfor jeg plutselig ikke ønsker å leve lenger, og å vite at det går over om noen dager. Det hjelper litt å vite nøyaktig hva som skjer i kroppen som gjør at alt føles tungt.

Anonymkode: 918f4...950

Jeg har fått påvist pmdd etter flere måneder med tracking av menssyklus. Det har vært mange aha-opplevelser underveis når jeg har påvist et mønster i hvordan jeg har det, og hvor tett knyttet det er til syklusen. Og ja, det hjelper virkelig å skjønne at problemet er hormoner, og ikke meg som er på tur. Kunne ønske jeg så denne sammenhengen tidligere, ting kunne vært lettere å bære.

Jeg har begynt å drikke mer melk. Til nå har det fjernet alle spor av menssmerter(!!!). Jeg er mind blown. Har ikke knaspret noe smertestillende under denne menstruasjonen, mot tidligere hvor jeg har vridd meg i smerter. Det verste er likevel det psykiske, og emosjonelle. Håper ting blir litt bedre med økt inntak av kalsium. Legen har også henvist meg til samtaleterapi for å lette trykket jeg opplever mellom El og mens. Det bruker å bli litt for heavy, så jeg håper jeg får time snart. Er i tanke oksen ang SSRI i 7-10 dager før mens. 

Så mitt tips er i tillegg til å drikke mer melk, registrer syklusen. jeg benytter en app hvor det er enkelt å gå inn og registrere stemning, symptomer, og når mens starter og slutter. 

[AnonymBruker]

Har ikke noe tips å komme med, men jeg kjenner meg godt igjen i dette. PMS tar fra meg all livsglede opptil to uker hver måned! Ingenting fungerer i den tiden. Jeg blir veldig deprimert, klønete, søvnløs, sint, svimmel, svett og trøtt. I tillegg blir jeg oppblåst og får diaré. Luktesansen endrer seg også, og jeg synes at alt lukter fryktelig ekkelt og stramt. Synes jeg får skikkelig dårlig kroppslukt selv også, til tross for at jeg har god hygiene. Menssmerter er jeg imidlertid ikke særlig plaget av, kun litt ubehag til tider. Jeg har sett mønsteret i noen år nå, men like fullt blir jeg overrasket hver gang, over hvor mye dette griper inn i livet mitt hver bidige periode. Og ikke minst det faktum som går opp for meg, at jeg føler meg normal kun 14 dager i måneden. Da er det ikke mye tid igjen der man føler seg normal. Antidepressiva tåler jeg ikke, så det akter jeg ikke å bruke. Men nå er jeg såpass gammel, at  overgangsalderen snart blir en realitet, så da håper jeg at dette bedrer seg noe. Så da er det bare å håpe på at man får en enkel og ukomplisert overgangsalder, da....

Anonymkode: 16934...9e5