Gjest kenneth Skrevet 26. juni 2005 #1 Skrevet 26. juni 2005 Inspirert av Det eneste jeg ikke liker, er folk som ikke tør/vil bruke dialekta si. i en annen tråd, hadde det vært artig med noen synspunkter. Med en dialekt a la Sylvia Brustads, la jeg ganske kjapt over da jeg flyttet til Oslo for 9 år siden. Jeg har ingen motforestillinger mot å si til folk hvor jeg tråkket mine barndoms sko, men blir fort lei alle sleivete kommentarer vedrørende ulike fraser jeg opprinnelig benytter. Hadde det vært snakk om en nordlandsdialekt (som for meg omfatter samtlige fylker nord for Nord-Trøndelag...), eller en annen utbredt dialekt, ville jeg neppe lagt om. Jeg legger mer vekt på hva folk sier, fremfor dialekten budskapet blir formidlet med. PS! Jeg har forresten bevart "mjølk". Det blir bare for "bærumsk" å si "melk". Fysj. Mjølk er godt!
Chiquita Skrevet 26. juni 2005 #2 Skrevet 26. juni 2005 Ja, jeg har lagt om dialekten min - selv om jeg fremdles bor her hvor jeg er oppvokst. Jeg liker ikke den dialekten jeg er oppvokst med - den er alt for "brei", og drar vi 5 mil unna skjønner "ingen" hva jeg prøver å si. Dette orket jeg ikke. Nå har jeg fremdeles noen enkelte dialektord, men jeg snakker mer "standard" (hva nå enn det er)
Gjest z Skrevet 26. juni 2005 #3 Skrevet 26. juni 2005 Jeg snakker ikke slik dialekten der jeg vokste opp er. Vanligvis snakker jeg "østlandsk" med a-endinger. Da jeg var liten snakket jeg en blanding, så det har aldri vært et bevisst valg å legge om dialekten min. Men jeg tar veldig lett etter hvordan folk snakker, og at jeg snakker østlandsk har nok mest med det å gjøre. Snakker med innslag av både østlandsk, telemarking, trønder og nordlending, så det har blitt en "vakker" blanding etterhvert.
Pimbila Skrevet 26. juni 2005 #4 Skrevet 26. juni 2005 Flyttet til Drammen for to år siden og har fortsatt trøndersken inntakt
Gjest Anonymous Skrevet 26. juni 2005 #5 Skrevet 26. juni 2005 Jeg har holdt ganske godt på dialekten min, selv om jeg har bodd her jeg bor i snart 15 år. Men enkelte ord har jeg "byttet om", og enkelte bokstaver jeg uttaler er ikke lenger så karakteristisk.
Gjest kenneth Skrevet 26. juni 2005 #6 Skrevet 26. juni 2005 Men, er det et tegn på karakterbrist at vi legger om? Hva forsaker vi?
Gjest Bellatrix Skrevet 26. juni 2005 #7 Skrevet 26. juni 2005 Jeg har lagt om. Snakker breiere enn det de gjør i Bærum. Av og til kommer det noen nordnorske ord og uttrykk også.
Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2005 #8 Skrevet 27. juni 2005 Jeg har holdt på dialekta mi så vidt jeg vet, i hvertfall. Da jeg bodde i en annen by for å studere for noen år siden "avrundet" jeg nok dialekta mi litt for å gjøre meg forstått blant medstudenter. K
Nella Skrevet 27. juni 2005 #9 Skrevet 27. juni 2005 Er jo fra Vestfold der a-endinger blir veldig naturlig for meg og har alltid snakka ganske "breit". Etter at jeg flytta så snakker jeg kanskje ikke fullt så breit mer, men ordene har jeg jo beholdt. Blir så "fint" for meg å -et endinger bak verb der jeg kan sette -a i stedet.
Gjest gjest1 Skrevet 27. juni 2005 #10 Skrevet 27. juni 2005 Da jeg var liten prøvde jeg å rulle på r-en for begge foreldrene mine er osloske. Men klarte bare å si ZZZZ så jeg hørtes ut som en bie. Så la jeg om til kristiansandsk, så ble jeg sammen med en fra mandal og begynteå si "ikkje" men ga meg med det igjen.
Gjest z Skrevet 27. juni 2005 #11 Skrevet 27. juni 2005 Men' date=' er det et tegn på karakterbrist at vi legger om? Hva forsaker vi?[/quote'] Karakterbrist? Den var drøy, må jeg si. Språket er jo dynamisk, og ikke fastsatt - min karakter er basert på helt andre ting enn språket jeg bruker til å uttrykke meg. Språket mitt påvirkes av omgivelsene mine, og det synes jeg er greit. Det er de som tviholder på dialekten, og det synes jeg også er greit, selvfølgelig. Faren er jo at vi mister mange av dialektene - og det er trist. Jeg synes det, men har jeg rett til å uttale meg når jeg ikke bruker den av dialektene mine som er i faresonen, daglig? Kanskje ikke. Når jeg diskuterer dette får jeg ofte høre at det er mitt ansvar å sørge for at dialekten min ikke dør ut. Det er sant, men det er mye ansvar å ta, og det er opptil flere områder jeg burde vært flinkere på. Jeg burde sørget for mer bidrag til "barna i Afrika", burde vært mer aktiv i hjelpearbeid her hjemme ... Språket er ikke viktig nok for meg, til at jeg velger å bruke mye energi på å snakke noe som ikke ligger helt naturlig for meg.
Gjest Varg-Menja Skrevet 27. juni 2005 #12 Skrevet 27. juni 2005 Men' date=' er det et tegn på karakterbrist at vi legger om? Hva forsaker vi?[/quote'] Nei, det er ikke en karakterbrist. (Og ja, jeg er passe lei av å høre den der jeg også...) Å moderere dialekten sin når man flytter er derimot ett tegn på at man har god språksans og er tilpasningsdyktig og omgjengelig. Mennesker som føler at dialekten deres er så viktig for personligheten deres har som regel ingen andre karaktertrekk å lene seg på.
Gjest Formosiss Skrevet 27. juni 2005 #13 Skrevet 27. juni 2005 Jeg snakker fortsatt døl, men noen av de mest inngrodde dialektutrykkene er nok litt utvannet - fordi folk på jobben (dvs. kunder) tror de har problemer med å forstå det ;-) Ellers snakker jeg "kav døl" til mamma og kjæresten, selv om sistnevnte snakker oslosk.
Gjest Catwoman Skrevet 27. juni 2005 #14 Skrevet 27. juni 2005 Jeg snakket litt breiere Drammensk/Mjøndølsk før, men nå har jeg lagt det vekk. Snakker ikke spesielt pent heller, men syns ikke Drammensk er noe fint derfor la jeg det vekk. feks. med å legge tryket andre steder. Appelsin med trykk på P. Banan med trykk på N osv. Grelandsk kommer jeg nok aldri til å begynne å snakke, syns ikke den er så pen heller selv om jeg syns det er litt bedre nå som jeg er vant til det.
Gjest Madeline Skrevet 27. juni 2005 #16 Skrevet 27. juni 2005 Ja, jeg har lagt om dialekten min. Da jeg for snart 15 år siden flyttet hit jeg bor nå hadde folk problemer med å forstå meg. Derfor modererte jeg meg en del. Ettersom årene har gått har det blitt mindre og mindre igjen av den opprinnelige dialekten. Synd egentlig.
Gjest lurven Skrevet 27. juni 2005 #17 Skrevet 27. juni 2005 ja jeg var nødt til å legge om da jeg flytta til oslo.. for i det hele tatt å kunne kommunisere med folk.. var jo ingen som forsto hva jeg sa
Diktern Skrevet 27. juni 2005 #18 Skrevet 27. juni 2005 Siden det var jeg som inspirerte deg te å starte denna trån, får jeg vel komma me et svar. Jeg mener at dialekta vår er en del av hvem vi er. Jeg synes det er synd at folk som flytter til nye steder, legger av seg dialekten sin for å bli "godtatt". Ofte er det bare vrangvilje når folk sier at de ikke "forstår". Herregud, vi lever da tross alt i samme land! Selvsagt kan det være enkelte ord man ikke skjønner, men går man inn for å forstå en med annerledes dialekt, vil man forstå det meste. Jeg har da mange andre karaktertrekk å "lene meg på", selv om jeg holder på dialekta mi!
Gjest dkjfoe Skrevet 27. juni 2005 #19 Skrevet 27. juni 2005 Har holdt på dialekten jeg "tok" siden jeg var 5 år. Blitt noe utvannet etter mye flytting, da, men grunnstrukturen er der fortsatt.
Ottine Skrevet 28. juni 2005 #20 Skrevet 28. juni 2005 Jeg har beholdt dialekta mi - brukte den også da jeg studerte på Blindern, og fikk bare positive kommentarer på det. Folk spør om igjen om det er enkelte uttrykk de ikke skjønner, det er som Diktern sier; det er da norsk - så SÅ vanskelig er det virkelig ikke å forstå andre! Jeg har kjempegodt språkøre og kan helt sikkert lett tilegne meg andre dialekter, men hvorfor i all verden skal jeg det?Jeg tror mange knoter og modererer seg fordi de ikke tør å holde på dialekta si, jeg...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå