Greit å bare ønske seg et barn?

[AnonymBruker]

Er i midten av 20 åra og har vært lenge sammen med kjæresten min.. i den siste tiden har vi snakket om det med barn... før hadde vi ikke særlig lysten på barn, men det har forandret seg litt nå... om det ble sånn kunne vi i hvertfall ønsket oss et barn og ikke noe mer enn det.

jeg er selv enebarn og synes det har gått veldig fint. Fikk mye oppmerksomhet i barne åra, mye kjærlighet og mye kjærlighet selv den dag i dag. Er det Så ille med å bare ønske seg et? Føles ut som flere skal ha minst to... og andre tre 

Anonymkode: 1e356...cdf

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det helt greit. 

Anonymkode: 80e39...06b

[Gjest Gia_]

Bedre å bare sette et barn til verden istedenfor to, når man egentlig kun har lyst på det ene ☺️ Man får de barna man vil ha og sier seg fornøyd med det tenker jeg ☺️

[Grønt blad]

Det er helt greit å bare ønske seg ett barn. Men det er også lov å endre mening seinere og plutselig ønske seg flere (eller gå motsatt vei, først ønske seg mange barn for så å synes at ett er nok).

Det man kanskje kan ha i bakhodet er at det kan bli tøft for et barn å skulle ha fullt ansvar for begge foreldrene når de blir gamle. Ja, det offentlige passer på, men som pårørende blir det ofte litt (eller glise mye) uansett.

Får man flere barn er det mer sannsynlig at man deler på det, selv om man aldri kan være sikker (f.eks. at det ene søskenet flytter til Japan eller California og uansett ikke får fulgt opp).

Jeg mener ikke at dette skal være avgjørende, men man kan ha det litt i bakhodet dersom man likevel skulle vurdere få et barn til.

[Gjest WhisperingWind]

Vi har bare en og det blir med en. Jeg hadde ikke søsken og savnet det aldri. Mannen har to søsken som han aldri har kommet overens med og ikke har kontakt med i voksen alder. 
 

Det spiller ingen rolle hva andre måtte mene og tenke om deres valg. Om dere ønsker et barn så får dere 1 barn. Nå er dere ganske unge enda og ville ikke ha barn for en stund siden så er godt mulig at dere endrer mening om antall barn når dere nærmer dere 30 eller når dere får det første barnet.

Men uansett så har enebarn det like godt som barn med søsken og omvendt. Vi har veldig romslig økonomi, vi trenger ikke en veldig stor leilighet og det er enkelt å dra på ferie med et barn.nVi passer selvsagt på at han ikke blir en bortskjemt drittunge som jeg føler mange har inntrykk av at enebarn er. Det er en myte, det kommer helt an på hvordan barmet oppdras.

Han lærte fra babystadiet at man skal dele og ta hensyn, vente i kø og at at man må vise omtanke og empati for dem rundt seg.

 

Endret 15. mai 2020 av WhisperingWind

[Sliten&kjørt52]

J e g  hadde fått helt "Fnatt", -da som nå, ved tanken på bare tanken på noe barn..!

Sikker på att han ikke "prater deg etter munnen" ..? -Seriøst..?

Kunne lett ha vært så dust jeg, -om jeg var en guttevalp. 

-Lett for han å si det du vil høre... -Og uten å være "en dårlig fyr". -Nesten heller motsatt...

Dritredd for å miste deg... ..?

-Sier hva han vet du vil høre..? Mener ikke noe gæli, -men livet er en rar dings. ... Og det skal ikke være lett..!

Hilsen ""Karsten Klok"" ...

a.

Endret 15. mai 2020 av Sliten&kjørt52

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig helt greit. Men det er tydelig at standarden er to, for det er ikke "greit" å ønske seg flere heller, det er ikke måte på hva slags kommentarer folk kommer med om det...

Anonymkode: f5b03...e76

[Thea82]

Jeg synes det må være helt opp til hvert enkelt foreldrepar å beslutte hva som passer for de. Og enig i at det også må være lov og endre mening. 

Jeg er enebarn, samboer er enebarn og vi venter nå vårt første barn. Og planen (ihvertfall min) er at det også blir et enebarn.  

[Hasselnøtter]

Klart du kan ønske deg ett barn.

Og som hun over skriver, det kan være at du ombestemmer deg og vil vurdere flere. 
Det kan også være at ett er nok, og da blir det med den ene. Du skal IKKE få flere barn enn du ønsker.

Selv har jeg tre, og elsker dynamikken i en liten flokk. Jeg har også to søsken, og har enda mer glede av dem som voksen faktisk, selv om det var fint som barn også. Det gjør noe med følelsen av tilhørighet. Men det er ikke sånn i alle familier, du er på ingen måte garantert at barna vil få et bra forhold verken som barn eller voksne. 

Jeg tror de fleste enebarn har det veldig bra, og det med at enebarn er bortskjemt er kanskje enten en myte eller noe som var mer før. Du får mye mer tid til å følge opp det ene barnet, på godt og vondt.

[AnonymBruker]

Det er greit for meg. 

Anonymkode: ab999...a88

[Clefable]

1 time siden, WhisperingWind skrev:

Vi har bare en og det blir med en. Jeg hadde ikke søsken og savnet det aldri. Mannen har to søsken som han aldri har kommet overens med og ikke har kontakt med i voksen alder. 
 

Det spiller ingen rolle hva andre måtte mene og tenke om deres valg. Om dere ønsker et barn så får dere 1 barn. Nå er dere ganske unge enda og ville ikke ha barn for en stund siden så er godt mulig at dere endrer mening om antall barn når dere nærmer dere 30 eller når dere får det første barnet.

Men uansett så har enebarn det like godt som barn med søsken og omvendt. Vi har veldig romslig økonomi, vi trenger ikke en veldig stor leilighet og det er enkelt å dra på ferie med et barn.nVi passer selvsagt på at han ikke blir en bortskjemt drittunge som jeg føler mange har inntrykk av at enebarn er. Det er en myte, det kommer helt an på hvordan barmet oppdras.

Han lærte fra babystadiet at man skal dele og ta hensyn, vente i kø og at at man må vise omtanke og empati for dem rundt seg.

 

Helt det samme her og enig i innlegget. Jeg og mannen ønsker kun ett barn. Jeg er enebarn og har alltid stortrives, mens han har en søster som han følte ødela mye av oppveksten og har så og si null kontakt med nå som voksen (annet enn når begge er hjemme på besøk samtidig). 

Det kan selvsagt hende vi forandrer mening, da vi ikke engang har fått det første barnet ennå, men planen er i alle fall å få det ene. Jeg ville i alle fall ikke fått flere barn enn det jeg ønsker.