Gjest Odense Skrevet 26. juni 2005 #1 Skrevet 26. juni 2005 Sitter her i en blandelse av sorg og håp.. Er så livredd for og miste min kjære spire (10 uker på vei).. Hadde en forferdelig opplevelse i går der jeg begynte å styrt blø på jobben, blodet bare rant igjennom buksen og nedover bena, fikk problemer med å gå. Det hele skjedde uten noe forvarsel. Fikk meg raskt hjem der jeg fikk tak i mannen min som ringte sykehuset, jeg bare visste at nå hadde det skjedd igjen,jeg mistet mitt andre foster på bare noen måneder. Jeg var knust, det hele var bare helt for jævlig, jeg bare satt og gråt, mannen min gråt, trodde virkelig at nå skulle vi klare det siden jeg snart hadde klart å komme meg til 12 uker.. Vi fikk komme til sykehuset nesten med det samme, gynekologen ville at jeg skulle få en ultralyd for og se hva som hadde gått galt. Når han fikk opp bildet på skjermen og begynte å se etter spiren, fann han et bankende hjerte! Hjertet banket, han levde!! Jeg begynte å gråte igjen, aldri i verden om jeg trodde at spiren levde etter alt blodet som hadde komt ut! Det viste seg at morkaken hadde løsnet litt og derfor hadde jeg begynt å blø, noe som kan skje og som ofte er grunnen til mange SA. Legen sa at det fortsatt ikke er noen sikkerhet for at jeg ikke får en SA iløpet av de nermeste dagene, men det er også et godt håp siden den fortsatt levde i går. Skal på ny ultralyd i morgen for å se om det er noen forandringer, enten det er positivt eller negativt. Visst morkaken har kommet på plass igjen så er det mest sannsynlig for at alt kommer til å gå bra, visst ikke så ser ikke det så bra ut for oss... Har ligget eller sittet i ro hele helgen og tenker konstant på den lille i magen, ville gjort alt for han, kjenner morskjærligheten velte over meg over et lite foster på 10 uker, kansje rart, men jeg elsker ham allerede...
søndagsengel? Skrevet 26. juni 2005 #6 Skrevet 26. juni 2005 Jeg kjenner litt til den følelsen, trodde jeg mistet da jeg var 6 uker på vei. Etter det har jeg ikke klart å slappe av og stole på at alt går bra... Nå er jeg snart 10 uker på vei, og begynner å tro litt sterkere på at spiren vil bli der inne til den er en baby,men når jeg leser det du skriver, så vet jeg jo at alt kan skje... Krysser fingrene for deg og håper den klamrer seg fast
Ann Forup Skrevet 26. juni 2005 #7 Skrevet 26. juni 2005 uf for mig her sidder jeg og gråter med dere, jeg håber inderligt at jeres lille spirre bestemmer sig for at blive, sender alle mine positive taker til jer og så får du slappe av og ikke røre en finger.
Pi@ Skrevet 26. juni 2005 #8 Skrevet 26. juni 2005 Krysser fingrene for deg og spiren. Håper alt ordner seg.
Gjest Hilsen meg Skrevet 26. juni 2005 #9 Skrevet 26. juni 2005 Hei! Jeg hadde en lignende opplevelse da jeg var 10 uker på veg. Jeg hadde også hatt en abort før (og hadde i tillegg strevd med å bli gravid), så jeg ble fryktelig redd. Heldigvis fikk jeg komme til ultralyd samme dag. Jeg ble enormt glad og lettet da jeg så det vesle hjertet som slo! Og ifølge legen jeg var hos var det svært stor sjanse for at fosteret skulle overleve når en så hjertet slå såpass langt ut i svangerskapet. Og det gjorde det - jenta mi er nesten to år nå! Blødningen fikk jeg ikke noen forklaring på, og jeg hadde heller ikke flere blødninger i løpet av svangerskapet. Jeg holdt meg i ro til jeg hadde passert 12 uker (var på jobb, men forholdt meg rolig fysisk). Deretter kunne jeg leve normalt igjen. Nå er jo ikke min historie noen garanti for deg, men det viser at det er håp. Lykke til i dagene som kommer! Jeg synes ikke det er rart at du elsker spiren allerede - har hatt det sånn jeg og, at morskjærligheten har kommet tidlig i svangerskapene.
Gjest Lompa i.i Skrevet 26. juni 2005 #11 Skrevet 26. juni 2005 Jeg kan så altfor godt forestille meg hva du føler nå.... Sender et lass med trøsteklemmer og håper inderlig at alt går bra med spiren deres.
Fibonacci Skrevet 26. juni 2005 #12 Skrevet 26. juni 2005 Håper og tror at dette går bra! :trøste: Krysser det som krysses kan for at spiren bli værende.
missluna Skrevet 26. juni 2005 #13 Skrevet 26. juni 2005 Får tårer i øynene av å lese dette. Jeg ønsker deg masse lykke til og håper virkelig at alt går bra!!
:-) anna Skrevet 26. juni 2005 #14 Skrevet 26. juni 2005 :klem2: Tenker på deg og ber en liten bønn for frøet i magen.
Skytte Skrevet 26. juni 2005 #15 Skrevet 26. juni 2005 Føler med dere og sender dere all mulig hell og lykke videre
Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2005 #18 Skrevet 27. juni 2005 Jeg håper så inderlig at det går bra... Sender dere alle mulige lykke ønskninger og gode tanker!
Siam Skrevet 27. juni 2005 #19 Skrevet 27. juni 2005 Uffameg!! Jeg får tårer i øynene. Håper virkelig det går bra. Lykke til!!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå