Foreldrestil og adhd, og de som synes adhd-barn har slappe foreldre

[AnonymBruker]

http://barnasnorge.no/alle/alle/news/details-mobile?name=den-gode-forelder

De som har barn med adhd eller andre problemer som ligner, kan misoppfattes som ettergivende foreldre som lar ungene herje ukontrollert uten grenser. Selv når de er veldig tydelige, gode, faste og omsorgsfulle, empatiske og til stede. 

Hvordan få "folk" til å forstå at man ikke må gå over til den foreldrestilen som beror på straff og hardhet med et adhd-barn, men at det faktisk er viktig å være både tydelig, men respektfull osv?

Virker som om mange tror at med adhd barn så er det oppdragelsen som har sviktet, og man må skru opp stemmen og strengheten, mens man skrur ned vennligheten og respekten. 

Blir sliten av å måtte gå i forsvar hele tiden. 

Anonymkode: 05c36...fdc

[AnonymBruker]

Det finnes mange slappe foreldre. Både foreldre med ADHD-barn og andre barn. Og så finnes det foreldre som er veldig strukturerte. Foreldre som har klare grenser. Både foreldre med ADHD-barn og andre barn. Har du truffet én ADHD-forelder, så har du truffet én ADHD-forelder. Vi er alle forskjellige. Og noen er slappe og noen er ikke. Folk synes det de synes, og tror det de tror. Du bare fortsetter å være så god forelder som du kan, og så ser de fleste det, mens sladrehøner som dikter opp hvordan ting sikkert er, gjør det uansett hva du gjør eller ikke gjør, så ikke bruk energien din på dem. Du kan uansett ikke endre dem.

---

Både fagfolk og foreldre som har fått veiledning VET at straff og hardhet ikke er løsningen for ADHD-barn. Ikke andre barn heller. De sitter fast i 70-tallet. Du og faktisk de fleste av dagens foreldrene vet bedre. Ikke gidd å argumentere med disse besservisserne. De vil ikke høre på deg uansett, og de trenger ikke å være enig med deg. De har faktisk rett på sin egen mening de også. Men du trenger ikke å bry deg om det, og du trenger ikke å forsvare deg.

Anonymkode: f6c92...bcc

[AnonymBruker]

Hva mener du med folk? Er det foreldrene selv, eller andre foreldre som "sladrer"?

Jeg er mor til 2 barn med ADHD, ene merker man ikke i det hele tatt, mens andre var en skikkelig urokråke, som krevde tett oppfølging 100% av tiden. Jeg husker jeg brukte mye tid på å bekymre meg for sladder og baksnakking om barneoppdragelse. Det gikk egentlig veldig fint, og såvidt jeg vet var det heller motsatt, folk synes jeg var "flink",  jeg var ung alenemor i tillegg så følte meg ekstra utsatt.

Jeg tror det var fordi jeg jeg valgte å være åpen om diagnose og utfordringer, helt fra starten, da jeg forsto at barnet uansett ville bli lagt merke til. Jeg var også veldig mye tilstede, deltok på treninger, bursdagsfest og slike ting.

Når det er sagt er det å være åpen et tveegget sverd. Har som sagt god et selv, men vil ikke ukritisk anbefale det til andre. Var heldig med en god og inkluderende foreldregruppe i klassen.

Tør ikke tenke på hvordan det hadde vært om situasjonen hadde vært en annen. Alle foreldre forsøkte å tilrettelegge slik at mitt barn kunne delta, selv om det innebar en ekstra voksen (meg) og noen ganger et ekstra barn (søsken)

Anonymkode: e49ca...da9

[Arkana]

Jeg tror dessverre ikke du vil få slutt på fordommer. De største "ekspertene" er alltid de som aldri har opplevd problemet på kroppen selv. Det er slitsomt å høre på "gode råd" fra folk som tror det er deres fortjeneste at barnet deres ikke utagerer/spiser all mat/sover hele natten (og dermed automatisk antar at de foreldrene som "ikke har fått det til" må ha gjort noe galt, for "det er jo bare å....."), når sannheten er at barnet sannsynligvis hadde blitt slik uansett. Prøv å ikke høre på dem og vær trygg i din rolle som forelder. Som AB over her sier trenger du ikke forsvare deg. Øv deg på å smile pent, men ignorere det de sier. De vet ikke hva som er best for ditt barn. 

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg må forsvare meg er at det er noen som er i en nær relasjon som kommer med kommentarer og meninger, og velmenende råd (som ikke virker). Det er energitappende fordi jeg vil ha en god relasjon til denne personen,men jeg er jo ikke enig. 

Hvordan klarer man å børste sånne ting av? Det er ikke sånn at barnet mitt går ubemerket hen, så jeg forventer egentlig ikke at dette blir den eneste personen som noensinne kommer til å reagere. 

Hva kan man si til de som mener at en mer gammeldags tilnærming er best? 

Anonymkode: 05c36...fdc

[jauda]

Jeg har et barn med adhd😄 

Jeg hadde ei venninde som tydeligvis IKKE likte at barnet mitt ble utredet og fikk adhd diagnose. hun "var" alltid så forståelsesfull og støttende mot oss,lite viste vi at hun gikk rundt å var skikkelig negative til oss som foreldre. Her snakker vi om skikkelig falsk dame. Plutselig en dag så smalt det helt, hun anklaget meg for å ha manipulert bup,ppt,skole og bv. Jeg hadde fått bup til å sette falsk diagnose,jeg måtte dope mitt eget barn fordi jeg ikke orket barnet,jeg ville ha medisinen selv,kjøp og salg av narko,jeg hadde gjort barnet mitt til et offer for samfunnet. Altså det var så himla mye hun anklaget meg/oss for😂 hun gikk til x svigers,x,familien min, vennekretsen min og sa så mye stygt om meg, stakkars barnet som ikke ble sett,forferdelig mor,narkoman var jeg,drev med grov omsorgssvikt,hverken skolen eller oss foreldrene så barnets behov MEN hun viste at barnet ikke hadde adhd for det hadde hun testa ut selv,hun viste hvordan JEG skulle oppdra mitt barn og at jeg ikke hadde peiling på omsorg osv.. ja hun gikk tilogmed så langt å ringte bup for å legge inn EGEN informasjon om barnet,bv ringte hun. Til slutt fikk jeg nok å ringte politiet og ba dei om å få henne til å slutte,politiet tok en tlf til henne og jammen tok hun helt av der også😂🤭  tilslutt måtte jeg ta i bruk advokat og da dro hun til barneskolen og venta på at barnet ble ferdig, hun fortalte barnet at h#n ikke hadde adhd og vi løy om diagnosen. Da tok advokaten vår grep og nå har det vært stille en stund.  Denne "venninen" min er utdannet som sykepleier. Vi er så sjokkerte av oppførselen at vi ikke har ord. Tenk at en voksen dame kan oppføre seg så sykt også spesielt når hun har den utdanningen.

Folkes, dere aner virkelig ikke hvor langt visse personer er villige til å gå for å lage kvalme og helvete. 

[Gjest Kirsebæra]

9 minutter siden, jauda skrev:

Jeg har et barn med adhd😄 

Jeg hadde ei venninde som tydeligvis IKKE likte at barnet mitt ble utredet og fikk adhd diagnose. hun "var" alltid så forståelsesfull og støttende mot oss,lite viste vi at hun gikk rundt å var skikkelig negative til oss som foreldre. Her snakker vi om skikkelig falsk dame. Plutselig en dag så smalt det helt, hun anklaget meg for å ha manipulert bup,ppt,skole og bv. Jeg hadde fått bup til å sette falsk diagnose,jeg måtte dope mitt eget barn fordi jeg ikke orket barnet,jeg ville ha medisinen selv,kjøp og salg av narko,jeg hadde gjort barnet mitt til et offer for samfunnet. Altså det var så himla mye hun anklaget meg/oss for😂 hun gikk til x svigers,x,familien min, vennekretsen min og sa så mye stygt om meg, stakkars barnet som ikke ble sett,forferdelig mor,narkoman var jeg,drev med grov omsorgssvikt,hverken skolen eller oss foreldrene så barnets behov MEN hun viste at barnet ikke hadde adhd for det hadde hun testa ut selv,hun viste hvordan JEG skulle oppdra mitt barn og at jeg ikke hadde peiling på omsorg osv.. ja hun gikk tilogmed så langt å ringte bup for å legge inn EGEN informasjon om barnet,bv ringte hun. Til slutt fikk jeg nok å ringte politiet og ba dei om å få henne til å slutte,politiet tok en tlf til henne og jammen tok hun helt av der også😂🤭  tilslutt måtte jeg ta i bruk advokat og da dro hun til barneskolen og venta på at barnet ble ferdig, hun fortalte barnet at h#n ikke hadde adhd og vi løy om diagnosen. Da tok advokaten vår grep og nå har det vært stille en stund.  Denne "venninen" min er utdannet som sykepleier. Vi er så sjokkerte av oppførselen at vi ikke har ord. Tenk at en voksen dame kan oppføre seg så sykt også spesielt når hun har den utdanningen.

Folkes, dere aner virkelig ikke hvor langt visse personer er villige til å gå for å lage kvalme og helvete. 

Særlig....ingen gjør sånt. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Kirsebæra skrev:

Særlig....ingen gjør sånt. 

Da skulle du bare visst hvor mange syke folk det er der ute desverre. 

Jeg har en sønn som har adhd. Eneste jeg har hørt noe "negativt" fra er en venninne som mener han har det pga jeg har gitt han feil oppdragelse. Ironisk nok har ikke hun barn, men er verdensmester i hvordan man oppdrar barn. 

Sønnen min er ikke så veldig hardt rammet og vi har fått flere meldinger om hvor høflig og veloppdragen han er. De jeg har fortalt det til tror ikke på at han har adhd, men det handler nok mye om stigmatisering av barn med Adhd. Ikke alle er utagerende. 

Anonymkode: f1e37...18f

[AnonymBruker]

Selv har jeg en nå voksen sønn med diagnose innenfor autisme spekteret. Han fikk diagnosen sent i tenårene, og frem til det så var det selvsagt foreldrenes feil at han ikke var som alle andre. Min måte å håndtere det på er å ikke gidde å gå inn i diskusjon med folk. Tenker bare at de ikke har peiling på hva de prater om. Jeg orker ikke lekse opp og ned i mente eller bli lei meg engang. Bare svarer noe ala "takk for rådene men vi får allerede gode råd på hapu"/abup whatever". 

Anonymkode: 331ce...6a4

[jauda]

2 timer siden, Kirsebæra skrev:

Særlig....ingen gjør sånt. 

Du får velge å tro på det eller ikke😀👍

[AnonymBruker]

Barn med adhd eller ikke adhd har like mange ulike typer foreldre. 
alle barn er ulike, og ingen barn skal behandles likt. Noen trenger mye grenser og veiledning, mens andre trenger mindre. Å irettesette et barn som sliter med impulskontroll og indre uro Hele tiden blir ufattelig tungt for barnet. De mister selvtilliten og får en lav selvoppfattelse. 
målet med barneoppdragelse er å bygge barnet opp og ruste det til voksenlivet, det innebærer kjærlighet, trygghet, forutsigbarhet, grenser, glede, lekenhet og krav. 
hvordan en velger å komme i mål er ulikt. 
de som ikke har barn Selv med adhd mangler ofte kunnskap om hva adhd er.. og hvilken utfordringer det kan være. 

Anonymkode: 72861...070

[AnonymBruker]

Takk for svar! Skal virkelig huske på svarene deres, de hjalp utrolig. 

Anonymkode: 05c36...fdc

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at jeg må forsvare meg er at det er noen som er i en nær relasjon som kommer med kommentarer og meninger, og velmenende råd (som ikke virker). Det er energitappende fordi jeg vil ha en god relasjon til denne personen,men jeg er jo ikke enig. 

Hvordan klarer man å børste sånne ting av? Det er ikke sånn at barnet mitt går ubemerket hen, så jeg forventer egentlig ikke at dette blir den eneste personen som noensinne kommer til å reagere. 

Hva kan man si til de som mener at en mer gammeldags tilnærming er best? 

Anonymkode: 05c36...fdc

Da henviser du til råd fra PPT, BUPA, HABU og påpeker at deres råd er de rådene du følger i forbindelse med ditt barns diagnose.

Anonymkode: 71383...c2c

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at jeg må forsvare meg er at det er noen som er i en nær relasjon som kommer med kommentarer og meninger, og velmenende råd (som ikke virker). Det er energitappende fordi jeg vil ha en god relasjon til denne personen,men jeg er jo ikke enig. 

Hvordan klarer man å børste sånne ting av? Det er ikke sånn at barnet mitt går ubemerket hen, så jeg forventer egentlig ikke at dette blir den eneste personen som noensinne kommer til å reagere. 

Hva kan man si til de som mener at en mer gammeldags tilnærming er best? 

Anonymkode: 05c36...fdc

Slektning: "Bla, bla, bla"

Deg: "Takk for meningen din"

Slektning: "Men hører du ikke hva jeg sier?? BLA BLA BLA BLA BLA???"

Deg: "Jo, takk for din input. Jeg hørte deg"

Slektning: "Men så hør på meg da!! BLA BLA BLA BLA BLA!!"

Deg: "Jeg hørte deg første gangen som sagt, så du trenger ikke å si det flere ganger."

Slektning: "BLA BLA BLA OMG BLA BLA BLA!!!"

Deg: "Oj, nå må jeg stikke, jeg har en avtale. Det var hyggelig å prate med deg. Ha en fin dag 😊"

Anonymkode: f6c92...bcc

[AnonymBruker]

På 13.5.2020 den 10.47, AnonymBruker skrev:

http://barnasnorge.no/alle/alle/news/details-mobile?name=den-gode-forelder

De som har barn med adhd eller andre problemer som ligner, kan misoppfattes som ettergivende foreldre som lar ungene herje ukontrollert uten grenser. Selv når de er veldig tydelige, gode, faste og omsorgsfulle, empatiske og til stede. 

Hvordan få "folk" til å forstå at man ikke må gå over til den foreldrestilen som beror på straff og hardhet med et adhd-barn, men at det faktisk er viktig å være både tydelig, men respektfull osv?

Virker som om mange tror at med adhd barn så er det oppdragelsen som har sviktet, og man må skru opp stemmen og strengheten, mens man skrur ned vennligheten og respekten. 

Blir sliten av å måtte gå i forsvar hele tiden. 

Anonymkode: 05c36...fdc

For folk som ikke er i samme sko ikke ser eller vil forstå hvordan det er!

Anonymkode: 8cfd0...670