Hvordan orker folk å ha barn?

[AnonymBruker]

Hvordan orker folk å ha barn? Jeg har alltid vekslet i mellom at jeg vil ha barn og ikke vil. Og jeg vet ikke. Jeg er kjempe glad i barn og barn liker meg osv, tar godt vare på de når jeg er med veninner som har barn, men jeg er dønn utslitt etter la oss si 6 timer? er dønn utslitt fysisk og mentalt, gleder meg bare til å legge meg på sofaen og gjøre det jeg vil.

hvordan orker noen å ha det sånn hele tiden? Og tanken på at de skal ha det sånn her i maaange mange år fremover?

 

Anonymkode: 5b7a2...308

[AnonymBruker]

Hvis du får deg barn, så kommer du til å forstå det  Og det ser litt annerledes ut enn det er.

Anonymkode: a433a...41d

[AnonymBruker]

Det er noe helt annet når det er din egen. 

Anonymkode: 873c0...582

[AnonymBruker]

Vel, man er jo ufattelig glad i dem da. Også er det ikke bare slit, det er mye moro også. Dessuten oppleves egentid når man har det nå som en helt utrolig deilig luksus 😅 Nyter det på en helt annen måte nå enn før barn, og det lader batteriene skikkelig. Har en god partner som tar sin del, og også familie som er glad i barnebarna og stiller opp. Det hjelper selvfølgelig. 

Anonymkode: aba4f...0cc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du får deg barn, så kommer du til å forstå det  Og det ser litt annerledes ut enn det er.

Anonymkode: a433a...41d

Mange angrer (ikke på barna, men at de valgte livet med barn), og da er det jo for sent. Stor sjanse å ta.

Anonymkode: 4aeda...396

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe helt annet når det er din egen. 

Anonymkode: 873c0...582

Hvordan er det det? Det er jo nesten værre. De skriker og gråter hele tiden og trenger alltid å gjøre et eller annet. 
ts.

Anonymkode: 5b7a2...308

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vel, man er jo ufattelig glad i dem da. Også er det ikke bare slit, det er mye moro også. Dessuten oppleves egentid når man har det nå som en helt utrolig deilig luksus 😅 Nyter det på en helt annen måte nå enn før barn, og det lader batteriene skikkelig. Har en god partner som tar sin del, og også familie som er glad i barnebarna og stiller opp. Det hjelper selvfølgelig. 

Anonymkode: aba4f...0cc

Ja jeg vet jeg hadde blitt ufattelig glad i barnet mitt om jeg hadde fått en, hadde gjort alt en mor skal gjøre osv... men jeg vet ikke hva jeg vil 😂 bare fikk den tanken i dag etter å ha vært med veninne og barnet i noen timer. Er så sliten😂

Anonymkode: 5b7a2...308

[SinfulBby]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan orker folk å ha barn? Jeg har alltid vekslet i mellom at jeg vil ha barn og ikke vil. Og jeg vet ikke. Jeg er kjempe glad i barn og barn liker meg osv, tar godt vare på de når jeg er med veninner som har barn, men jeg er dønn utslitt etter la oss si 6 timer? er dønn utslitt fysisk og mentalt, gleder meg bare til å legge meg på sofaen og gjøre det jeg vil.

hvordan orker noen å ha det sånn hele tiden? Og tanken på at de skal ha det sånn her i maaange mange år fremover?

 

Anonymkode: 5b7a2...308

Så bra du innser kapasiteten din nå før du setter barn til verden!! Ikke alle er skapt for å ha barn

[AnonymBruker]

Du blir meir engasjert når det er ditt barn.

Det er faktisk slitsomt, stemmer det. Så folk bør tenkja seg nøye om før dei veljer å få barn. Personlig syntest eg det var heilt overkommelig, no er barnet snart 17 månader og sover meir. Ting blir lettare og lettare.

Anonymkode: ee5b5...43d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du blir meir engasjert når det er ditt barn.

Det er faktisk slitsomt, stemmer det. Så folk bør tenkja seg nøye om før dei veljer å få barn. Personlig syntest eg det var heilt overkommelig, no er barnet snart 17 månader og sover meir. Ting blir lettare og lettare.

Anonymkode: ee5b5...43d

Famous last words. 😂 Du er på ingen måte i mål. For min del var 2-3 langt mer slitsomt enn babytiden. 

Anonymkode: 4472a...8ca

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan er det det? Det er jo nesten værre. De skriker og gråter hele tiden og trenger alltid å gjøre et eller annet. 
ts.

Anonymkode: 5b7a2...308

Mitt barn skriker bare når det har behov for noko. Skriker ikkje ellers, ganske blid stort sett faktisk. Skriker når det er våt bleie, sulten, trøtt, vondt.

Ja det er alltid noko å gjera når man har barn. Om ungen sover sånn ca greitt, så kan du få noen timar for deg sjølv om kvelden. Har du ein unge som ikkje sover så får du ikkje tid til deg sjølv før den fasen er over.

Anonymkode: ee5b5...43d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan orker folk å ha barn? Jeg har alltid vekslet i mellom at jeg vil ha barn og ikke vil. Og jeg vet ikke. Jeg er kjempe glad i barn og barn liker meg osv, tar godt vare på de når jeg er med veninner som har barn, men jeg er dønn utslitt etter la oss si 6 timer? er dønn utslitt fysisk og mentalt, gleder meg bare til å legge meg på sofaen og gjøre det jeg vil.

hvordan orker noen å ha det sånn hele tiden? Og tanken på at de skal ha det sånn her i maaange mange år fremover?

 

Anonymkode: 5b7a2...308

Helt enig!!!!  Du må sette eget liv på pause i minimum 18 år, akseptere at du blir sliten både fysisk og mentalt, som kvinne må man  akseptere at kroppen aldri blir den samme (uten en god kirurg i bakhånd i hvertfall) og vinke farvel til karriere og lønnsstigning i ca 90% av alle yrker. Det tærer på forhold og økonomi. Takk, men nei takk.

Anonymkode: 7bb87...0d3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Famous last words. 😂 Du er på ingen måte i mål. For min del var 2-3 langt mer slitsomt enn babytiden. 

Anonymkode: 4472a...8ca

Min er 18, og kan skrive under på at det ikke bare blir enklere og enklere! 😄 Det går i bølger gitt, men jeg hadde aldri gjort det om hvis det var mulig å skru tiden tilbake, selv om det har vært slitsomt har det vært en overvekt av glede og kjærlighet, stolthet og andre følelser jeg ikke visste eksisterete før jeg fikk barn.

Anonymkode: a433a...41d

[Rant]

Enig. 

[AnonymBruker]

Man kan velge å oppdra dem. Barna til mange av vennene mine er sånne man max orker i en time. Peller på ting, ødelegger ting, griser med mat, roter, skriker, hoier, fikler på ting de har fått beskjed om å holde seg unna... grøss.

 

 

Anonymkode: fd858...70d

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt barn skriker bare når det har behov for noko. Skriker ikkje ellers, ganske blid stort sett faktisk. Skriker når det er våt bleie, sulten, trøtt, vondt.

Ja det er alltid noko å gjera når man har barn. Om ungen sover sånn ca greitt, så kan du få noen timar for deg sjølv om kvelden. Har du ein unge som ikkje sover så får du ikkje tid til deg sjølv før den fasen er over.

Anonymkode: ee5b5...43d

Men kunne du tenkt deg å fått en til? 
Jeg er bare 26 år, men er det rart av meg å føle at den «biologiske» klokka går? Veninnene mine fikk barn når de var 24 osv. Lurer på om jeg noen gang vil vite om jeg vil eller ikle vil ha barn. Er redd for å angre når jeg er gammel, men også redd for å synes at det er for tungt og masete også.

ts.

Anonymkode: 5b7a2...308

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det det? Det er jo nesten værre. De skriker og gråter hele tiden og trenger alltid å gjøre et eller annet. 
ts.

Anonymkode: 5b7a2...308

De gjør ikke det hele tiden. Da hadde det klikket for noen og enhver. 

Anonymkode: aba4f...0cc

[AnonymBruker]

For meg er det mer emosjonelt slitsomt enn fysisk altså. Men jeg har alltid fungert på lite søvn. Spedbarnstiden var hard med kolikk og en veldig urolig baby - så babytiden og småbarnsperioden var slitsom, men på en helt annen måte enn nå som datteren er 10 år. Etter det jeg synes så er småbarn en "piece of cake" (satt på spissen) enn disse pre-teen åra datteren min befinner seg i.

Nå er jeg gravid igjen, og vet det blir hardt. Men jeg "orker" å ha barn, fordi de gode tingene ved det overskygger det slitsomme. 😊 Men jeg synes flere skulle vært like reflektert som deg, TS!

Anonymkode: 08509...8f1

[Gjest RødeFare]

Du blir vant til et annet tempo, og så får du rutine så du lar deg ikke stresse eller vippe av pinnen av litt trass. 
 

Jeg synes folk er utrolig dramatiske i sin beskrivelse av det å få barn. Ja, det krever selvsagt sitt, men det stemmer ikke at man må «sette sitt eget liv på pause i 18 år». Det stemmer ikke at man aldri har egentid, eller at man aldri kan gjøre noe selv. Det krever mer planlegging og det er mindre rom til å være spontan, men man kan fint dra på konsert/kino/whatever innimellom. Og man kan ha egne hobbyer og trene også, så lenge man tilpasser hverdagen.

Mitt absolutt beste råd er å få barn med noen som er inneforstått med å dele arbeidet likt. Type: når barnet roper går dere annenhver gang. Og så er dere rause med hverandre og gir hverandre pauser, bytter på å sove lenge eller ta seg en tur ut i helgene etc.  To friske mennesker som tar seg av ett friskt barn er en helt overkommelig oppgave, så lenge ikke arbeidet er urimelig fordelt.

Til sist vil jeg si at det å få barn har vært noe av det største i livet mitt. Egne barn er jo ikke bare «barn», men mennesker du elsker høyt og vil dele livet ditt med. De er morsomme, gøyale og jeg gleder meg til alt vi skal finne på sammen de neste årene!

Hilsen 3-barnsmamma.

PS: Så fremt du har greie utsikter til inntekt, og en bra partner å få barn med, er du i en helt glitrende alder å få barn på TS. Lykke til!

[Gjest Chroma]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe helt annet når det er din egen. 

Anonymkode: 873c0...582

Dette. Og det man får igjen for det gjør det verdt det. Det er slitsomt og noen dager ser man bare frem til leggetid, men det er allikevel verdt det.