Noen barnehagefolk her?

[AnonymBruker]

Har noen litt kinkige situasjoner om dagen. Jobber i en barnehage. Jeg har ansvar for et barn der mor også er ansatt i barnehagen, men på en annen avdeling. 
hun følger med konstant på barnet sitt, og går i strupen på oss om vi gjør noe hun er uenig i. 
jeg tenker.. fint med innspill, og fint at hun sier fra hvis det er noe, bare slik kan vi bli bedre. Samtidig er ikke hun mor når hun er på jobb, da er hun ansatt og hun er på jobb. Og da må hun stole på at vi gjør jobben vår. 

hennes barn kan ikke ha særbehandling av at det kommer voksne fra andre avd. og Våker over henne. 
i tillegg må hun være bevisst hvilken hatt hun har på seg når hun er på jobb. 
 

er det noen andre som har noen tanker om dette? Eller er det bare jeg som kjenner på det. 

 

Anonymkode: d6a04...10b

[AnonymBruker]

Ja, noen foreldre er sånn. Man må bare svare best man kan, og ellers ikke la det styre hele jobbdagen. Man møter irriterende mennesker i alle faser av livet, og overalt, og et godt tips er å lære seg å takle slike mennesker. Det beste er bare å ikke la det gå utover egen innsats, tenk heller på at barnet hennes er din prioritet.

Anonymkode: 8b9b6...5fb

[AnonymBruker]

Jobber du som pedagog på avdelingen? I såfall ville jeg nok tatt det opp med denne ansatte og legge det frem at det er det beste for barnet å bli behandlet på lik måte som de andre barna. 

Anonymkode: 4daaa...528

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobber du som pedagog på avdelingen? I såfall ville jeg nok tatt det opp med denne ansatte og legge det frem at det er det beste for barnet å bli behandlet på lik måte som de andre barna. 

Anonymkode: 4daaa...528

Ja, det hadde vært det beste. Og det kan være at en av oss vil si fra etterhvert. Men i en hektisk hverdag er det ikke alltid vi ser alt, får med oss alt, og det er alltid situasjoner vi kan gjøre annerledes. Så det hun sier er jo riktig. Men hun snakker fra Mammahjertet og ikke som en ansatt. Hun er faktisk på jobb. 

Anonymkode: d6a04...10b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, noen foreldre er sånn. Man må bare svare best man kan, og ellers ikke la det styre hele jobbdagen. Man møter irriterende mennesker i alle faser av livet, og overalt, og et godt tips er å lære seg å takle slike mennesker. Det beste er bare å ikke la det gå utover egen innsats, tenk heller på at barnet hennes er din prioritet.

Anonymkode: 8b9b6...5fb

Enig i det du skriver. Dette er ikke ei enkel dame.. må bare håndtere det 

Anonymkode: d6a04...10b

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt det opp med sjefen i barnehagen. Den ansatte må få vite om det. Det er nok lettest hvis det går via sjefen.

Anonymkode: 6290e...02d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde tatt det opp med sjefen i barnehagen. Den ansatte må få vite om det. Det er nok lettest hvis det går via sjefen.

Anonymkode: 6290e...02d

Skal se det an hvordan det utvikler seg. Liker ikke klage, men blir der verre så må jeg 

Anonymkode: d6a04...10b

[AnonymBruker]

Jeg syns det kommer litt an på hva slags ting mor kommenterer. Jeg har opplevd å se mitt eget barn gå rundt våt etter å ha tisset på seg uten at noen gjorde noe. Har også opplevd min rødhårede sønn veldig solbrent (blemmer) og samme sønnen min med hvite kinn i minusgrader (flere ganger).. da har jeg sagt fra og ped.leder likte IKKE at jeg blandet meg. Men han har svært sart hud og hun gjorde åpenbart ikke jobben sin. Hvis det var noe jeg hadde lyst å kommentere, så tenkte jeg "hadde jeg gitt beskjed hvis det var et av de andre barna?" Hvis svaret var ja, så hadde jeg tatt det opp (på en ok måte). Var svaret nei så har jeg droppet det.

Jeg har hatt alle mine 4 barn i samme barnehage som jeg jobber i, og stort sett har det gått helt fint. 

Jeg har også barn av kollegaer på min avdeling,  og jeg håper virkelig de sier fra hvis noe ikke er greit. Både med eget barn og andres barn.

Anonymkode: 4edd8...337

[AnonymBruker]

Eg ville tatt det opp med styrar. Er sjølv pedagog og har barn på anna avdeling. Det vi har gjort er å ha personalbarn strategi, til og med ute på landet her. Det er jo ikkje så mange barnehagar å ha våre barn i, ingen av oss vil kjøra kjempelangt kvar dag. Det er heller ikkje supert for barna med mange timar i bilen. Synest eigentlig det ikkje er innafor å ha eigne barn her, men det måtte bli sånn for å få logistikken til å gå opp. Det har heldigvis fungert fint her, ikkje berre eg som synest det.

Det som er stadfesta i vår personalbarnstrategi er at personale med barn har ikkje lov til å blanda seg i praksisen til den andre avdelinga der og då, men heller tar det opp seinare (med mindre det er veldig graverande ting, eller fare for liv og helsa). Man skal ikkje blanda seg unødvendig. Kva gjer ho eigentlig på avdelinga til sitt eiget barn? Det er naturlig å ha ein grunn til å gå inn dit. All tid ho bruker på sitt barn blir tatt frå andre barn som ho arbeider direkte med på si avdeling, det er ikkje greitt.

Skal seiast at eg synest avdelinga som har mitt barn gjer ein fantastisk jobb og er 100% trygg på at dei kan ta vare på ho. Føler ikkje eit behov for å skjekke kva dei driver med. Kan det væra noko å bygga på? Er det noko ho er utrygg på?

Anonymkode: daacc...53c