Når far til barnet dør av overdose

[AnonymBruker]

Fra jeg ble gravid så kom hans verste sider frem og det var et sant helvette. Noen av punktene som dramaet omhandler er utroskap, rus, svindel av mer enn tre parter, etc. Rusen nektet han for, for alt det var verdt. Det var alltid noen andre som hadde gjort noe, han var bare tilstedet, noen løy om bruken hans kun pga de var sinte på han, osv. Så jeg hadde aldri noe annet enn beskyldninger og rykter når jeg prøvde å stoppe samvær. Han var for god på papiret, for flink til å skjule alt annet. 

Lang historie kort så får jeg vite at han ikke har dukket opp på jobb og funnet hjemme. Han overlevde ikke. 

Familien hans har alltid trodd på han og trodd det verste om meg. Ei svigermor som jobbet hardt for å få meg fjernet og en svigerfar som ikke gjorde noe for å hjelpe. Besteforeldre som mente jeg holdt han borte fra å besøke de, selv om jeg var den som besøkte de mest av oss. 

Barnet er bare 2 år og familien består av skjult drama og passiv aggressive hele tiden. Moren har vært veldig med på å gjøre barnefar til den han var. Moren er selv litt for glad i alkohol og bruker en hver unnskyldning for å drikke seg full. Hun stopper ikke å drikke før hun gråter og må legges eller sovner sittende. Hun holder sin faste dagjobb 100% likevel, så alt dette er jo bak fasaden. 

Skal jeg svelge kameler for å la barnet beholde kontakten med denne familien? 

Anonymkode: e1678...d44

[AnonymBruker]

Nei, benytt anledningen til å komme deg bort. 

Anonymkode: eda65...51e

[AnonymBruker]

Jeg hadde kuttet ut svigerfamilien, de tilfører hverken deg eller barnet noe bra. Hvis de skjerper seg og innrømmer at sønnen ikke var noen gullgutt og dropper flaska selv så kan du revurdere. Ser ingen grunn til å kjempe for noen kontakt der. 

Anonymkode: d5bc7...5bc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde kuttet ut svigerfamilien, de tilfører hverken deg eller barnet noe bra. Hvis de skjerper seg og innrømmer at sønnen ikke var noen gullgutt og dropper flaska selv så kan du revurdere. Ser ingen grunn til å kjempe for noen kontakt der. 

Anonymkode: d5bc7...5bc

Enig. Hold ungen unna dem. 

Anonymkode: 102be...52c

[Gjest WhisperingWind]

Løp motsatt vei. 

[AnonymBruker]

Jeg kunne vært barnet her. Nå er ikke min far død, men det var mye trøbbel med diverse (også rus) og min farmor likte ikke mamma og kritiserte henne hele tiden. Pappa så hun aldri noe feil med. Akkurat dette fikk ikke jeg så mye med meg som barn da jeg ble godt skjermet, men fikk vite det da jeg ble eldre hvor ille det faktisk var. Jeg så min farmor jevnt og trutt hele oppveksten og for meg var hun en god besteforelder. Så det er vel det du må spørre deg om, er de gode trygge besteforeldre og vil barnet kunne ha glede av det? Hvis ja, så ville jeg svelget kameler slik min mor gjorde. Hvis ikke, ville jeg satt premisser for kontakten, feks at de besøker dere når de er invitert. Når barnet blir eldre kan det velge kontakten selv. 

Anonymkode: 39add...4d0

[AnonymBruker]

Hadde ikke kjempet for å beholde kontakten med sånne mennesker. Hva godt kan de egentlig tilføye barnets liv? 

Anonymkode: 8ea09...417

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne vært barnet her. Nå er ikke min far død, men det var mye trøbbel med diverse (også rus) og min farmor likte ikke mamma og kritiserte henne hele tiden. Pappa så hun aldri noe feil med. Akkurat dette fikk ikke jeg så mye med meg som barn da jeg ble godt skjermet, men fikk vite det da jeg ble eldre hvor ille det faktisk var. Jeg så min farmor jevnt og trutt hele oppveksten og for meg var hun en god besteforelder. Så det er vel det du må spørre deg om, er de gode trygge besteforeldre og vil barnet kunne ha glede av det? Hvis ja, så ville jeg svelget kameler slik min mor gjorde. Hvis ikke, ville jeg satt premisser for kontakten, feks at de besøker dere når de er invitert. Når barnet blir eldre kan det velge kontakten selv. 

Anonymkode: 39add...4d0

Enig i dette. 

Anonymkode: 977ea...553

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, benytt anledningen til å komme deg bort. 

Anonymkode: eda65...51e

Jeg har kommet meg bort, selv har jeg ikke pratet med de siden barnet var 9 mnd. Nå ringer de i hytt og pine og mener de har rett på å ha kontakt med barnet. Bare kjenner at det går veldig utover psyken min, for de har aldri vært hyggelige mot meg på noen måte. 

Anonymkode: e1678...d44

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde kuttet ut svigerfamilien, de tilfører hverken deg eller barnet noe bra. Hvis de skjerper seg og innrømmer at sønnen ikke var noen gullgutt og dropper flaska selv så kan du revurdere. Ser ingen grunn til å kjempe for noen kontakt der. 

Anonymkode: d5bc7...5bc

Moren mener at hun ikke har noen problemer. De menner at jeg er hårsår og prippen på denne drikkingen. Så på siste ferien jeg var med de mens jeg gikk gravid så snakket de om at de skulle drikke så fort jeg dro. For i følge de så tåler ikke jeg at noen koser seg med alkohol. Altså. De skulle vøre på hytten en uke og svoger kommer med 3 poser fulle av polvarer. Samtidig har svigermor minst 3 poser med samme antall flasker der selv. Alt av julefeiringen så har det vært press på shotting og drikking. Svigerinne i familien der mente at det ikke var farlig å drikke litt gjennom sitt svangerskap.

Så alle er jo like ille og alle mener at jeg overdriver, er prippen og ser problemer de ikke har. 

Anonymkode: e1678...d44

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne vært barnet her. Nå er ikke min far død, men det var mye trøbbel med diverse (også rus) og min farmor likte ikke mamma og kritiserte henne hele tiden. Pappa så hun aldri noe feil med. Akkurat dette fikk ikke jeg så mye med meg som barn da jeg ble godt skjermet, men fikk vite det da jeg ble eldre hvor ille det faktisk var. Jeg så min farmor jevnt og trutt hele oppveksten og for meg var hun en god besteforelder. Så det er vel det du må spørre deg om, er de gode trygge besteforeldre og vil barnet kunne ha glede av det? Hvis ja, så ville jeg svelget kameler slik min mor gjorde. Hvis ikke, ville jeg satt premisser for kontakten, feks at de besøker dere når de er invitert. Når barnet blir eldre kan det velge kontakten selv. 

Anonymkode: 39add...4d0

Jeg vet ikke om de egentlig er så gode og trygge. Moren til barnefar stakk for å bo med kjæresten sin før sønnen ble 16 fordi det var det hun ønsket. Så en 15 og en 19 åring bodde alene i leilighet i byen. Det var da sønnen begynte denne festingen. Det er flere lignende historier hvor mor ikke tåler at barna krangler (barnehage alder) og tar seg en lang gåtur så de må være alene hjemme og ordne opp selv. 

Hvor trygg er hun som omsorgsperson da?

Anonymkode: e1678...d44

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gidda. 

Anonymkode: 94257...84b

[AnonymBruker]

Selv tenkte jeg å vente til barnet er stor nok til å styre kontakten selv. Så blir jeg redd for at barnet skal føle at jeg ikke fulgte opp denne siden av familien. På en annen side føles det som om jeg beskytter ved å holde tilbake på de. Hvert fall til barnet kan fortelle hvordan ting er vært der og ringe meg ved behov. 

Har erfart litt diverse fra før barnet var 9 mnd som gjør meg skeptisk til de. Blant annet en gang de passet for meg, fra morgen til kveld da barnet var 8 mnd. Da jeg kom så merket jeg rimelig fort at barnet var sulten. De hadde helt tydelig gitt altfor lite mat gjennom hele dagen. De hadde stoppet etter en porsjon, selv om barnet hadde slukt maten og vist tegn til å være mer sulten. Så hadde det gått 3 hele timer før samme porsjon hadde gått unna like fort, uten at noen av de ga barnet mer mat. Så da jeg kom dit ga jeg to fulle porsjoner og melk. Jeg leverte ikke barnet der igjen. 

Da barnet var kun noen mnd gammel ville farmor så gjerne mate med flaske. Forklarte henne hvordan, men hun fikk ikke til riktig grep. Gikk rundt i stuen og var overrasket over hvor ille barnet gråt og forsto ikke hvordan hun kunne roe det ned. 

Anonymkode: e1678...d44

[AnonymBruker]

Skal sies at da far hadde samvær, hadde jeg en side å skrive om hver eneste gang. Med manglende oppfølging av sykdom, ikke gitt medisiner, ikke dratt til lege, ikke klær som passer, møter aldri til avtalt tid, etc. Barnet maste likevel mye etter pappa og var glad da pappa kom. 

Anonymkode: e1678...d44

[Julie]

Dette høres ikke ut til å være ressurspersoner hverken for deg eller barnet. Høres ut til å ha nok med seg selv,om en kan si det? Grei kjøreregel å ikke bruke tid på eller investere i personer som gir deg mer bekymring og uro enn positive vibber, uavhengig av om det er familie eller ikke. Kall det gjerne kynisk. Vi har alle ansvar for våre liv og kan heldigvis selv velge hvem vi ønsker skal ta del i det. 

[AnonymBruker]

Jeg er delt i mitt syn. Men, jeg ville uansett aldri latt de hatt barnet alene, kun sammen med deg. Om de da er ufine mot deg i den tiden, ville jeg ikke gjentatt dette.

Her i huset har barnefar sin familie aldri alenetid med barnet vårt, rett og slett pga tidligere barneoppdragelse som resulterte i barnevern og omsorgsovertagelse. Vi syns dog at familie er viktig så de får treffe barnet og ha samvær med barnet sammen med far, selv om far egentlig ikke liker sin egen familie. 
I en periode kranglet de med barnefar og de beklaget seg til meg, da ga jeg klar beskjed om at de måtte respektere sønnen sin om de skulle ha kontakt med barnebarnet da det var hans familie og hans ansvar å ha samvær der. Etter dette har de vært snillere med sønnen sin og behandlet han bedre. Barnet vårt får ikke være alene med sine besteforeldre der før det er stort nok til å kunne fortelle hva som skjer der og klare seg til en viss grad selv. Og da snakker vi om at de ikke får ha det alene en time en gang.

Anonymkode: 34943...b05

[mammahjarte]

Ville vurdert om det var noko barnet kunne hatt glede av med deg til stades. Ikkje for å gjera voksenpersonar nøgd. Basert på det du skriver så hadde eg sikkert ikkje orka.

[AnonymBruker]

Hold deg unna. De tilfører ingen noe godt. Og den belastningen det blir psykisk for deg kan fort gå utover barnet. 

Anonymkode: 828e4...4f0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kommet meg bort, selv har jeg ikke pratet med de siden barnet var 9 mnd. Nå ringer de i hytt og pine og mener de har rett på å ha kontakt med barnet. Bare kjenner at det går veldig utover psyken min, for de har aldri vært hyggelige mot meg på noen måte. 

Anonymkode: e1678...d44

Ta kontakt med barnevernet eller annen instans for støtte. Kutt ut familien til far for de tilfører ingenting positivt eller bra til ditt barn slik du beskriver det. Bytt telefonnummer og sørg for at du ikke står i telefonregister med nr eller adresse. 

Anonymkode: eda65...51e

[Gjest Tobias Juul Grythe]

Fælt at det måtte ende med overdose.

Synes ikke kontakten skal brytes helt, men ikke la barnet være alene med den familien.