Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hva ville du gjort i denne situasjonen:

- Årlig inntekt ca 4 millioner tilsammen (samboerpar i slutten av 30-årene)

- Nedbetalt hus (stort og med god beliggenhet, men ikke oppusset og moderne)

- Feriebolig (som ikke brukes men leies ut)

- Utleieboliger og aksjer som generer nok inntekt til at en eller begge kan slutte å jobbe (om begge stopper med å jobbe så skal det leves litt forsiktig). Har ikke jobber som kan endres til deltid.

- Første barn på vei (skal ikke ha flere barn)

Vi begge har stort sett bare jobbet og jobbet hele vårt voksne liv, og trives med det. Vi har lite dyre vaner/ønsker, reiser sjeldent på ferie, kjører en gammel bil. Lever på et månedlig budsjett som tilsvarer 2x minstepensjonister (sånn cirka). Målet har hele tiden vært å bli økonomisk uavhengig. Og nå står vi litt der, men kan/vil liksom ikke endre på så mye.

Av og til tenker jeg at vi skulle «slått oss litt løs», løsnet litt på budsjettet og faktisk brukt litt penger. Eller evt gått hjemme noen år. Men samtidig trives jeg både i jobben og med den (relativt) nøkterne livsstilen. Våre foreldre har god økonomi, og trenger ikke noe hjelp fra oss på den fronten. 

Hva ville du gjort? Er det noen her inne som har endret litt/veldig på forbruksmønsteret?

Anonymkode: 1e105...65c

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Vi er på mange måter i samme situasjon.  For noen år siden så jeg at vi kom til å gå i graven med flere titalls millioner på bok om vi fortsatte. 

Samtidig er vi veldig glad i jobbene våre, så det å trappe ned er uaktuelt. 

Vi skrudde rett og slett opp forbruket. Vi spiser og drikker veldig bra. Er på hyppige utenlandsturer, og bor da på femstjerners, gjerne suiten, og bestiller privattransport rundt omkring. Vesker, smykker og klær kjøpes i høy prisklasse. Vi kommer til å kjøpe en finere leilighet i utlandet, som ikke skal leies ut, kun være vår med våre ting. Vi har gjennomført flere, dyre oppgraderinger hjemme, og har fast arkitekt når vi ønsker noe gjort. 

Vi kaster på ingen måte penger på ting som ikke betyr noe for oss, og vi hater flashing av penger, og fråtsing. Men er det noe vi vet gir litt ekstra glede/lykke, da nøler vi ikke med å bruke pengene. 

Anonymkode: 8e9ad...ca6

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er på mange måter i samme situasjon.  For noen år siden så jeg at vi kom til å gå i graven med flere titalls millioner på bok om vi fortsatte. 

Samtidig er vi veldig glad i jobbene våre, så det å trappe ned er uaktuelt. 

Vi skrudde rett og slett opp forbruket. Vi spiser og drikker veldig bra. Er på hyppige utenlandsturer, og bor da på femstjerners, gjerne suiten, og bestiller privattransport rundt omkring. Vesker, smykker og klær kjøpes i høy prisklasse. Vi kommer til å kjøpe en finere leilighet i utlandet, som ikke skal leies ut, kun være vår med våre ting. Vi har gjennomført flere, dyre oppgraderinger hjemme, og har fast arkitekt når vi ønsker noe gjort. 

Vi kaster på ingen måte penger på ting som ikke betyr noe for oss, og vi hater flashing av penger, og fråtsing. Men er det noe vi vet gir litt ekstra glede/lykke, da nøler vi ikke med å bruke pengene. 

Anonymkode: 8e9ad...ca6

Det høres fint ut:) Men hvordan klarte dere skru opp forbruket? Vi «prøver», men så stopper det seg. Vi blir rett og slett for gjerrig (og det irriterer meg av og til litt), og klarer ikke bruke pengene når det kommer til stykke. Og så er jeg og redd for at om jeg først kommer i gang så går det unna...;) egentlig liker jeg jo å shoppe, men nå har jeg ikke handlet tøy på 1,5 år (med unntak av litt mamma klær, men det måtte jeg jo bare til slutt).

TS

Anonymkode: 1e105...65c

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres fint ut:) Men hvordan klarte dere skru opp forbruket? Vi «prøver», men så stopper det seg. Vi blir rett og slett for gjerrig (og det irriterer meg av og til litt), og klarer ikke bruke pengene når det kommer til stykke. Og så er jeg og redd for at om jeg først kommer i gang så går det unna...;) egentlig liker jeg jo å shoppe, men nå har jeg ikke handlet tøy på 1,5 år (med unntak av litt mamma klær, men det måtte jeg jo bare til slutt).

TS

Anonymkode: 1e105...65c

Gradvis. I begynnelsen kjente jeg veldig på samvittigheten, jeg har aldri likt å bruke penger. Men så tør du å kjøpe den første veska, og kjenner hvor lykkelig du gjør deg. Og så oppgraderer du hotellrommet for første gang, og merker hvor vanvittig mye mer bekvem og luksuriøs ferieturen blir. Så flyr du på førsteklasse første gang. Neste gang er det lettere, og nå er jeg helt kvitt den følelsen. 

For meg var det viktig å kjenne på at det var en indre motivasjon, noe som ga meg lykke og glede. Så det er fortsatt en god del luksusting jeg ikke bruker penger på, da det ikke gir meg noe. 

Overforbruk har aldri vært noe problem. Jeg er fortsatt av typen som hovedsakelig handler på Rema1000. Og alltid tenker "er det verd det?" når jeg trekker kortet, ikke "har jeg råd?". 

Anonymkode: 8e9ad...ca6

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg jobber for å leve, ikke leve for å jobbe. Når man er gammel stiller man seg spørsmålet hva man brukte tiden til og tenker på de minnerike ting, og jeg vedder på at det man opplevde i jobb er begrenset.

Selv har jeg en lang liste over ting jeg ville gjort dersom jeg ikke trengte jobbe.

- Lære å seile og legge ut på langtokt.

- Jobbe ved veldedighet, gjerne i utlandet.

- Lært ting jeg aldri hadde tid til. Latin, piano, dykking.

- Reise. Reise. Reise litt til. Etter korona da.

Dyre ting og eiendeler har jeg ikke så mye interesse i. Dere har mye av verdi og hvis jeg tolker det riktig vil det også rulle inn en del i arv.

 

Anonymkode: 93655...d07

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gradvis. I begynnelsen kjente jeg veldig på samvittigheten, jeg har aldri likt å bruke penger. Men så tør du å kjøpe den første veska, og kjenner hvor lykkelig du gjør deg. Og så oppgraderer du hotellrommet for første gang, og merker hvor vanvittig mye mer bekvem og luksuriøs ferieturen blir. Så flyr du på førsteklasse første gang. Neste gang er det lettere, og nå er jeg helt kvitt den følelsen. 

For meg var det viktig å kjenne på at det var en indre motivasjon, noe som ga meg lykke og glede. Så det er fortsatt en god del luksusting jeg ikke bruker penger på, da det ikke gir meg noe. 

Overforbruk har aldri vært noe problem. Jeg er fortsatt av typen som hovedsakelig handler på Rema1000. Og alltid tenker "er det verd det?" når jeg trekker kortet, ikke "har jeg råd?". 

Anonymkode: 8e9ad...ca6

Takk for at du deler:) Synes du har gjort deg noen gode tanker som inspirerer! 

TS

Anonymkode: 1e105...65c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber for å leve, ikke leve for å jobbe. Når man er gammel stiller man seg spørsmålet hva man brukte tiden til og tenker på de minnerike ting, og jeg vedder på at det man opplevde i jobb er begrenset.

Selv har jeg en lang liste over ting jeg ville gjort dersom jeg ikke trengte jobbe.

- Lære å seile og legge ut på langtokt.

- Jobbe ved veldedighet, gjerne i utlandet.

- Lært ting jeg aldri hadde tid til. Latin, piano, dykking.

- Reise. Reise. Reise litt til. Etter korona da.

Dyre ting og eiendeler har jeg ikke så mye interesse i. Dere har mye av verdi og hvis jeg tolker det riktig vil det også rulle inn en del i arv.

 

Anonymkode: 93655...d07

Jeg tror det er litt der mitt «problem» kommer inn, jeg elsker jobben min og det faller meg veldig naturlig å prioritere den. Når jeg ser tilbake på de 10 siste årene er mange av høydepunktene jobbrelatert, vet ikke om det skal gjøre meg glad eller trist;)

Min liste over ting jeg har lyst til å gjøre utenom jobb er skremmende kort... og ville kunne blitt gjennomført på en normal sommerferie, som jeg ikke tror jeg har hatt i tre år. Litt derfor jeg opprettet denne tråden. Takk for at du deler din liste, og jeg er på saken med å lage min egen:)

Ja, vi er begge enebarn og vil arve mye. 

TS

Anonymkode: 1e105...65c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Så deilig å ha det slik! Hvorfor ikke prioritere å få fler barn og gå litt hjemme med dem? Det er utrolig fint å ha søsken 🥰😁

Anonymkode: 9f0a8...899

  • Liker 2
Skrevet

Vi har det som dere, vi er litt eldre da og har voksne barn! Vi har en veldig god inntekt og en rimelig god, nedbetalt hus, hytte og biler! Huset er stort og fint, men litt 80-talls... vi har nå startet en omfattende oppussing av huset, hvor vi ikke ser på hva ting koster når vi velger materialer, og får fagfolk til å gjøre alt! Tror dette blir veldig bra!

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber for å leve, ikke leve for å jobbe. Når man er gammel stiller man seg spørsmålet hva man brukte tiden til og tenker på de minnerike ting, og jeg vedder på at det man opplevde i jobb er begrenset.

Anonymkode: 93655...d07

Jeg følte for å svare på dette, selv om det ikke er min tråd. 

Jobben er en viktig del av livet. Jeg har vært i arbeidslivet i nesten 20 år, og har alltid vært slik. Håper det blir lov å stå lenger i arbeidslivet enn til 70 år når jeg kommer så langt. 

Jobben min innebærer mange spennende mennesker, reising verden rundt, problemstillinger og givende diskusjoner. Når jeg tenker tilbake på de siste 20 årene har jeg vanvittig mange gode minner, og håper det blir enda flere. 

Nå jobber jeg hjemmefra, og det er rolige dager. Men jeg savner kaffekoppen med gode kollegaer, og en heftig diskusjon, illustrasjoner på en tavle, før vi sammen finner en løsning. 

 

Anonymkode: 8e9ad...ca6

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Egentlig ganske absurd at gruppepresset på forbruk er så høyt i Norge at noen har dårlig samvittighet for å ikke bruke mer penger enn de gjør. Hvis dere trives med livet slik dere lever det er det ingen grunn til å forsøke å endre det. Gi den årlige kvoten til veldedige formål (man får skattefradrag for opptil 50 000), reis hvis dere har et sted dere ønsker å dra, og forsett å leve slik dere trives med å gjøre. Hvis noe i livet deres forandrer seg har dere mulighet til å revurdere.

Anonymkode: 6f512...361

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er på mange måter i samme situasjon.  For noen år siden så jeg at vi kom til å gå i graven med flere titalls millioner på bok om vi fortsatte. 

Samtidig er vi veldig glad i jobbene våre, så det å trappe ned er uaktuelt. 

Vi skrudde rett og slett opp forbruket. Vi spiser og drikker veldig bra. Er på hyppige utenlandsturer, og bor da på femstjerners, gjerne suiten, og bestiller privattransport rundt omkring. Vesker, smykker og klær kjøpes i høy prisklasse. Vi kommer til å kjøpe en finere leilighet i utlandet, som ikke skal leies ut, kun være vår med våre ting. Vi har gjennomført flere, dyre oppgraderinger hjemme, og har fast arkitekt når vi ønsker noe gjort. 

Vi kaster på ingen måte penger på ting som ikke betyr noe for oss, og vi hater flashing av penger, og fråtsing. Men er det noe vi vet gir litt ekstra glede/lykke, da nøler vi ikke med å bruke pengene. 

Anonymkode: 8e9ad...ca6

Vi reiser utenlands flere ganger i året, kjøper ikke dyre ting men lever veldig godt når vi er ute og reiser, man lever bare en gang og vet ikke hvor lenge...

Anonymkode: 8ced7...1fc

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så deilig å ha det slik! Hvorfor ikke prioritere å få fler barn og gå litt hjemme med dem? Det er utrolig fint å ha søsken 🥰😁

Anonymkode: 9f0a8...899

Jeg er ikke noen barne person;) hadde egentlig ikke sett for meg å få barn i det hele tatt. Men ombestemte meg, og nå gleder jeg meg veldig:) så kan jo være jeg får lyst på flere, det er bare ikke planen per nå. Men lurer litt på å gå hjemme en periode:) vokste selv opp med hjemmeværende mor og husker det som veldig trygt og koselig. Og er egentlig veldig glad i hjemme aktiviteter sånn som å bake, lage mat fra bunnen, rydde og ordne. 

TS

Anonymkode: 1e105...65c

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg følte for å svare på dette, selv om det ikke er min tråd. 

Jobben er en viktig del av livet. Jeg har vært i arbeidslivet i nesten 20 år, og har alltid vært slik. Håper det blir lov å stå lenger i arbeidslivet enn til 70 år når jeg kommer så langt. 

Jobben min innebærer mange spennende mennesker, reising verden rundt, problemstillinger og givende diskusjoner. Når jeg tenker tilbake på de siste 20 årene har jeg vanvittig mange gode minner, og håper det blir enda flere. 

Nå jobber jeg hjemmefra, og det er rolige dager. Men jeg savner kaffekoppen med gode kollegaer, og en heftig diskusjon, illustrasjoner på en tavle, før vi sammen finner en løsning. 

 

Anonymkode: 8e9ad...ca6

Jeg er helt enig:) 

TS

Anonymkode: 1e105...65c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig ganske absurd at gruppepresset på forbruk er så høyt i Norge at noen har dårlig samvittighet for å ikke bruke mer penger enn de gjør. Hvis dere trives med livet slik dere lever det er det ingen grunn til å forsøke å endre det. Gi den årlige kvoten til veldedige formål (man får skattefradrag for opptil 50 000), reis hvis dere har et sted dere ønsker å dra, og forsett å leve slik dere trives med å gjøre. Hvis noe i livet deres forandrer seg har dere mulighet til å revurdere.

Anonymkode: 6f512...361

Enig, men jeg har ikke dårlig samvittighet altså. Det hender bare jeg lurer på om jeg går glipp av noe. Og det hender jeg kjenner på lysten til å bruke litt mer penger:)

TS

Anonymkode: 1e105...65c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det blir jo litt vanskelig å gi "råd" til noen som ikke er så glad i å bruke penger. Det er jo ikke noe vits i å bruke bare for å bruke. Jeg synes heller ikke luksus er noe man skal måtte "lære" seg. Det er nå en ting å teste noe man tidligere ikke har turt, men hvis man ikke er så opptatt av slikt så ser jeg ikke poenget.

Jeg er ganske glad i å det gode liv, om man kan kalle det det, men innenfor visse grenser. Jeg er veldig glad i å se på klær, men må føle at jeg gjør en god deal. Jeg har ingen glede av å bruke store summer på å kjøpe nyeste kolleksjon til fullpris. Finner jeg en dyr kjole litt nedsatt eller til salgs privat, hopper jeg gjerne på.

Kjæresten er noen år eldre enn meg, og har høyere inntekt. Han har gjort slik som dere, jobbet beinhardt i mange år og nå etablert flere inntektsstrømmer slik at han kan trappe ned. Jeg har selv ganske god likviditet tross ung alder, da jeg arvet penger tidlig og fikk en dyr bolig. 

Vi planlegger et barn etterhvert, og det vil jo medføre kostnader. "Meningen" med pengene er mest å kunne leve komfortabelt. Vi er veldig glad i å reise, og bor gjerne dyrt når vi gjør det. Med en liten baby på slep vil vi gjerne kunne kjøpe oss fri fra noe stress, ha ekstra barnepass, reise på business osv. 

For vår del vil jeg si at de store summene går mest til reise. Vi har tradisjonelt vært på reise ca. hver 3. mnd. I det daglige er det mye ute og spise. Jeg bruker også litt mer penger på ulike aktiviteter enn jeg gjorde da det var trangere. Har man det romslig økonomisk kan man også ta noen privattimer. 

Hadde jeg hatt mer penger hadde jeg nok ikke nølt med å betalt for klubbmedlemsskapet i tennisklubben jeg vil begynne i. Jeg har også en liste over ting jeg gjerne skulle hatt. Så akkurat det problemet er litt fremmed :)

Anonymkode: f67d4...89a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir jo litt vanskelig å gi "råd" til noen som ikke er så glad i å bruke penger. Det er jo ikke noe vits i å bruke bare for å bruke. Jeg synes heller ikke luksus er noe man skal måtte "lære" seg. Det er nå en ting å teste noe man tidligere ikke har turt, men hvis man ikke er så opptatt av slikt så ser jeg ikke poenget.

Jeg er ganske glad i å det gode liv, om man kan kalle det det, men innenfor visse grenser. Jeg er veldig glad i å se på klær, men må føle at jeg gjør en god deal. Jeg har ingen glede av å bruke store summer på å kjøpe nyeste kolleksjon til fullpris. Finner jeg en dyr kjole litt nedsatt eller til salgs privat, hopper jeg gjerne på.

Kjæresten er noen år eldre enn meg, og har høyere inntekt. Han har gjort slik som dere, jobbet beinhardt i mange år og nå etablert flere inntektsstrømmer slik at han kan trappe ned. Jeg har selv ganske god likviditet tross ung alder, da jeg arvet penger tidlig og fikk en dyr bolig. 

Vi planlegger et barn etterhvert, og det vil jo medføre kostnader. "Meningen" med pengene er mest å kunne leve komfortabelt. Vi er veldig glad i å reise, og bor gjerne dyrt når vi gjør det. Med en liten baby på slep vil vi gjerne kunne kjøpe oss fri fra noe stress, ha ekstra barnepass, reise på business osv. 

For vår del vil jeg si at de store summene går mest til reise. Vi har tradisjonelt vært på reise ca. hver 3. mnd. I det daglige er det mye ute og spise. Jeg bruker også litt mer penger på ulike aktiviteter enn jeg gjorde da det var trangere. Har man det romslig økonomisk kan man også ta noen privattimer. 

Hadde jeg hatt mer penger hadde jeg nok ikke nølt med å betalt for klubbmedlemsskapet i tennisklubben jeg vil begynne i. Jeg har også en liste over ting jeg gjerne skulle hatt. Så akkurat det problemet er litt fremmed :)

Anonymkode: f67d4...89a

Takk for godt svar som virkelig ga meg noe å tenke på:) jeg var glad i klær tidligere, men så bestemte jeg meg for shopping stopp (for 1,5 år siden) og så kom jeg liksom aldri i gang igjen. 

Ting til babyen handler jeg brukt, så det merkes knapt på budsjettet;) samt at vi også har fått massevis fra besteforeldrene allerede. De går shop amok på mine vegne! Til og med babyens oldemor på over 90, utrolig hyggelig så klart:) og det gjør meg veldig takknemlig. En ting er pengene, men særlig det at de er så engasjert. 

Jeg er ukependler, så tanken på å reise byr meg nesten imot. Men tenker det er noe som skal prioriteres på sikt! 

Det med privattimer var smart! Tenker min «etter graviditets» kropp har godt av en personlig trener;)

TS

Anonymkode: 1e105...65c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig, men jeg har ikke dårlig samvittighet altså. Det hender bare jeg lurer på om jeg går glipp av noe. Og det hender jeg kjenner på lysten til å bruke litt mer penger:)

TS

Anonymkode: 1e105...65c

Jeg er ufør og i halvsamme situasjon. Har utbetalt 22000, men har bare faste utgifter på 2000 kr. Dermed har man 20000 i mnd man kan bruke på reising, seg selv eller luksus. Jeg bor halve året i Norge og reiser det andre halve året. Jeg sparer 15000 kr i 6 mnd den tiden jeg er i Norge. Dermed har jeg 90000 ekstra de 6 mnd jeg er utenlands.

Kommer også til å arve flere millioner og hus på sikt. Jeg lever virkelig livet og har mer enn nok midler.

Anonymkode: 333bc...ec2

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvor mye har dere andre som lever "det gode liv" i inntekt? Bare litt nysgjerrig. Vi har også veldig god inntekt, men kan ikke gjøre mange av tingene "dere" kan.

Anonymkode: 2f416...207

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye har dere andre som lever "det gode liv" i inntekt? Bare litt nysgjerrig. Vi har også veldig god inntekt, men kan ikke gjøre mange av tingene "dere" kan.

Anonymkode: 2f416...207

Det er vel mer hva en har å rutte med etter utgifter, snarere enn hvor mye en har inn.

Anonymkode: 333bc...ec2

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...