Paranoid personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Jeg har fått diagnosen paranoid personlighetsforstyrrelse blant flere diagnoser. Jeg vokste opp uten trygghet, nærhet og kjærlighet. Ble seksuelt misbrukt I mange år, vokste opp med omsorgssvikt, mobbing, vold og lærte fort at jeg ikke kunne stole på hverken voksne, ungdom eller barn. I min verden var de fleste mennesker slemme, noe jeg tydeligvis har dratt med meg inn i voksenlivet. Det gjør vondt. 

Jeg har noen få venninner, men kan fort mistenke de for at de har baktanker med å være vennen min, noe jeg flere ganger har sagt unnskyld for ovenfor venner. Jeg har mann og barn også, men ovenfor de er jeg ikke skeptisk, men stoler helt og fult ut på at de er gode mennesker. 

Sliter på jobb med det sosiale og kunder. Jeg prøver så langt jeg klarer å være høflig og blid, og holde frustrasjonen min inni meg, men jeg blir fort oppfattet som kald og hard. Jeg har jo egentlig utrolig ålreite kollegaer, men holder de på avstand. Nå er jeg sykemeldt da jeg er helt utslitt. Jeg går konstant på tåhev og analyserer hvert minste ord, blikk, handling osv. Synes det er helt grusomt å ha det slik. Bare det å gå på bensinstasjonen og kjøpe en brus, så analyserer jeg alle som er der. Går nå på dps og starter snart i traumebehandling. Har kompleks ptsd som paraplydiagnose. 

Men er det noen andre her som har samme diagnose, paranoid personlighetsforstyrrelse eller har blitt frisk fra det, som kanskje vil dele litt? Føler det er ufattelig tabu diagnose å ha, så kun fortalt det til mannen min. 

Anonymkode: f4a18...baa