Syteinnlegg. Kjempelangt, advarsel.

[AnonymBruker]

Det har vært en drittdag. 

En skulle tro det skulle føles bra, men nei. Jeg fylte 30 år idag og begynte i en bra jobb jobb etter tre år som hjemmeværende mor. 

Jeg har ikke feiret bursdagen min på mange år, for jeg ser ikke poenget med å feire at man blir eldre når man ikke har oppnådd like mye som "alle andre". Jeg gruet meg også til å fylle 30 fordi jeg allerede føler meg gammel. Mannen min sier han liker meg blant annet fordi jeg ser ung ut. 🙄 Nå er jeg 30. 

Jeg merket idag at jeg har vært hjemme lenge, det var mye å prosessere og jeg dro derifra på slutten av dagen med en solid hodepine. 

Da jeg kom hjem fikk jeg også mensen. 

Og huset var rotete. Eller.. Leiligheten vi leier alt for dyrt som veldedighet av familie som har mye mer penger enn oss og den  virkelig trenger en oppgradering. Har ikke engang oppvaskmaskin. 

Mannen gikk og la seg fordi han var sliten. Jeg måtte lage middag selvom han tilbød seg, men jeg ville ikke ha det han hadde tenkt til å lage fordi jeg vet at ungen ikke liker sånn. 

Jeg savnet barnet mitt og hun savnet meg, så det var det eneste lyspunktet. De fire timene vi hadde sammen var alt for kort. 

Jeg gikk og la meg tidlig fordi mannen skal se på en bråkete komedie og hodepinen har selvsagt ikke gått over.. 🙂 

Jeg har ligget og gråtet pga dårlig samvittighet, at barnet mitt må gå lengre dager i barnehage, at jeg kommer til å se henne mindre antall timer hver dag, at jeg kommer til å være sliten en stund fremover.. Føler meg som verdens verste mor. 

Føler jeg er dum og at hjernen min er blitt teflon etter så lenge hjemme. At jeg ikke kommer til å klare det. 

For noen mnd siden var jeg piss lei av dårlig økonomi og first price produkter og en gammel bil som skiller seg ut blant se nye BMW til de andre foreldrene i bhg, og så kommer jeg, hjemmeværende slitne mora som sender barnet sitt i bhg. Hun hadde det mye bedre blant jevnaldrende lekekamerater og korte dager. Hun måtte det, for vi kjenner ingen her som vi kan omgås med i hverdagene.. Bortsett fra familie, men de har en helt annen døgnrytme..

Samtidig som jeg var mye syk (kyssesyke i mange mnd og feber konstant) , ble det slik. Barnet mitt elsker barnehagen, heldigvis.. Hun har det jo bra, men samvittigheten min dreper meg innvendig når jeg sjøl er hjemme Mannen jobber 12 timer i døgnet og jeg har null avlastning, ei heller penger til å finne på noe gøy. Jeg taklet det ikke mer og begynte å søke jobber. Så fikk jeg denne da.. 

Og nå ligger jeg og griner og føler meg som verdens mest grusomme mor. At jeg egentlig burde være hjemme med barnet mitt når jeg virkelig ikke er kompetent ute blant andre voksne. 

Hvorfor i helvete gjorde han ikke noe ekstra for meg idag, er det fordi jeg er en gammel kjerring og det ikke blir sex på han pga jeg fikk mensen i tillegg? 😕 jeg er ubrukelig. 

Hva skal jeg gjøre 😭😭

Er det noen som har noen oppløftende ord..? 

 

 

Anonymkode: c55b9...89a

[AnonymBruker]

Gratulerer med dagen unge dame 🥳💐🎂🥂

I dag burde mannen din tatt deg med ut på en uterestaurant for å spise middag, hvis det noe som er åpent da.  Eller bestilt god take away mat, eller laget favoritt middagen din. Det er en gang i livet man fyller 30 år og når du i tillegg har begynt i ny jobb akkurat på bursdagen din, så synes jeg at han burde ha gjort stas på deg i dag! For en dust! 

Anonymkode: c7109...467

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det har vært en drittdag. 

En skulle tro det skulle føles bra, men nei. Jeg fylte 30 år idag og begynte i en bra jobb jobb etter tre år som hjemmeværende mor. 

Jeg har ikke feiret bursdagen min på mange år, for jeg ser ikke poenget med å feire at man blir eldre når man ikke har oppnådd like mye som "alle andre". Jeg gruet meg også til å fylle 30 fordi jeg allerede føler meg gammel. Mannen min sier han liker meg blant annet fordi jeg ser ung ut. 🙄 Nå er jeg 30. 

Jeg merket idag at jeg har vært hjemme lenge, det var mye å prosessere og jeg dro derifra på slutten av dagen med en solid hodepine. 

Da jeg kom hjem fikk jeg også mensen. 

Og huset var rotete. Eller.. Leiligheten vi leier alt for dyrt som veldedighet av familie som har mye mer penger enn oss og den  virkelig trenger en oppgradering. Har ikke engang oppvaskmaskin. 

Mannen gikk og la seg fordi han var sliten. Jeg måtte lage middag selvom han tilbød seg, men jeg ville ikke ha det han hadde tenkt til å lage fordi jeg vet at ungen ikke liker sånn. 

Jeg savnet barnet mitt og hun savnet meg, så det var det eneste lyspunktet. De fire timene vi hadde sammen var alt for kort. 

Jeg gikk og la meg tidlig fordi mannen skal se på en bråkete komedie og hodepinen har selvsagt ikke gått over.. 🙂 

Jeg har ligget og gråtet pga dårlig samvittighet, at barnet mitt må gå lengre dager i barnehage, at jeg kommer til å se henne mindre antall timer hver dag, at jeg kommer til å være sliten en stund fremover.. Føler meg som verdens verste mor. 

Føler jeg er dum og at hjernen min er blitt teflon etter så lenge hjemme. At jeg ikke kommer til å klare det. 

For noen mnd siden var jeg piss lei av dårlig økonomi og first price produkter og en gammel bil som skiller seg ut blant se nye BMW til de andre foreldrene i bhg, og så kommer jeg, hjemmeværende slitne mora som sender barnet sitt i bhg. Hun hadde det mye bedre blant jevnaldrende lekekamerater og korte dager. Hun måtte det, for vi kjenner ingen her som vi kan omgås med i hverdagene.. Bortsett fra familie, men de har en helt annen døgnrytme..

Samtidig som jeg var mye syk (kyssesyke i mange mnd og feber konstant) , ble det slik. Barnet mitt elsker barnehagen, heldigvis.. Hun har det jo bra, men samvittigheten min dreper meg innvendig når jeg sjøl er hjemme Mannen jobber 12 timer i døgnet og jeg har null avlastning, ei heller penger til å finne på noe gøy. Jeg taklet det ikke mer og begynte å søke jobber. Så fikk jeg denne da.. 

Og nå ligger jeg og griner og føler meg som verdens mest grusomme mor. At jeg egentlig burde være hjemme med barnet mitt når jeg virkelig ikke er kompetent ute blant andre voksne. 

Hvorfor i helvete gjorde han ikke noe ekstra for meg idag, er det fordi jeg er en gammel kjerring og det ikke blir sex på han pga jeg fikk mensen i tillegg? 😕 jeg er ubrukelig. 

Hva skal jeg gjøre 😭😭

Er det noen som har noen oppløftende ord..? 

 

 

Anonymkode: c55b9...89a

Du har jo bare en dårlig dag! Imorgen kommer en ny en. ❤️

Anonymkode: ee5a3...f7c

[AnonymBruker]

Vanskelig for mannen å "hjelpe" når du vil ha ting på din måte. Du må la han ta tak og lære hva barnet liker eller ikke liker. Han får jo ikke sjansen en gang. 

Anonymkode: a5828...4a0

[Troyamin]

Gratuler litt på etterskudd!  

Senk skuldrene og pust! Du ER en god mamma!❤️ Tenk så mye hyggelig barnet ditt finner på i barnehagen. Og ingen av de andre foreldrene tenker over hva slags bil du kjører. De er alt for opptatt med seg og sitt til å i det hele tatt bry seg om en annen mors bil!  Og tenk, du fikk deg jobb! Så bra! For i disse dagene med mange arbeidsledige så fikk DU deg jobb!  Du må lære deg til å tenke mer positivt og sette pris på det du har, i stedet for å bare se det negative i tingene. Mannen din jobber 12 timer lange dager. Sett pris på hans arbeidsmoral. I tillegg tilbød han seg å lage middag. Kanskje det var hans måte å vise sin kjærlighet? Han var sliten og trøtt etter en lang arbeidsdag, likevel ville han lage middag. Det var hans måte å gjøre noe ekstra for deg. Og forventet sex? Neppe! Og dersom økonomien ikke er der, så kan man ikke forvente så mye på bursdagen sin. Tenk over om det går an å leie en rimeligere leilighet. Og first price produkter er ikke så verst, sånn egentlig   Jeg skjønner at ting topper seg i blant. Men det går heldigvis over!❤️