Er dette en form for angst?

[AnonymBruker]

Det sitter litt langt inne å skrive dette innlegget. Jeg tror jeg har utviklet en form for angst, og jeg føler meg så "dum" som ikke bare kan ta meg sammen og komme over det. Jeg har i løpet av det siste året lagt merke til at jeg synes det er ubehagelig hver gang vi har noen planer som foregår utenfor huset eller at folk kommer på besøk hos oss. Jeg blir stresset og får vondt i magen/føler meg kvalm. Jeg forstår ikke helt selv hvorfor jeg føler det på denne måten for det er ingenting å være nervøs/stresset for, men allikevel så blir jeg det. Jeg har derfor gått inn i meg selv for å prøve å finne roten på problemet; 

Jeg er redd/nervøs/bekymret for å være ute i offenligheten eller sammen med andre mennesker for å akutt bli kvalm/dårlig og mangle tilgang på toalett. Når jeg skriver det så føles det så dumt, hvorfor er jeg så redd for dette? Jeg har i det siste merket at dette er noe som påvirker meg i høyere grad, bare det å skulle møte opp til en simpel avtale på cafè gjør meg stresset og nervøs - og jeg vil bare aller helst unngå det. 


Noen andre som kjenner seg igjen? Eller har erfaring med lignende? Hvordan kan man overkomme dette? Setter pris på alle tilbakemeldinger.
 

Anonymkode: f465d...9fb

[Gjest schwaben]

Jeg får panikkangst bare jeg trener eller skal noe. Før var jeg helt frisk og trente hver dag. Nå er hodet mitt i konstant angst. Kom deg ut av det nå, ikke la det gå lenger

[AnonymBruker]

Ja, kjenner meg igjen. Jeg var mye stresset over lengre tid (flere år). Det satt seg skikkelig i kroppen til slutt. Ble redd for helt idiotiske ting. På det verste hadde jeg problemer med søvn, matlyst, skalv som om jeg hadde feber, anfall med kvalme, gråt og redsel som satt som en klo i magen.

Jeg går i samtaler på DPS og lærer noen teknikker. Jeg har det en god del bedre nå, men det går opp og ned. Håper at det kan bli enda bedre med tiden.

Det er jo mye man kan gjøre selv. Pusteøvelser, meditasjon ol. Det ligger også noen selvhjelpsprogrammer ute på nettet, bla. her: https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/  Hvis du føler at du behøver mer enn selvhjelp er fastlegen neste steg. Kanskje vil fastlegen tilby deg samtaler, hvis ikke så skal kommunen din ha et lavterskel psyk tilbud. Du kan be fastlegen om å henvise deg dit eller så tror jeg du kan sende søknad selv også. (Det burde ligge søknadsskjemaer ute på kommunens nettside, men det kan sikkert variere).

Anonymkode: a77d3...adc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det sitter litt langt inne å skrive dette innlegget. Jeg tror jeg har utviklet en form for angst, og jeg føler meg så "dum" som ikke bare kan ta meg sammen og komme over det. Jeg har i løpet av det siste året lagt merke til at jeg synes det er ubehagelig hver gang vi har noen planer som foregår utenfor huset eller at folk kommer på besøk hos oss. Jeg blir stresset og får vondt i magen/føler meg kvalm. Jeg forstår ikke helt selv hvorfor jeg føler det på denne måten for det er ingenting å være nervøs/stresset for, men allikevel så blir jeg det. Jeg har derfor gått inn i meg selv for å prøve å finne roten på problemet; 

Jeg er redd/nervøs/bekymret for å være ute i offenligheten eller sammen med andre mennesker for å akutt bli kvalm/dårlig og mangle tilgang på toalett. Når jeg skriver det så føles det så dumt, hvorfor er jeg så redd for dette? Jeg har i det siste merket at dette er noe som påvirker meg i høyere grad, bare det å skulle møte opp til en simpel avtale på cafè gjør meg stresset og nervøs - og jeg vil bare aller helst unngå det. 


Noen andre som kjenner seg igjen? Eller har erfaring med lignende? Hvordan kan man overkomme dette? Setter pris på alle tilbakemeldinger.
 

Anonymkode: f465d...9fb

Angst er ikke logisk, og det føles teit å få fysiske reaksjoner på ting som ikke er farlige. Dumme ting er også reelle ting desverre. Så ja det er angst du føler på. Noen tror det bare er å ignorere den, men fullt så enkelt er det ikke. Det beste du kan gjøre er vel å tenke nøye igjennom så du får et logisk bilde av det før følelsene løper av med deg. Angst er en forsinket reaksjon. Kanskje har du vært bekymret i en slik setting for mange år siden og først nå ble følelseslivet ditt istand til å takle utfordringen. 

Anonymkode: 72c16...b46

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjneni det du skriver! Er også redd for å feks bli dårlig og mangle tilgang til et toalett. Har nesten vurdert å gå til psykolog for det siden merker det påvirker meg i hverdagen, bare jeg skal på fest eller på shopping i byen, men tør ikke

Anonymkode: c6072...db9