Redd for å gå til gynekolog

[Anonym-bruker]

Som tittelen sier. Jeg er kjempe redd for å gå til gynekolog. Er over 30 og har aldri tatt prøve, så er klar over jeg må bite det i meg og dra. Det jeg er så redd for er å få beskjed om at jeg har kreft. 

Dere som har vært der, var dere like nervøse? Gikk det bra?

[AnonymBruker]

Du kan ta celleprøve hos fastlegen.

Anonymkode: 110f6...196

[Anonym-bruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ta celleprøve hos fastlegen.

Anonymkode: 110f6...196

Åja, det visste jeg ikke. Men er jo fremdeles redd for resultatet 🙈

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Anonym-bruker skrev:

Åja, det visste jeg ikke. Men er jo fremdeles redd for resultatet 🙈

Fastlegen gjør det samme som gynekologen, samme benken osv....

Resultatet er det samme om du tester deg eller ikke, du får ikke kreft av å ta testen, men du kan dø av å være uvitende og ubehandlet.

Anonymkode: 11661...841

[AnonymBruker]

Jeg var 43 år første gangen. Ble sendt av lege til gynekolog pga store mensblødninger. Sa aldri noe om at jeg aldri hadde vært på sånn undersøkelse. Fikk mensen natt til gynekologtimen. Trappet opp og var nervøs pga menssmertene jeg hadde. Uheldigvis havnet jeg i klørne på en usympatisk og hardhendt gynekolog. Hun sukket over at hun ikke fikk tatt celleprøve av meg på grunn av at "jeg sa jeg hadde mensen" Men insiterte på å sjekke meg med ultralyd stav. Det gikk over til at jeg låg å stønnet av at hun var så hardhendt. Hun påstod hun såg stor cyste.. eller var det bare blod mumlet hun. Var det polypp da? Fullt av gjetninger i vilden sky. Ville sette på meg kateter og sjekke lengre opp. Jeg nektet!! Sa at det ble ikke aktuelt. Hun viste at hun ble irritert på meg.Da hun endelig dro ut staven kikket hun forbauset på den blodige staven. Og studere meg mens jeg kledde på meg. Følte hele timen som ubehagelig og nedverdigen. Det endte med at jeg satt og nikket høflig til det hun snakket om for å slippe fra der tidligst mulig. Lurte på om jeg ville ha kreft? Siden jeg motsatte meg kateter!!Skulle bli innkalt igjen etter 6 mnd. Tenkte at aldri i verden om jeg skulle tilbake dit. Gikk aldri tilbake til legen som sendte meg til det kvinnemennesket der. Begynte å undersøke litt rundt og fant verdens hyggeligste gynekolog som jeg frivillig dro til. Ble forsiktig undersøkt og hun fant ingenting. Alle prøver var negative. Neste time for celleprøve er jeg 52 år. Å blir trolig tilbudt hjemmetest siden alle mine tester alltid har vist negativt. Spennende hvordan hjemmetesten fungerer. Får jeg det ikke til. drar jeg til henne bare. Dette ble langt, men mitt råd er: Finn deg en gynekolog du stoler på. Du TRENGER ikke å bruke lege om du ikke vil. Gynekologene tar celleprøver. Det er en av deres jobber det. Har fortsatt til gode å høre om en gynekolog som ikke tar celleprøve. Ikke hør på de som skriker om at "du" opptar plass i køen for en celleprøve til gynekolog. Gå til lege i stedet. Du er like viktig som "pasient" til gynekologen som de som har plager.   Lykke til.

Anonymkode: ed051...9ba

[AnonymBruker]

Vel. Hvis du først har kreft, så har du lyst til å vite det. Tro meg.

Anonymkode: f6dbc...1cb

[Gjest apokryf]

30 og aldri vært hos gynekolog?? Kom deg avgårde og ta den prøven 😮

[AnonymBruker]

Hjemmetest? Finnes det. Hvordan er den?

Anonymkode: 18493...cb4

[AnonymBruker]

Jeg syntes også det var skummelt før. Men det jeg har merket er at når jeg ligger der i stolen, så er det uproblematisk, fordi det er så langt borte fra "meg". Legen sitter jo godt over en meter fra hodet mitt, og da er det lettere å bare se opp i taket og tenke på noe annet.  Således er det verre med tannlegen, som jo er helt oppi meg og jeg ikke kan rømme mentalt på samme måte.  

 

Jeg har vært hos mange gynekologer pga problemer i forbindelse med svangerskap, og absolutt alle har vært så forsiktige som mulig. Det har aldri vært en ubehagelig eller krenkende opplevelse . Én gang har det vært smertefullt, men det var fordi jeg hadde født tre dager før, så hele meg var et åpent sår - og gynekologene da var virkelig så varsomme som overhodet mulig (de fryktet jeg hadde barselfeber).

 

Jeg anbefaler deg å spør noen bekjente om de kan anbefale noen, slik at du føler deg tryggere på forhånd. 

Anonymkode: ab78e...e0c

[AnonymBruker]

Spør venner om hvilken gynekolog de bruker. Jeg går privat. Det koster mer, men hun er så forsiktig, men samtidig nøye. Jeg har gått hver 6 mnd pga endometriose. I starten gruet jeg meg. Nå er det som en tur til frisøren. 

Anonymkode: 95656...ad6

[Anonym-bruker]

Takk for fine svar jeg gruer meg ikke så mye til selve undersøkelsen, det er resultatet jeg er redd for. Redd for å få en dårlig beskjed. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Anonym-bruker skrev:

Takk for fine svar jeg gruer meg ikke så mye til selve undersøkelsen, det er resultatet jeg er redd for. Redd for å få en dårlig beskjed. 

Bedre å få den beskjeden før det er for sent. Det kan det nemlig bli. 
Jeg gikk ikke for jeg var 32, og hadde kreft. Hadde jeg gått senere enn det, hadde jeg hatt dårlige prognoser. 

Anonymkode: 1df86...93d

[AnonymBruker]

Vet ikke om det hjelper å tenke på det sånn at jo fortere du får tatt undersøkelsen, jo fortere får du svaret og jo mindre tid må du bruke på å være redd? Hvis svaret skulle være dårlig, noe det mest sannsynlig ikke er, så blir det svaret bare dårligere og dårligere jo lengre du venter. Det er mye bedre å få et litt dårlig svar i år, enn et veldig dårlig svar til neste år.

Anonymkode: 21dd0...179

[Anonym-bruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om det hjelper å tenke på det sånn at jo fortere du får tatt undersøkelsen, jo fortere får du svaret og jo mindre tid må du bruke på å være redd? Hvis svaret skulle være dårlig, noe det mest sannsynlig ikke er, så blir det svaret bare dårligere og dårligere jo lengre du venter. Det er mye bedre å få et litt dårlig svar i år, enn et veldig dårlig svar til neste år.

Anonymkode: 21dd0...179

Det er helt sant. Vet jeg bare må hoppe i det. Hjelper litt å tenke på det

[AnonymBruker]

åh ja uff, fikk meg til å tenke på min siste celleprøve. Kvinnelig fastlege. Det hele begynte med at hun var sur på meg i legetimen. Jeg ville ta opp en ekstra ting som jeg ikke hadde sagt i fra på forhånd.

Prøvetaking av celleprøve begynte og brukte hun noe hun ikke hadde brukt før. Det stakk der inne og snuret og snurret det rundt, og jeg blødde som bare det. Når hun endelig tok det ut og la det i et reagensrør eller noe sånt, var det fult av blod på det. Etter dette fikk jeg ikke helt med meg hva hun sa. Jeg tenkte bare, jeg vil ut her fra, jeg vil ut herfra..jeg var helt traumatisert. Jeg syns hun straffet meg...celleprøven var også noe av det verste jeg har vært med på og tok så lang tid. Sånn hadde det ikke vært før. Tidligere celleprøver var det bare rett inn og rett ut fra vagina og ingen smerte. Egentlig ganske greit. Men nå hadde jeg vondt noen dager etterpå. 

Jeg fikk aldri noe svar på hvilket instrument hun brukte den gangen. Men jeg byttet fastlege etter dette. Uff dette skulle jo ikke du høre. Men alle andre celleprøver jeg har tatt, har tatt mindre 30 sek og fikk veldig greit. 

Anonymkode: c3306...2c8

[Anonym-bruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

åh ja uff, fikk meg til å tenke på min siste celleprøve. Kvinnelig fastlege. Det hele begynte med at hun var sur på meg i legetimen. Jeg ville ta opp en ekstra ting som jeg ikke hadde sagt i fra på forhånd.

Prøvetaking av celleprøve begynte og brukte hun noe hun ikke hadde brukt før. Det stakk der inne og snuret og snurret det rundt, og jeg blødde som bare det. Når hun endelig tok det ut og la det i et reagensrør eller noe sånt, var det fult av blod på det. Etter dette fikk jeg ikke helt med meg hva hun sa. Jeg tenkte bare, jeg vil ut her fra, jeg vil ut herfra..jeg var helt traumatisert. Jeg syns hun straffet meg...celleprøven var også noe av det verste jeg har vært med på og tok så lang tid. Sånn hadde det ikke vært før. Tidligere celleprøver var det bare rett inn og rett ut fra vagina og ingen smerte. Egentlig ganske greit. Men nå hadde jeg vondt noen dager etterpå. 

Jeg fikk aldri noe svar på hvilket instrument hun brukte den gangen. Men jeg byttet fastlege etter dette. Uff dette skulle jo ikke du høre. Men alle andre celleprøver jeg har tatt, har tatt mindre 30 sek og fikk veldig greit. 

Anonymkode: c3306...2c8

Uff da, det hørtes virkelig ikke godt ut! Er jo greit å høre om andres opplevelser, bra som dårlige. Selv om jeg foretrekker de bra så klart 😏 kjenner jeg er aller mest redd for resultatet. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var 43 år første gangen. Ble sendt av lege til gynekolog pga store mensblødninger. Sa aldri noe om at jeg aldri hadde vært på sånn undersøkelse. Fikk mensen natt til gynekologtimen. Trappet opp og var nervøs pga menssmertene jeg hadde. Uheldigvis havnet jeg i klørne på en usympatisk og hardhendt gynekolog. Hun sukket over at hun ikke fikk tatt celleprøve av meg på grunn av at "jeg sa jeg hadde mensen" Men insiterte på å sjekke meg med ultralyd stav. Det gikk over til at jeg låg å stønnet av at hun var så hardhendt. Hun påstod hun såg stor cyste.. eller var det bare blod mumlet hun. Var det polypp da? Fullt av gjetninger i vilden sky. Ville sette på meg kateter og sjekke lengre opp. Jeg nektet!! Sa at det ble ikke aktuelt. Hun viste at hun ble irritert på meg.Da hun endelig dro ut staven kikket hun forbauset på den blodige staven. Og studere meg mens jeg kledde på meg. Følte hele timen som ubehagelig og nedverdigen. Det endte med at jeg satt og nikket høflig til det hun snakket om for å slippe fra der tidligst mulig. Lurte på om jeg ville ha kreft? Siden jeg motsatte meg kateter!!Skulle bli innkalt igjen etter 6 mnd. Tenkte at aldri i verden om jeg skulle tilbake dit. Gikk aldri tilbake til legen som sendte meg til det kvinnemennesket der. Begynte å undersøke litt rundt og fant verdens hyggeligste gynekolog som jeg frivillig dro til. Ble forsiktig undersøkt og hun fant ingenting. Alle prøver var negative. Neste time for celleprøve er jeg 52 år. Å blir trolig tilbudt hjemmetest siden alle mine tester alltid har vist negativt. Spennende hvordan hjemmetesten fungerer. Får jeg det ikke til. drar jeg til henne bare. Dette ble langt, men mitt råd er: Finn deg en gynekolog du stoler på. Du TRENGER ikke å bruke lege om du ikke vil. Gynekologene tar celleprøver. Det er en av deres jobber det. Har fortsatt til gode å høre om en gynekolog som ikke tar celleprøve. Ikke hør på de som skriker om at "du" opptar plass i køen for en celleprøve til gynekolog. Gå til lege i stedet. Du er like viktig som "pasient" til gynekologen som de som har plager.   Lykke til.

Anonymkode: ed051...9ba

Jeg har vært hos veldig mange gynekologer da jeg ble utredet for endometriose. Og så har jeg tatt celleprøve hos fastlegen min. Fastlegen er mye mer forsiktig enn det alle gynekologene har vært og han er rett og slett kjempeflink. Det å gå til fastlegen for celleprøve er ikke det samme som at da blir man behandlet dårligere osv, for det stemmer ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: 3e38c...144

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager har du ikke tatt celleprøve før? Alle vet jo at de må ta det fra de er rundt 20 år, i alle fall hvis de er seksuelt aktiv... 

Hadde det vært opp til meg så hadde jeg fått tatt celleprøve en gang i året. Har vært ofte hos gynekolog på grunn av diverse problemer med underlivet alt fra endometriose, pcos, spontanabort, betennelse i livmoren, svangerskap og fødsel og nå fortykket slimhinne/ polypp i livmoren som jeg må fjerne kirurgisk for ikke å få kreft. 

Min erfaring er at mannlige leger /gynekologer er mye mer forsiktig en kvinnelige. 

Fordelen med å gå til gynekolog er jo at de har ultralydutstyr slik at de kan sjekke livmor og eggstokker. Det har som oftest ikke en vanlig fastlege. 

 Lykke til🙂 det er ikke skummelt eller vondt å ta og ta celleprøve, det redder liv og det er et bittelite stikk som du kjenner i 3 sekund! 

Anonymkode: 451a0...e3d

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i alle dager har du ikke tatt celleprøve før? Alle vet jo at de må ta det fra de er rundt 20 år, i alle fall hvis de er seksuelt aktiv... 

Hadde det vært opp til meg så hadde jeg fått tatt celleprøve en gang i året. Har vært ofte hos gynekolog på grunn av diverse problemer med underlivet alt fra endometriose, pcos, spontanabort, betennelse i livmoren, svangerskap og fødsel og nå fortykket slimhinne/ polypp i livmoren som jeg må fjerne kirurgisk for ikke å få kreft. 

Min erfaring er at mannlige leger /gynekologer er mye mer forsiktig en kvinnelige. 

Fordelen med å gå til gynekolog er jo at de har ultralydutstyr slik at de kan sjekke livmor og eggstokker. Det har som oftest ikke en vanlig fastlege. 

 Lykke til🙂 det er ikke skummelt eller vondt å ta og ta celleprøve, det redder liv og det er et bittelite stikk som du kjenner i 3 sekund! 

Anonymkode: 451a0...e3d

Man trenger ikke ta celleprøve før man er 25. Om man tar celleprøve for alle under 25 kan det gi en overbehandling fordi mange celleforandringer går tilbake av seg selv før man er 25. Jeg begynte da jeg var 20 med celleprøver, men jeg er mye mer utsatt for å få kreft.

Anonymkode: 3e38c...144

[AnonymBruker]

Gå og ta celleprøve. 

Det er bedre å vite resultatet enn å gå og grue seg for hva som kan skje. Høyst sannsynlig har du ikke kreft, så hvorfor kaster du bort å grue deg for noe som ikke er noe poeng å grue seg til? 

Men spør venner hvor de har gått. Fikk nylig ei venninne, også 30, til å dra og ta celleprøve. Vi var flere som anbefalte en spesifikk gyn, og vi fikk melding etterpå om at det hadde gått så fint.

Så slutt å grue deg, du får ingenting igjen for det annet en at du bryter deg selv ned ❤️

Anonymkode: 41f15...e08