AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #1 Skrevet 2. mai 2020 Er ikke ute etter svar, men kanskje andre erfaringer. Kort fortalt: eksmannen var utro flere ganger, løy gjennom flere år, var aldri ærlig før han ble konfrontert med bevis. To år siden vi skilte oss. Har truffet noen menn I løpet av den tida. To av de som på papiret kunne vært en bra match, har jeg trukket meg unna da jeg følte kjemien ikke stemte, etter at de har uttrykt seriøs interesse. Mens et par andre har jeg vært tiltrukket av. Da har det blitt seksuelle forhold uten forpliktelser (for store ulikheter i livsstil og -situasjon til at det kan bli noe) Ingenting av dette er på nett, men via felles kjente. Har ikke turt Tinder ennå😬 Lurer på om det er en slags beskyttelsesmekanisme at jeg avslutter med de som har vært seriøse og har faktisk vært bra menn. At det er frykten for å bli såra igjen som gjør det. Mens de to andre som er mer useriøse, kan jeg ha et forhold til, for der er ikke fallhøyden så stor. Vil jo egentlig ha et forhold, men vet ikke om jeg klarer å stole på noen.. Anonymkode: b7e6c...ef7 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #2 Skrevet 2. mai 2020 Ville ikke sagt skada, fordi vi har jo til syvende og sist et valg, vi MÅ jo ikke pleie frykten. Men jeg kjenner meg igjen. Har hatt flere kjærester, men ingen av de har gått 100% inn i det, de vet ikke om det er meg de vil satse på, gifte seg med etc. Så da jeg møtte mannen, så tror jeg at jeg hadde en forestilling om at menn bare er vinglete, og det måtte jeg bare finne meg i. Hadde ikke daddy-issues heller, men foreldrene mine er av generasjonen med "shotgun-weddings" (de hadde så og si det) så jeg opplevde aldri de som å ha virkelig valgt hverandre etter stormende forelskelse og motvilje til å leve uten hverandre. Mannen er bare all in, snakker om fremover, hus, familie, hvilken mann han jobber seg frem til å være for meg. For litt siden hadde vi en het stund, hvor han hvisker at han vil gjøre meg gravid. Jeg syns det var så modig sagt av han! Men jeg skvetter til hver gang han viser hvor forpliktet han er. Litt sånn "oi, du er her for å bli, du visst". Sliter litt med å tro på det i hormonelle perioder, så henger jo litt dritt igjen. Men jeg tar gjerne sjansen🙂 er ikke redd for brudd, fikser seg med litt gråt og iskrem. Anonymkode: ca16d...392 1
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2020 #3 Skrevet 3. mai 2020 Eksen min hadde en affære, og løy om det uansett hvor mye jeg spurte og hvor mange beviser jeg la frem. Trodde til slutt at det var jeg som hadde blitt gal. Etterhvert som han innrømte det, prøvde vi å jobbe oss igjennom det, men han fortsatte å svikte på andre måter, så jeg slo opp med han for 1.5 år siden. Er desidert lykkeligere uten han, det var jeg fra dag 1. Problemet mitt er mye av det du beskriver. Møtt flere menn, og noen har egentlig vært perfekte. Likevel har jeg avsluttet med dem når det har begynt å bli seriøst. Har begynt å legge merke til, og overdrive viktigheten av små negative sider hos menn slik at jeg kan rettferdiggjøre "bruddet" ovenfor meg selv. Nå er jeg livredd for å hoppe inn i noe eksklusivt. Om jeg holder på med noen, holder jeg dem alltid på avstand, og snakker gjerne med flere. Dette er fordi det er mindre sårt for meg å bli sviktet om jeg er like ille selv. Vil på en måte alltid ha overtaket, og være den som er minst interessert i den andre. Veldig klar over at dette er en utrolig barnslig adferd, men ønsker å påpeke at jeg selvfølgelig ikke har drevet med flere når det har vært bekreftet at jeg er eksklusiv med noen. Merker at når jeg møter nye potensielle så legger jeg merke til om de snakker mye om ekser, og om de har gode venninner. Sannsynligvis fordi min eks var utro med sin eks, og ei jente jeg var overbevist om at "bare var ei venninne". Fantes ikke sjalu før, men nå har jeg blitt det. Aner ikke hvordan jeg skal jobbe med meg selv, og gå vekk fra denne usunne tankegangen samt sjalusi. Er nesten litt redd for å slutte å være skeptisk og sjalu også, fordi at om jeg plutselig kommer til det stadiet hvor jeg føler jeg kan stole på noen, og vedkommende bedrar meg, så vet jeg ikke om jeg noen sinne kommer til å klare å komme meg tilbake. Anonymkode: cbc44...efb 1
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2020 #4 Skrevet 3. mai 2020 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Eksen min hadde en affære, og løy om det uansett hvor mye jeg spurte og hvor mange beviser jeg la frem. Trodde til slutt at det var jeg som hadde blitt gal. Etterhvert som han innrømte det, prøvde vi å jobbe oss igjennom det, men han fortsatte å svikte på andre måter, så jeg slo opp med han for 1.5 år siden. Er desidert lykkeligere uten han, det var jeg fra dag 1. Problemet mitt er mye av det du beskriver. Møtt flere menn, og noen har egentlig vært perfekte. Likevel har jeg avsluttet med dem når det har begynt å bli seriøst. Har begynt å legge merke til, og overdrive viktigheten av små negative sider hos menn slik at jeg kan rettferdiggjøre "bruddet" ovenfor meg selv. Nå er jeg livredd for å hoppe inn i noe eksklusivt. Om jeg holder på med noen, holder jeg dem alltid på avstand, og snakker gjerne med flere. Dette er fordi det er mindre sårt for meg å bli sviktet om jeg er like ille selv. Vil på en måte alltid ha overtaket, og være den som er minst interessert i den andre. Veldig klar over at dette er en utrolig barnslig adferd, men ønsker å påpeke at jeg selvfølgelig ikke har drevet med flere når det har vært bekreftet at jeg er eksklusiv med noen. Merker at når jeg møter nye potensielle så legger jeg merke til om de snakker mye om ekser, og om de har gode venninner. Sannsynligvis fordi min eks var utro med sin eks, og ei jente jeg var overbevist om at "bare var ei venninne". Fantes ikke sjalu før, men nå har jeg blitt det. Aner ikke hvordan jeg skal jobbe med meg selv, og gå vekk fra denne usunne tankegangen samt sjalusi. Er nesten litt redd for å slutte å være skeptisk og sjalu også, fordi at om jeg plutselig kommer til det stadiet hvor jeg føler jeg kan stole på noen, og vedkommende bedrar meg, så vet jeg ikke om jeg noen sinne kommer til å klare å komme meg tilbake. Anonymkode: cbc44...efb Ts. Veldig gjenkjennbare tanker her!! Har også behov for å ha flere «på gang» sånn at jeg ikke skulle bli for såra om en trekker seg. Og de to jeg har møtt og hatt et seksuelt forhold til (og motvillig utviklet følelser for) har gitt meg vondt i magen hver gang de nevner venninner, ekser, de får meldinger.. Har ikke vært illojal, for har ikke avtalt eksklusivitet med noen. Hadde aldri vært utro, jeg ser hvor ødeleggende det har vært. Ukene jeg har ungene, er jeg rolig. For da har jeg de å fokusere på. Har knapt kontakt med flørtene da, kun en og annen snap. Men aleneukene blir jeg rastløs og det er fint å treffe noen. Vet heller ikke hvordan jeg skal klare å stole på noen igjen. For det er bedre å være alene enn å gå med det mistenksomme, vonde suget i magen jeg hadde det siste halve året med eksen. Hvis bare utro folk visste hva utroskapen gjorde med partneren sin så håper jeg de hadde latt vær. Anonymkode: b7e6c...ef7
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2020 #5 Skrevet 4. mai 2020 På 3.5.2020 den 20.38, AnonymBruker skrev: Ts. Veldig gjenkjennbare tanker her!! Har også behov for å ha flere «på gang» sånn at jeg ikke skulle bli for såra om en trekker seg. Og de to jeg har møtt og hatt et seksuelt forhold til (og motvillig utviklet følelser for) har gitt meg vondt i magen hver gang de nevner venninner, ekser, de får meldinger.. Har ikke vært illojal, for har ikke avtalt eksklusivitet med noen. Hadde aldri vært utro, jeg ser hvor ødeleggende det har vært. Ukene jeg har ungene, er jeg rolig. For da har jeg de å fokusere på. Har knapt kontakt med flørtene da, kun en og annen snap. Men aleneukene blir jeg rastløs og det er fint å treffe noen. Vet heller ikke hvordan jeg skal klare å stole på noen igjen. For det er bedre å være alene enn å gå med det mistenksomme, vonde suget i magen jeg hadde det siste halve året med eksen. Hvis bare utro folk visste hva utroskapen gjorde med partneren sin så håper jeg de hadde latt vær. Anonymkode: b7e6c...ef7 Godt å høre at flere også kjenner på det der med å ha flere ting på gang etter utroskap Regner med at du også i likhet med meg kjenner litt på det mistenksomme suget når de for eksempel snapper med ei venninne, eller nevner venninner. Det er så utrolig kjipt å være sånn som det her, for vet jo at jeg i utgangspunktet ikke var sjalu eller mistenksom tidligere... For øyeblikket har jeg to på gang, og jeg er litt usikker på om det egentlig i det hele tatt er greit på dette stadiet. Tenker å avslutte med en av dem, men er likevel redd for at jeg slipper alt i hendene for han og få ekte følelser, mens han eventuelt har ting gående med andre. Det å konstant unngå denne følelsen vi er redd for er utrolig slitsomt. Har i det siste lurt på om det er bedre å komme seg igjen ved å være alene, eller ved å møte noen som ikke bedrar. Hele situasjonen er ihvertfall veldig krevende og ubehagelig. Men du sier at når du har ungene så føler du ikke på denne rastløsheten, kan dette indikere at når du er alene så begynner vonde følelser å komme smygende, og du ønsker å distrahere deg selv fra dem? Anonymkode: cbc44...efb
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2020 #6 Skrevet 5. mai 2020 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Godt å høre at flere også kjenner på det der med å ha flere ting på gang etter utroskap Regner med at du også i likhet med meg kjenner litt på det mistenksomme suget når de for eksempel snapper med ei venninne, eller nevner venninner. Det er så utrolig kjipt å være sånn som det her, for vet jo at jeg i utgangspunktet ikke var sjalu eller mistenksom tidligere... ———— Men du sier at når du har ungene så føler du ikke på denne rastløsheten, kan dette indikere at når du er alene så begynner vonde følelser å komme smygende, og du ønsker å distrahere deg selv fra dem? Anonymkode: cbc44...efb Ts. Jeg har heller ikke vært sjalu før, men nå blir jeg helt kald inni meg om de jeg treffer har kontakt med andre. Nesten så jeg ikke orker tanken på de lenger, og bare vil pakke meg inn i et tjukt skall og unngå alt. Jeg vil absolutt tro at jeg prøver å unngå vonde følelser ved å holde meg opptatt, i tillegg til at jeg lapper litt på sårheten ved å få oppmerksomhet fra andre. Og så må jeg balansere dette med å ikke bli for følelsesmessig engasjert i dem. Det er slitsomt. De to jeg har hatt et slags forhold til, har sagt på forhånd at de ikke vil binde seg. Er vel derfor jeg ikke har trukket meg unna. Og så får jeg allikevel følelser. Sukk.. Skulle virkelig ønske at jeg var fornøyd med å være alene, men det er virkelig et savn å ikke ha en partner. Er det lenge siden du blei alene? Anonymkode: b7e6c...ef7
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2020 #7 Skrevet 5. mai 2020 Ikke utroskap, men andre ting. Møtte ekssamboer svært ung, så vokste liksom litt opp med han. Jeg ble utsatt for grov neglisjering/ avvisning samt varm og kald av han, og utslettet egne behov om nærhet og kjærlighet som etter bruddet begynte å brenne igjen. Forelsket meg i en mann som var helt lik eksen, han bedrev varm og kald og stonewalling og ville bare vite av meg når han var kåt. Det var som å oppleve traumene fra forholdet på nytt, heldigvis fant jeg styrken i meg til å avslutte. Var temmelig skadeskutt da jeg møtte enda en som var vinglete og ignorerte meg da jeg tok kontakt, denne gangen avbrøt jeg det umiddelbart når jeg så tegnene. Så nå står jeg her da, 28 år og føler meg som 90 når det gjelder kjærligheten. Har mange friere og blir bedt ut nesten hver dag, uten at det vekket interesse. Har tenkt at alle menn er vinglete og ikke kan gi kjærlighet. Tok 8 mnd pause fra menn for å jobbe med eget selvbilde og kjenner det har gjort godt - men! Nå har jeg forelsket meg igjen, og mye av det vonde kommer tilbake. Han ga meg en lang, varm klem og sa han føler seg heldig som har møtt meg, da gråt jeg etter han dro, det var både forferdelig godt og vondt å høre på samme tid. Han har så langt virket stabil og fysisk kjærlighetsspråk som meg, men nå har jeg ikke hørt noe på 6 dager og det har vært et helvete, tenker at nå kommer ignoreringen igjen. Han ser meg som genuin, søt og selvsikker, han vet ikke om sårene mine enda. Jeg lider nå av stillheten og angrer litt på at jeg valgte å tenke han faktisk var annerledes pga fallhøyden, men samtidig viser det at jeg ikke er 100% ødelagt, for da hadde jeg jo ikke tørt å satse som jeg gjorde.. du er neppe ødelagt du heller, de virkelig ødelagte har vel ikke engang et ønske og håp om kjærligheten. Du har det! Anonymkode: 89416...09f
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2020 #8 Skrevet 6. mai 2020 18 timer siden, AnonymBruker skrev: Ts. Jeg har heller ikke vært sjalu før, men nå blir jeg helt kald inni meg om de jeg treffer har kontakt med andre. Nesten så jeg ikke orker tanken på de lenger, og bare vil pakke meg inn i et tjukt skall og unngå alt. Jeg vil absolutt tro at jeg prøver å unngå vonde følelser ved å holde meg opptatt, i tillegg til at jeg lapper litt på sårheten ved å få oppmerksomhet fra andre. Og så må jeg balansere dette med å ikke bli for følelsesmessig engasjert i dem. Det er slitsomt. De to jeg har hatt et slags forhold til, har sagt på forhånd at de ikke vil binde seg. Er vel derfor jeg ikke har trukket meg unna. Og så får jeg allikevel følelser. Sukk.. Skulle virkelig ønske at jeg var fornøyd med å være alene, men det er virkelig et savn å ikke ha en partner. Er det lenge siden du blei alene? Anonymkode: b7e6c...ef7 Jeg ble alene for rundt 1.5 år siden. Kjenner igjen dette med å prøve å ikke bli for følelsesmessig engasjert. Det er synd at du får følelser for disse to som har sagt at de ikke vil binde seg. Jeg prøver konstant å overbevise meg selv om at jeg ikke bryr meg, og at jeg er i kontroll over relasjonen og meg selv. Likevel så stemmer ikke dette helt, fordi jeg merker jo på sjalusi og misnøye når andre kvinner nevnes i en samtale. Men er det på tide å vurdere en avslutning med dine dersom du har følelser, og de har konstatert at de ikke er interessert i mer? Har du noen venner du kan snakke om disse følelsene om? Jeg har flere ganger tenkt at jeg sannsynligvis burde fortelle potensielle partnere om disse problemene jeg opplever, men vil ikke skremme dem vekk med all bagasjen og tillitproblemene. Vil dessuten heller ikke at en potensiell skal misforstå og tro jeg fortsatt er opphengt i eksen, siden jeg tydeligvis fortsatt føler på følelsene han etterlot seg i forholdet. Anonymkode: cbc44...efb
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2020 #9 Skrevet 6. mai 2020 17 timer siden, AnonymBruker skrev: du er neppe ødelagt du heller, de virkelig ødelagte har vel ikke engang et ønske og håp om kjærligheten. Du har det! Anonymkode: 89416...09f Godt sagt. Tillits bruddene og "vinglingen" du har opplevd er nok også utrolig vanskelig å forholde seg til. Skulle ønske disse klarte å forstå hva de gjør med oss. Min eks forstår ihvertfall ikke disse senskadene. Han tror at jeg slo opp med han, og dermed ble det bra. Synd å si, men skulle nesten ønske at de som oppfører seg slik også fikk oppleve å være på andre siden av dette, og virkelig forstå hvordan det påvirker andre mennesker. Anonymkode: cbc44...efb
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2020 #10 Skrevet 6. mai 2020 1 hour ago, AnonymBruker said: Godt sagt. Tillits bruddene og "vinglingen" du har opplevd er nok også utrolig vanskelig å forholde seg til. Skulle ønske disse klarte å forstå hva de gjør med oss. Min eks forstår ihvertfall ikke disse senskadene. Han tror at jeg slo opp med han, og dermed ble det bra. Synd å si, men skulle nesten ønske at de som oppfører seg slik også fikk oppleve å være på andre siden av dette, og virkelig forstå hvordan det påvirker andre mennesker. Anonymkode: cbc44...efb Skjønner utrolig godt du føler det slik, for jeg sliter med å tilgi han andre mannen jeg møtte. Har egentlig vært heldig, for fikk en closure med eksen da han har gått til psykolog for å håndtere den dårlige samvittigheten han har ovenfor meg, det var en slags «helbredelse» i det. Han andre derimot var bare kynisk, manipulerende og kald, han opererte slik med vilje og fikk meg til å føle meg så verdiløs og redd. Men til gjengjeld ser jeg i retrospektiv en svært ødelagt mann, han begynte å svette og skjelve når jeg ga han kroppskontakt som ikke var sex, og ble oppspilt og urolig når jeg snakket om ting på et dypere plan enn sex. Han så ned på mennesker som ønsker forhold, og jeg tipper det egentlig bunner i ett og annet. Heldig er vi som ikke er slik! Jeg håper virkelig det lykkes for dere alle i tråden, og tenker at innsikt og refleksjon i egne sår samtidig som dere innerst inne ønsker kjærlighet og tar små skritt i den retningen er gode tegn Anonymkode: 89416...09f
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå