Katt som biter

[Gjest 1111]

Jeg skal ta over en katt snart, den er en kastrert hannkatt (utekatt) og litt over et år gammel. Den er ikke noe spesielt voldsom av seg, den er vanligvis veldig rolig og kosete.

Men - den biter. Det har den visst alltid gjort. Det er ikke snakk om lekebiting slik som kattunger gjør, men det er snakk om at katten plutselig setter tenna i deg, skikkelig hardt, og ikke slipper før du har ristet den løs. Har vært å besøkt den et par ganger og den har allerede bitt meg to ganger, den ene gangen så hardt og så dypt at jeg fikk store sår og det blødde. Kommer nok til å få et par arr på hånden etter det.

Problemet er at det kommer helt uforberedt, sist når den lå i fanget mitt og koste seg.

Ideelt sett hadde jeg valgt en annen katt, en som ikke biter, men dens forrige eier er faren til min kjæreste, som døde for et par uker sider. Han var veldig glad i katten sin og ville gjerne at den skulle få et hjem, og ikke bli avlivet. Dvs at det er uaktuelt å ikke ta over katten.

Hvordan skal jeg takle dette?

Hvordan skal jeg få katten til å slutte å bite slik?

Hva skal jeg gjøre etter den har bitt?

[Gjest Kattevenn]

Jeg har hatt en slik katt. Hun var en sterilisert hunnkatt. Hun bet også ganske kraftig, og jeg har noen arr til minne om henne (Hun ble påkjørt, savner henne veldig)

Når hun bestemte seg for å bite tok jeg et vennlig men bestemt tak i nakkeskinnet hennes og holdt henne til "raserianfallet" hennes gikk over.

Etter hvert som hun ble eldre, vokste hun det av seg og ble bare en kosepus.

Kjempefint at dere gir katten en sjanse. Lurt å ikke leke med katten med hendene. Kanskje den da venner seg av med å bite siden den kommer til et nytt sted.

Når du blir bitt, må du passe på og rense såret ordentlig. Jeg regner med at du har en gyldig stivkrampevaksine? Vær obs. Noen ganger kan kattebitt gi skikkelige infeksjoner.

Lykke til :-)

[Uni]

Prøv å sprute vann på den hver gang det skjer. Den kan være for gammel til at den vender seg helt av med det, men den vil nok begynne å tenke seg om hvis den merker at den blir spruta på som en konsekvens hver gang.

[Sniglå]

Kanskje den også er syk og har det vondt?

Vi hadde også en katt som var sånn, det viste seg at hun var veldig syk og måtte opereres. Hun hadde bla cycster på eggstokkene.

Etter operasjonen ble hun mye bedre, selv om hun fortsatt klorte litt sånn som du beskriver, men på langt nær så mye som før. Men hun var ofte syk, og det var også sykdom som tok knekken på henne til slutt.

[sixx]

Problemet er at det kommer helt uforberedt' date=' sist når den lå i fanget mitt og koste seg.[/quote']Det er faktisk ikke så unormalt som man kanskje tror. Det er naturstridig at katter skal la seg stryke av et så mye større dyr som mennesket er.....noen ganger kommer dette til uttrykk ved at katten plutselig går til angrep som "lyn fra klar himmel".

Når det skjer....så skal man gi beskjed i form av et skarpt "nei/fy" og øyeblikkelig avslutte kosen.

Har du lagt merke til om det bare er når du berører spesielle områder på den at den reagerer sånn? Magen og bukpartiet er områder en katt av og til kan reagere på å bli tatt på....selv om den har godtatt det tidligere. Det kan også være som Singlå skriver.

[Dagoberta]

Katten til faren min var også sånn den første tida etter at han fikk ham - men han bet heldigvis ikke så hardt, da. Jeg begynte å gjøre som Kattevenn sa lenger opp her, ta tak i nakkeskinnet, men selvsagt ikke så det gjorde vondt. Det er de vant til fra de var kattunger, og de tolker det som et tegn på dominans, at du er sjefen.

Lykke til, håper katten trives i sitt nye hjem

[Dagoberta]

Nå kom jeg på at siste gangen Sofus angrep meg, tok jeg skikkelig igjen. Han satte tenner og klør i meg mens jeg satt og klødde ham under haken, og jeg ble litt irritert over å få en sånn reaksjon, så jeg dro til meg handa, og så klappet jeg ham forsiktig et par ganger under haka og på magen. Det er de mest sårbare delene til katten, under slåsskamper kan det jo være dødelig om de blir såret der, og han skjønte at jeg signaliserte at jeg var mye større og sterkere enn ham, så han ble så fornærmet det er bare tull at katter ikke har ansiktsuttrykk, han hadde det sureste blikket jeg noensinne har sett på en katt. Da jeg satte meg med ryggen til ham, kjente jeg plutselig at han slo forpotene sine hardt mot ryggen min (sikkert for å vise meg at han også kunne være tøff ) og så spankulerte han overlegent ut av rommet.

Nå biter han heldigvis ikke mer, og vi er fremdeles venner

[sixx]

Ja, Dagoberta....katter er morsomme.

[Gjest 1111]

Takk for svar :-)

Den er ikke syk, den var nettopp til dyrlegen og det var ingenting galt med han.

Neste gang han angriper så skal jeg vise han at det har konsekvenser, men samtidig blir det vanskelig fordi han stikker av rett etter han har bitt.

Takk for hjelpen!

[Gjest Ms Chanandler Bong]

Husk bare på at du straffer katten umiddelbart. Det nytter ikke å reise seg, gå ut av rommet, hente vannflaska og så gå tilbake og sprute(mener forresten jeg leste et innlegg hvor noen sa at katter kan blir skikkelig nervøse av å bli sprutet på) for da skjønner ikke katten hva han har gjort galt. Enten må det skje med en gang eller ikke i det hele tatt.

[Gjest 1111]

Høres ut som om det kan bli vanskelig, siden han løper rett etter å ha bitt fra seg. Får kanskje la være da?

Men hvordan skal jeg da få han til så slutte?

[Milly:)]

det er bare tull at katter ikke har ansiktsuttrykk, han hadde det sureste blikket jeg noensinne har sett på en katt.

katten min har også et slikt uttrykk.. holder på å le meg i hjel hver gang.

Jeg ville ikke sputet vann på katten, heller tatt ham i nakkeskinnet (uten at det gjorde vondt). Jeg vet at mange bruker "vann-metoden", men jeg hadde ikke orket å gjøre dette mot den stakkars pusen min som har vannskrekk

Når katten stikker av blir det vel uansett vanskelig å gjøre noen av delene... Merker du ingen tegn på han ikke liker seg før det skjer? Katten min kan finne på å bite (ikke hardt) hvis jeg f.eks. børster ham så det lugger. Men da kommer han med et sint mjau først ( ), så jeg er advart.

[Gjest 1111]

Merker ingenting får han biter nei, absolutt ingenting.

[Mrs. K]

Kanskje ikke særlig lekkert, men bit tilbake!

Jeg anbefaler ikke å sprute med vann, for det har vi dårlige erfaringer med. Vi har tatt til oss en voksen katt som åpenbart tidligere har blitt straffet med vann. Han går fullstendig i panikk hvis jeg sprøyter blomstene med vann (så det gjør jeg aldri nå). Det som er værre er at hvis han engang blir syk og f.eks driter på seg, så har vi ingen mulighet for å gi ham et bad (han er langhåret).

Hilsen Trille

[Mrs. K]

Kom 2 ganger...

[sixx]

Ja, for all del...la den få vite at det er uakseptabelt å bite.

Når den stikker...så sier du umiddelbart "nei/fy"...og løper etter den. Da er den i situasjonen....så det gjør ikke noe om du bruker litt tid på å få den frem fra langt under sofaen eller lignende steder. Ikke et koseord til den i den perioden.

[lillesky]

Katter er sånn, at de plutselig kan bite og stikke av når du koser med dem. Det ligger ikke i kattens natur å bli koset med, så plutselig tenker den: "hey! hva skjer?!" også biter den.

Men jeg har vært borti to katter som har bitt hele livet. De bare hoppet til og ble gæærn. Det synes jeg er feil, spesielt siden katter gjerne bor i familier, eller folk kommer på besøk.

Jeg er vanligvis glad i alle katter, men den ene katta der, den stryker jeg aldri!

Ble du noe klok av dette? :klø:

[Englepus]

Har hatt og hilst på en del katter og ingen av de har noensinne oppført seg sånn. Så jeg syns det høres litt rart ut at katter bare er sånn. Eller har jeg bare vært utrolig heldig med mine katter?

Jeg ville nok tatt katten i nakken og vist den at det var uakseptabel oppførsel.

[sixx]

Englepus...det er en helt normal adferd. Det gjelder ikke alle...og de som gjør det...gjør det i større eller mindre grad...noen gjør det kanskje bare i en veldig kort periode også

[Gjest katteeier]

Du har jo fått mange svar allerede, men ettersom katta løper straks den har bitt bør du prøve å være lynrask til å ta tak i den og holde den fast straks den biter (med den hånda den ikke har hogd seg fast i...). Min erfaring med vår katt er at den "skjønner" at den får kjeft når den blir holdt fast (evt i nakkeskinnet) og snakket til med streng stemme.

(men han biter ikke, da)

Ellers tror jeg kanskje at "hele situasjonen" stresser katten - den liker å kose, men samtidig stresses den av "minnene" om at den har bitt og fått kjeft tidligere, og så ender det med at den biter igjen. Og kanskje den ikke kommer på noen bedre måte å si fra at nok er nok enn å bite. En "normal" katt ville jo bare gått vekk når den ble lei. Kanskje det kan være lurt å avslutte stryking og kosing etter kort tid, og la den ligge i fred? Men jeg skjønner jo at sånt er vanskelig med tanke på at katten sikkert kan bli klappet av fremmede og barn og sånn...