Gjest WhisperingWind Skrevet 1. mai 2020 #21 Skrevet 1. mai 2020 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Syns du var ufin mot datteren din rett og slett Anonymkode: 739ca...217 👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2020 #22 Skrevet 1. mai 2020 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei! Hatt en diskusjon med min bestevenninne som jeg har vært venn med i to år. Vi har begge døtre i tenårene og min er nå 17 år gammel. Idag fortalte jeg at jeg er ganske oppgitt over datteren min. For en kort tid tilbake hadde min datter en hendelse hvor hun kom gråtende hjem og fortalte om at hun hadde tatt bussen, hun hadde trykket på knappen da hun skulle av, men buss sjåføren hadde ikke stoppet, men bare gasset på. Datteren min hadde ikke turt å rope at bussen skulle stoppe, men blitt sittende og det hele hadde endt med at buss sjåføren hadde sagt over høyttaler at personen som skulle gått av på plassen datteren min skulle, måtte komme hjem og gjøre opp for seg siden hun ikke hadde gått av der hun skulle. En buss sjåfør full av f med andre ord. Jeg kjente meg veldig oppgitt over min datter som ikke klarte å reise seg og si at bussen måtte stoppe, så jeg sa det rett ut som jeg følte det: Du kommer ikke til å klare deg her i livet. Bestevenninnen min syntes dette var en veldig hårreisende kommentar og at datteren min må jo lide av sosialangst. Selv føler jeg at jeg måtte si tydelig ifra om dette enn å sy puter under armene på henne. Jeg føler bestevenninnen min videre var veldig på å ta meg da hun spurte om hvordan oppveksten til datteren min har vært. Jeg sa som sant er at hun var enkel å ha med å gjøre, men etter at hun kom i tenårene har det både vært selvskading, spisevegring og skolevegring. Hun har gjentatte ganger vært hos legen pga jernmangel, men jeg har skjønt at hun ikke har tatt opp noen problemer, for hun får ingen oppfølging. Ikke som jeg vet om. Bestevenninnen min mener at dette er mitt ansvar å ta opp, men jeg mener at når datteren min er 17 år så burde dette være noe hun klarer å ta opp selv? Anonymkode: 7b8b9...d37 Legg sammen 2+2..... Anonymkode: 53f0f...a91 9
Gjest Margo Skrevet 1. mai 2020 #23 Skrevet 1. mai 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg kan ikke vite hva hun tenker og føler, det er det hun som gjør. Hun har slitt med dette siden hun kom i tenårene og har vært inne hos legen utallige ganger uten at hun tydeligvis har sagt noe. Hvor flaut blir det ikke for henne hvis jeg skal være med inn og fortelle legen om alt hun sliter med? Ts Anonymkode: 7b8b9...d37 Jeg håper så inderlig du tuller..? Tenårene er de mest kritiske årene i livet til et menneske..å ha en heiagjeng rundt seg (foreldrene) er 100% nødvendig. Det foregår en helt horribel ommøblering i topplokket hos en tenåring..man vet ikke hva som er opp og ned..når mamma da står på sidelinjen og sier at du aldri kommer til å bli noe i livet, vel, da suger du big time som mor! Datteren din gjennomfører skolegang på tross av at hun har de sedvanlige tenåringsproblemene..ikke nok med det, på toppen av det hele har hun alvorlige psykiske vansker - og fortsetter å stå på! Du burde være stolt! At hun ikke ønsker å rope ut på bussen stappfull i folk er fullt forståelig! Det hadde ikke jeg heller gjort. Ikke nå, og i hvert fall ikke i tenårene! Du burde heie på henne! Og du? At du følger henne til legen, og gir henne litt starthjelp hos legen skulle faen meg bare mangle! Er du klar over hvor tøff datteren din er som i det hele tatt har åpnet seg om sine psykiske problemer? Vær inderlig glad for det! Er du klar over hvor mange tenåringer som bukker under for psykiske problemer?? Ta ansvar.
Silva Pluvialis Skrevet 1. mai 2020 #24 Skrevet 1. mai 2020 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du er en elendig mor hvis dette er sant. Anonymkode: 62d4a...4f9 Hun er ikke nødvendigvis en dårlig mor. Alle kan gjøre feil. Det er hva man gjør for å reparere som teller. Har du bedt datteren din om unnskyldning for det du sa? 1
Kontormus Skrevet 1. mai 2020 #25 Skrevet 1. mai 2020 Uff, dette høres ikke bra ut. Hun trenger å bygge selvtillit, å da er det dårlig gjort å si at hun ikke kommer til å klare seg! For da underbygger du bare hennes negative syn på seg selv. Det er ingen selvfølge at en 17-åring skal ha mot og selvsikkerhet til å stå i mot alt som er urett 4
Silva Pluvialis Skrevet 1. mai 2020 #26 Skrevet 1. mai 2020 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei, dette kan hun selv ta opp når hun er inne hos legen. Jeg vet hun uansett vil nekte meg å bli med inn. Ts Anonymkode: 7b8b9...d37 Det er ikke alltid man klarer å be om hjelp selv eller tenke klart når man er så langt nede. Og da må de rundt gripe inn. 5
Sansa20 Skrevet 1. mai 2020 #27 Skrevet 1. mai 2020 (endret) Hvis dette ikke er tull, er du nok en dårlig støtte som mor skal være. Som mor og ansvarlig omsorgsperson må du være med henne til legen neste gang. Endret 1. mai 2020 av solietta 1
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2020 #28 Skrevet 1. mai 2020 Du må ta deg sammen kvinne! Ta den stakkars datteren din med til legen og be om henvisning til skikkelig hjelp og oppfølging til henne asap! Hun er et BARN, og hun er DITT ansvar ! Å du kan starte med å be om unnskyldning for den forferdelige kommentaren om at hun ikke kommer til å klare seg i livet! Si at du vil være der og støtte henne no og for alltid ! Hilsen en som var som din datter i sin ungdom. Anonymkode: 651bc...c8e 5
Fireflies Skrevet 1. mai 2020 #29 Skrevet 1. mai 2020 3 minutter siden, Gorilla skrev: Hun er ikke nødvendigvis en dårlig mor. Alle kan gjøre feil. Det er hva man gjør for å reparere som teller. Har du bedt datteren din om unnskyldning for det du sa? Ts gidder ikke å ta tak i selvskading og mener datter skal gjøre det selv. Slår man opp dårlig mor i leksikon så finner man Ts der. 12
Imperfectionibus Skrevet 1. mai 2020 #30 Skrevet 1. mai 2020 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei! Hatt en diskusjon med min bestevenninne som jeg har vært venn med i to år. Vi har begge døtre i tenårene og min er nå 17 år gammel. Idag fortalte jeg at jeg er ganske oppgitt over datteren min. For en kort tid tilbake hadde min datter en hendelse hvor hun kom gråtende hjem og fortalte om at hun hadde tatt bussen, hun hadde trykket på knappen da hun skulle av, men buss sjåføren hadde ikke stoppet, men bare gasset på. Datteren min hadde ikke turt å rope at bussen skulle stoppe, men blitt sittende og det hele hadde endt med at buss sjåføren hadde sagt over høyttaler at personen som skulle gått av på plassen datteren min skulle, måtte komme hjem og gjøre opp for seg siden hun ikke hadde gått av der hun skulle. En buss sjåfør full av f med andre ord. Jeg kjente meg veldig oppgitt over min datter som ikke klarte å reise seg og si at bussen måtte stoppe, så jeg sa det rett ut som jeg følte det: Du kommer ikke til å klare deg her i livet. Bestevenninnen min syntes dette var en veldig hårreisende kommentar og at datteren min må jo lide av sosialangst. Selv føler jeg at jeg måtte si tydelig ifra om dette enn å sy puter under armene på henne. Jeg føler bestevenninnen min videre var veldig på å ta meg da hun spurte om hvordan oppveksten til datteren min har vært. Jeg sa som sant er at hun var enkel å ha med å gjøre, men etter at hun kom i tenårene har det både vært selvskading, spisevegring og skolevegring. Hun har gjentatte ganger vært hos legen pga jernmangel, men jeg har skjønt at hun ikke har tatt opp noen problemer, for hun får ingen oppfølging. Ikke som jeg vet om. Bestevenninnen min mener at dette er mitt ansvar å ta opp, men jeg mener at når datteren min er 17 år så burde dette være noe hun klarer å ta opp selv? Anonymkode: 7b8b9...d37 Du var ful mot din datter og bussjåføren var et rævhol 1
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2020 #31 Skrevet 1. mai 2020 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg kan ikke vite hva hun tenker og føler, det er det hun som gjør. Hun har slitt med dette siden hun kom i tenårene og har vært inne hos legen utallige ganger uten at hun tydeligvis har sagt noe. Hvor flaut blir det ikke for henne hvis jeg skal være med inn og fortelle legen om alt hun sliter med? Ts Anonymkode: 7b8b9...d37 Der avslørte du deg som troll. Bedre lykke neste gang! Anonymkode: 5caf7...704 3
Missbehave Skrevet 1. mai 2020 #32 Skrevet 1. mai 2020 Fy søren... er det mulig? Du var veldig ufin mot din datter, kald og kynisk. Min mor var likedan, og jeg har ikke lenger kontakt med henne. Her bør du være støttende ovenfor din datter og få henne hjelp! Hun skader seg selv, hun sliter tydeligvis på skolen OG med spisevegring. Du har tatt henne med til legen for jernmangel, men hva med å få legen til å henvise henne til BUP? Hun er et BARN og DU har ansvar for henne! Når ble det å skaffe et barn hjelp «å sy puter under armene hennes»? Våkn opp. 4
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2020 #33 Skrevet 1. mai 2020 Du bryter ned datteren din. Det er ikke set minste rart hun sliter. Håper hun kommer seg vekk og skaffer seg hjelp. Anonymkode: 0c734...c31 4
baremeg Skrevet 1. mai 2020 #34 Skrevet 1. mai 2020 Jeg driter i hvor gamle barna mine er og hvor mye de burde klare selv. Om jeg ser at de sliter med noe så vil jeg slåss for de, hjelpe de og støtte uansett om de er 17 eller 30 år!! Noen ganger trenger man mamma til å hjelpe seg og om de syns det er flaut så er ikke det mitt problem. Mitt mål er å ha barn som har det fysisk og psykisk bra. Jeg er helt enig med din venninne 9
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2020 #35 Skrevet 1. mai 2020 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei, dette kan hun selv ta opp når hun er inne hos legen. Jeg vet hun uansett vil nekte meg å bli med inn. Ts Anonymkode: 7b8b9...d37 Slik du fremstår her er det ikke rart barnet ditt sliter.. venninna di har rett, du er en dårlig mor Anonymkode: 739ca...217 5
Sunnys Skrevet 1. mai 2020 #36 Skrevet 1. mai 2020 Du forteller om ei jente som selvskader seg, har spisevegring og angst.. og du skjønner ikke at det kan være grunnen til at hun ble redd på bussen og ikke klarte si fra? hvor mye støtter du henne egentlig? du må jo skjønne at du må bli med henne til legen og hjelpe henne å forklare situasjonen slik at hun får riktig hjelp??!!! det første du bør gjøre er å bruke tid på henne. Lytte til henne, støtte henne og få henne til å få troen på seg selv. Kritikk bryter henne ned, det byger henne ikke opp. foreslår at du tar kontakt med hjelpeapparatet og får veiledning om hvordan DU som mor kan hjelpe datteren din best mulig og være en trygg og solid støtte i hennes liv. jeg er forresten enig med venninnen din 2
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2020 #37 Skrevet 1. mai 2020 Fy flate hvor kald og egoistisk du er.. Anonymkode: 98c79...c24 2
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2020 #38 Skrevet 1. mai 2020 nok en oppdragelse som har gått i vasken. Det er ikke ungene som er problemene nå for tiden. Det er foreldrene! Anonymkode: 5c168...b3d
Curlyme Skrevet 1. mai 2020 #39 Skrevet 1. mai 2020 Hvis du oppfører deg sånn mot ditt barn så er jeg enig du er en dårlig mor. Spiller ingen rolle om hun er 6 eller 30 år hun er ditt barn og du skal bry deg om henne.
Husfruen89 Skrevet 1. mai 2020 #40 Skrevet 1. mai 2020 50 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg kan ikke vite hva hun tenker og føler, det er det hun som gjør. Hun har slitt med dette siden hun kom i tenårene og har vært inne hos legen utallige ganger uten at hun tydeligvis har sagt noe. Hvor flaut blir det ikke for henne hvis jeg skal være med inn og fortelle legen om alt hun sliter med? Ts Anonymkode: 7b8b9...d37 Er bedre om hun er flau der og da, eller i 2 uker, enn at du som mor ikke reiser deg for datteren og hjelper henne med de utfordringene hun har. Du slutter ikke å være mamma selvom hun er 17 år, 43 år eller 65 år. 3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå