Alltid avvist...orker ikke mer

[AnonymBruker]

Les denne artikkelen. Kjenner meg så utrolig godt igjen.

https://psykologisk.no/2016/03/hvorfor-er-vi-redd-for-a-vaere-oss-selv/

Flere som har det likt? Som alltid blir avvist av motsatte kjønn og har innsett at dere må leve livet alene, uten en partner og ett sunt sexliv?Jeg trodde jeg var litt urimelig som ble deprimert pgr av mangel på gode relasjoner med motsatte kjønn og det og ha tilgang til nærhet og sex, men virker som at dette faktisk kan være årsaken.(har også veldig få venner)

Anonymkode: 9c785...7b7

[AnonymBruker]

Det er en veldig viktig tekst! Uten nære og trygge relasjoner er det vanskelig å beholde, eller bygge, en sunn selvfølelse. Det igjen øker risikoen for å føle for mye skam, en av de verste følelsene å ha. 

Jeg tror det kan være bra for mange å investere i samtaleterapi med privat psykolog (i det offentlige får man bare tilbud om man allerede hos fastlegen har en nesten sikker diagnose, og henvises til utredning (mest) og behandling (minst)). 

Hva ligger bak det at man har så få relasjoner? Har barndommen på noe vis gitt deg dårlig selvfølelse slik at du føler mye skam, at noe er feil med deg og rett med alle andre? Hvordan kan dette mønsteret brytes? 

Det er viktig å begynne med å fortelle seg selv at på samme måte som DU aksepterer at andre rundt deg har feil og egenskaper du ikke liker så godt, så kan du forvente at andre aksepterer dine feil og dårlige egenskaper. Det betyr ikke at man ikke skal jobbe med å utvikle seg, bare simpelthen at man ikke skal være så hard med seg selv, ikke dømme seg for hardt. Begynn med å akseptere deg selv 🧡

Anonymkode: 78329...ed5

[AnonymBruker]

Du sikter sikkert for høyt. 

Anonymkode: f5257...f21

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Les denne artikkelen. Kjenner meg så utrolig godt igjen.

https://psykologisk.no/2016/03/hvorfor-er-vi-redd-for-a-vaere-oss-selv/

Flere som har det likt? Som alltid blir avvist av motsatte kjønn og har innsett at dere må leve livet alene, uten en partner og ett sunt sexliv?Jeg trodde jeg var litt urimelig som ble deprimert pgr av mangel på gode relasjoner med motsatte kjønn og det og ha tilgang til nærhet og sex, men virker som at dette faktisk kan være årsaken.(har også veldig få venner)

Anonymkode: 9c785...7b7

Jeg har også kjent på dette, og slitt med relasjoner. Jeg har skammet meg til dels over lengre tid over å ikke ha nok venner. At jeg ikke har flere venner er en konsekvens av at jeg skammet meg og gikk inn i en depresjon som ungdom, fordi jeg slet med forholdet til min far, gikk fra topp til bunn på skolen og i idrett.

Skam har ødelagt mye for meg. Og jeg har også unnlatt å fortelle dette til de aller fleste, pga skammen det medfører.

Jeg er på et mye bedre sted nå, men flere nære relasjoner gjør at en føler seg bedre. Jeg merker at mit nærere forhold til familien nå, hjelper. De vil alltid være der for meg, og jeg for dem. Det er fantastisk fint.

 

Anonymkode: d6a5f...c98

[AnonymBruker]

Det er tungt å føle man ikke er bra nok for venner og kjæreste, men ærlig talt opplever jeg det mye verre å ikke være bra nok for arbeidsgiver. Nesten to år ledig nå, over 300 søknader sendt, men bare avslag på avslag. Selvsagt, det fører jo også til mer avvisning innen dating. Orker snart ikke forholde meg til andre mennesker mer.

Anonymkode: ae52b...30f

[Gjest Aniita]

Har opplevd dette mange ganger. Har gjort meg både trist og hatt følelser som håpløshet, fortapthet, og som de skriver i artikkelen så går dette dårlig utover immunforsvaret, noe som igjen bare er helt håpløst.

I den siste tiden har jeg valgt å forholde meg annerledes til denne saken. Jeg er nå 40 år, og har nylig valgt å ta bedre vare på meg selv, både fysisk og psykisk. Det er mange måter å gjøre det på. Det viktigste for meg har vært å bare gi faen i det som har skjedd før. Slutte å gruble over avvisninger, mangel på venner, eller hvorfor noen behandler meg respektløst. Og vite at jeg kan begynne på nytt, med blanke ark. Og når man går ut i verden og på markedet der ute, ikke ta til deg rollen som den skamfulle som søker make eller er desperat etter venner. Se på deg selv som den beste utgaven av deg selv, tro på det, og da vil andre oppfatte deg annerledes. Ja det er ofte sånn at det du tror om deg selv det tror andre om deg også. Det handler om å kvitte seg med feil roller og heller skape nye. Vær den du vil være, som du er. Ingen kan stoppe deg. Det at man har følt skam er ikke vår skyld, det er bare situasjoner som har blitt pådyttet oss som vi var tvunget til å forholde oss til. Men det er ikke den vi er. 

Kjempeviktig å ta godt vare på seg selv begynner jeg å skjønne nå. Og å gjøre det hver dag, gjør det til en vane, slik at det blir virkeligheten. Å leve i gamle tankesett og vaner vil bare føre med seg at man aldri kommer ut av det.

Klart ingen trenger å være dømt til evig singelliv. Drit i dem som har avvist deg og ha glede i å fortsette å lete etter en ny

[AnonymBruker]

Hei.
Jeg har også levd et liv i avvisning. Dette har gjort meg deprimert. Jeg har vært deprimert i 20 år nå. Det er en fin artikkel, jeg har lest den før. Men den hjalp meg til å bli bevisst hvorfor jeg er deprimert.

Hva kan vi gjøre for å bryte mønsteret? Hva kan vi gjøre for å bli glade i livet, selv om vi ikke får noen kjæreste og har få nære venner?

Anonymkode: 85366...d19

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.
Jeg har også levd et liv i avvisning. Dette har gjort meg deprimert. Jeg har vært deprimert i 20 år nå. Det er en fin artikkel, jeg har lest den før. Men den hjalp meg til å bli bevisst hvorfor jeg er deprimert.

Hva kan vi gjøre for å bryte mønsteret? Hva kan vi gjøre for å bli glade i livet, selv om vi ikke får noen kjæreste og har få nære venner?

Anonymkode: 85366...d19

Godt spørsmål. Jeg har en nær venn da, men savnet etter en kjæreste og nærhet er enormt stort innimellom og hver avvisning blir bare ett større nederlag en sist. Mulig jeg kan gjøre noe for å forandre min situasjon, men vet ikke helt hva. Føler jeg er hyggelig og grei og tar også godt vare på min helse, ved å trene og spise sunt.

Får prøve psykolog, kanskje det hjelper.

Anonymkode: 9c785...7b7

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er tungt å føle man ikke er bra nok for venner og kjæreste, men ærlig talt opplever jeg det mye verre å ikke være bra nok for arbeidsgiver. Nesten to år ledig nå, over 300 søknader sendt, men bare avslag på avslag. Selvsagt, det fører jo også til mer avvisning innen dating. Orker snart ikke forholde meg til andre mennesker mer.

Anonymkode: ae52b...30f

Jeg har ikke venner. Sosialt tilnærmet utstøtt der jeg bodde før. Utstøtt av arbeidsgivere her pga små forhold og alle kjenner historien min.  Hat søkt jobb i 1 år nå og vil flytte lengre unna men til det trengs en jobb som man ikke får. Stort sett avvist av motsatte kjønn. Evig single. Interessant lesning og henger på greip hvis alt dette henger sammen. Skulle ha gått til psykolog men har ikke råd til privat. Gjennom lege må jeg igjennom hele historien og gråte og stå i for å komme noen vei. Jeg vet ikke om jeg orker det. Heller bare leve med byrden på skuldrene. Men lykkelig blir en ikke av det. Så vet ikke helt hva jeg skal gjøre til tider. Men lever og følger de målene jeg har satt. Korona var ikke gunstig for ei som meg å bli enda mer isolert enn før.  Og når du blir avvist gang på gang når du spør folk om vi kan gå en tur sammen så skjønner man att venner er håpløst å skaffe. Menn sier nei til en gåtur. Klart man føler seg mindre verd enn andre da ingen vil være rundt meg rett og slett. 
Slik kan jeg jo ikke tenke jeg må prøve å være positiv selv om jeg mange ganger detter i kjelleren og syns alt er dritt. 
takker og bukker for at jeg har min dårlige humor og kan le av det meste. Uten d hadde jeg slitt. 
 

Anonymkode: 15700...03c