Bipolar/angst og dårlig periode - sykemelding?

[AnonymBruker]

Ser på nett noen steder at det er vanlig med hyppigere sykemelding for bipolare. Er det andre bipolare her, som ber legen om sykemelding i dårlige perioder? Kan det hjelpe å forkorte perioden? Eller blir det værre? Har bp2 og angstlidelser, er mest angsten jeg kjenner på nå og jeg får ikke konsentrert meg om arbeidet mitt = får ikke gjort noe jobb. Angsten kommer nok som følge av å ha brent alt kruttet i en hypomanisk fase i hele april og halve mars. 

Er litt redd for å bli oppfattet som sutrete eller svak om jeg ber om sykemelding. Også vet jeg ikke hva jeg evt. skal si til arbeidsgiver. Jeg vet de ikke har rett til å vite, men jeg har ikke fast ansettelse og vil ikke være «hun sykemeldte uten grunn» (det er store muligheter for forlengelse).

 

Erfaringer?

Anonymkode: 6ed93...94b

[AnonymBruker]

Er det virkelig ingen andre med bipolar 2 her i jobb som i blant har behov for sykemelding? 😥

Anonymkode: 6ed93...94b

[AnonymBruker]

Sier til legen at nå er jeg pp vei rett ned i grøfta, og kroppen sier ifra at den trenger hvile og ro. Legen pleier da å skrive ut en 2 ukers sykemelding. Da pleier jeg meg selv, IG gjør de tingene jeg vet får meg til en god energibalanse. Har jeg kjørt meg for hardt før jeg tar kontakt med lege og jeg kjenner jeg trenger en uke til, forlenger jeg den. 
 

Legen vet jeg kjenner min helse etter mange års prøving og feiling, så han lytter til meg, og stoler på meg når jeg gir beskjed om hva jeg har behov for. 

Anonymkode: 54e53...832

[AnonymBruker]

Det har skjedd at jeg har fått sykemelding når helsen har forverrer seg og jeg begynner å bli veldig sliten. Da er det som regel legen som har overtalt meg, fordi jeg selv kjenner på at det er feil å skulle være hjemme når man i prinsippet kunne jobbe.

I realiteten så er fort valget 1-2 uker sykemelding når ting begynner å gå nedover/oppover eller jobbe et par måneder til og bli sykemeldt et år. Da er egentlig valget enkelt.

Å bli "frisk" fra bipolar lidelse handler mye om å kjenne igjen egne tidlige tegn på sykdom og snu trenden. Min erfaring er at dette er utfordrende, det er vanskelig å skille på normal slitenhet/lei og tidlig tegn på sykdom. Men jeg har lært meg selv å kjenne etter å ha gått på noen heftige smeller.

Det er vanskelig å svare på vegne av deg hva som vil fungere, her må du se på din egen sykehistorie og hvordan det før har utviklet seg. Med angst har du kanskje også unnvikende tendenser som må tas med i betraktningen.

Jeg gikk på "bipolarskolen" på Blakstad, veldig nyttig, selv om jeg trudde jeg kunne alt fra før av 🙂

Anonymkode: a049c...607

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sier til legen at nå er jeg pp vei rett ned i grøfta, og kroppen sier ifra at den trenger hvile og ro. Legen pleier da å skrive ut en 2 ukers sykemelding. Da pleier jeg meg selv, IG gjør de tingene jeg vet får meg til en god energibalanse. Har jeg kjørt meg for hardt før jeg tar kontakt med lege og jeg kjenner jeg trenger en uke til, forlenger jeg den. 
 

Legen vet jeg kjenner min helse etter mange års prøving og feiling, så han lytter til meg, og stoler på meg når jeg gir beskjed om hva jeg har behov for. 

Anonymkode: 54e53...832

Tusen takk, jeg regner med at jeg også får om jeg ber, det pleier å sitte ganske langt inne hos meg og det vet legen. Hvilke ting gjør du for å få god energibalanse, som du sier? Det eneste jeg tenker meg er at jeg kan fokusere på god og sunn mat, gå mye ute i naturen og kanskje drive meg litt yoga hjemme på stuegulvet. 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har skjedd at jeg har fått sykemelding når helsen har forverrer seg og jeg begynner å bli veldig sliten. Da er det som regel legen som har overtalt meg, fordi jeg selv kjenner på at det er feil å skulle være hjemme når man i prinsippet kunne jobbe.

I realiteten så er fort valget 1-2 uker sykemelding når ting begynner å gå nedover/oppover eller jobbe et par måneder til og bli sykemeldt et år. Da er egentlig valget enkelt.

Å bli "frisk" fra bipolar lidelse handler mye om å kjenne igjen egne tidlige tegn på sykdom og snu trenden. Min erfaring er at dette er utfordrende, det er vanskelig å skille på normal slitenhet/lei og tidlig tegn på sykdom. Men jeg har lært meg selv å kjenne etter å ha gått på noen heftige smeller.

Det er vanskelig å svare på vegne av deg hva som vil fungere, her må du se på din egen sykehistorie og hvordan det før har utviklet seg. Med angst har du kanskje også unnvikende tendenser som må tas med i betraktningen.

Jeg gikk på "bipolarskolen" på Blakstad, veldig nyttig, selv om jeg trudde jeg kunne alt fra før av 🙂

Anonymkode: a049c...607

Tusen takk, ja det kan være vanskelig å vite syns jeg også. Er jeg lei meg eller irritert på saklig grunn nå, eller er det hodet mitt som «lurer meg»? Men har vært i terapi i 2 år nå, nettopp sluttet og skal prøve å navigere i dette på egenhånd. 
 

De har ikke sagt noe om unnvikende tendenser i utredningen av meg, vi har bare snakket litt om ulike forsvarsmekanismer, er det det du tenker på? Takk for svar

Anonymkode: 6ed93...94b

[AnonymBruker]

Jeg har bipolare 2 og angstlidelser, har vært mye sykemeldt oppigjennom. Men jeg får veldig mye migreneanfall da jeg drar det for langt. Siste gangen hadde jeg en måned med migreneanfall som gikk over i hodepine og tilbake til migrene. 

Jeg er sånn som brenner meg helt ut før jeg går til legen, og da har jeg hatt noen lange sykemeldingsperioder fra tre måneder til ett år. Og de månedene har jeg ikke vært ute av døra annet enn til behandling og butikken. Så jeg kjører meg virkelig i grøfta. Siste gangen så klarte jeg ikke å komme meg opp igjen, så nå er jeg i ett helvete av svingninger, medisinutprøving og behandling.

Så jeg anbefaler virkelig at du heller tar en sykemeldingsperiode på en uke eller to da du kjenner det er tøft, sånn at du slipper å kjøre deg i grøfta og ende opp med lange perioder med sykemelding. 

Anonymkode: 0d43a...1ab

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bipolare 2 og angstlidelser, har vært mye sykemeldt oppigjennom. Men jeg får veldig mye migreneanfall da jeg drar det for langt. Siste gangen hadde jeg en måned med migreneanfall som gikk over i hodepine og tilbake til migrene. 

Jeg er sånn som brenner meg helt ut før jeg går til legen, og da har jeg hatt noen lange sykemeldingsperioder fra tre måneder til ett år. Og de månedene har jeg ikke vært ute av døra annet enn til behandling og butikken. Så jeg kjører meg virkelig i grøfta. Siste gangen så klarte jeg ikke å komme meg opp igjen, så nå er jeg i ett helvete av svingninger, medisinutprøving og behandling.

Så jeg anbefaler virkelig at du heller tar en sykemeldingsperiode på en uke eller to da du kjenner det er tøft, sånn at du slipper å kjøre deg i grøfta og ende opp med lange perioder med sykemelding. 

Anonymkode: 0d43a...1ab

Takk for svar, det høres forferdelig ut. Har også kjørt meg i perioder og endt opp med null immunforsvar, da har jeg vært sykemeldt pga kronisk virusinfeksjon, fordi jeg var i konstant høygir og utslitt og deprimert. Det var en god påminnelse det du skrev, jeg glemmer det fort også biter jeg tennene sammen, helt til kroppen sier stopp. 
 

Håper legen min forstår at det er bedre at jeg tar en pause enn å kjøre meg selv til det ikke går mer. 

Anonymkode: 6ed93...94b

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk, ja det kan være vanskelig å vite syns jeg også. Er jeg lei meg eller irritert på saklig grunn nå, eller er det hodet mitt som «lurer meg»? Men har vært i terapi i 2 år nå, nettopp sluttet og skal prøve å navigere i dette på egenhånd. 
 

De har ikke sagt noe om unnvikende tendenser i utredningen av meg, vi har bare snakket litt om ulike forsvarsmekanismer, er det det du tenker på? Takk for svar

Ja, jeg tenker på forsvarsmekanismer: at man gjerne unngår det man får angst av.

Du ser gjennom de som ha svart her er at folk at en tendens til å dra det for langt. Og det bør man unngå med bipolar lidelse.

Jeg husker jeg hadde en lang diskusjon med legen en gang som sa jeg burde sykemelde meg ihvertfall en uke. Jeg sa til han at jeg følte jeg vaklet på kanten av stupet, men at jeg trudde jeg ville klare det fram til helgen og det passet "så dårlig" å være borte fra jobb akkurat nå. Da sa han at hvorfor skal du absolutt vakle på kanten, kan du ikke heller ta et skritt innover og fortsette å gå der så risikerer du ikke å falle. Så enkelt og banalt. Men han vant

Det er legen om sykemelde deg ikke du. Så det riktige er å dra til legen og legge fram saken og spørre hva hen tenker

Anonymkode: a049c...607

[AnonymBruker]

Takk for svar alle, jeg la frem saken min og fikk sykemelding, men jeg syns det satt litt langt inne for han. For at jeg skal ha det bra ser jeg for meg at det kan skje noen ganger i året. Han er ellers ganske flink men kanskje jeg må bytte til en lege som forstår lidelsen bedre? Han er mer ivrig etter å medisinere syns jeg, men etter dårlig erfaring med alt fra zoloft (grøss) til seroquel har jeg ikke lyst til å være «forsøkskanin» lenger - heller tilpasse livet mitt slik at jeg kan mestre det uten medisin.

Og ja, siste poster, jeg unngår nok mye av det som gir meg uro og angst, men har også aktivt oppsøkt en del av tingene (og blitt bedre). Men det er er litt værre med den angsten som kommer som lyn fra klar himmel, som jeg ikke er helt sikker på årsaken til. Vanskelig å oppsøke noe man ikke vet hva er.

Anonymkode: 6ed93...94b

[AnonymBruker]

Er bipolar og aldri hatt en sykemelding pga dette i den jobben jeg er i nå. Har jobbet der i 6 år

Anonymkode: 5be2c...cf3

[AnonymBruker]

Bedre å gå på medisiner hvis du da kan unngå hyppige sykemeldinger tenker jeg da.. Går du ikke til noen spesialist? Psykiater eller noe? Kanskje de vet litt bedre mtp medisiner og dose osv.

Anonymkode: 7cfd8...705

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er bipolar og aldri hatt en sykemelding pga dette i den jobben jeg er i nå. Har jobbet der i 6 år

Anonymkode: 5be2c...cf3

Så bra, godt å høre at det går an

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bedre å gå på medisiner hvis du da kan unngå hyppige sykemeldinger tenker jeg da.. Går du ikke til noen spesialist? Psykiater eller noe? Kanskje de vet litt bedre mtp medisiner og dose osv.

Anonymkode: 7cfd8...705

Jeg er ikke hyppig sykemeldt, er veldig lenge siden jeg sist.. jeg har gått hos spesialist også, men ikke for øyeblikket. Problemet med disse medisinene er at de har en haug av bivirkninger - som vektoppgang, hodepine, sløvhet, trøtthet, noe som heller ikke er optimalt for å yte bra på arbeidsplassen. Har prøvd mange medisiner men bivirkningene gjør det uholdbart dessverre.

Anonymkode: 6ed93...94b