AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #1 Skrevet 27. april 2020 Har du noen gang tenkt på selvmord på ett eller annet vis? Jeg har. Tenker fortsatt på det noen ganger, men tviler på at jeg kommer til å utføre. Anonymkode: e411e...1e8
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #4 Skrevet 27. april 2020 Det finnes neppe mange voksne mennesker som aldri har tenkt tanken. Men for de aller fleste er det nok mer som en fjern "fantasi" og ikke noe de faktisk tror de kommer til å gjøre. Anonymkode: 5d4d2...281 3
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #5 Skrevet 27. april 2020 Ja, jeg har hatt selvmordstanker. Det er det faktisk mange som har og tanker i seg selv er ikke farlig. Bare et tegn på at du trenger å snakke med noen eller gjøre noen endringer i livet ditt. Får du derimot selvmordsplaner så anbefaler jeg deg å oppsøke hjelp med en gang Anonymkode: 1d258...dde 1
Fru2020 Skrevet 27. april 2020 #6 Skrevet 27. april 2020 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, jeg har hatt selvmordstanker. Det er det faktisk mange som har og tanker i seg selv er ikke farlig. Bare et tegn på at du trenger å snakke med noen eller gjøre noen endringer i livet ditt. Får du derimot selvmordsplaner så anbefaler jeg deg å oppsøke hjelp med en gang Anonymkode: 1d258...dde Støtter dette. Selvmordstanker i seg selv er ikke farlig, men kan være veldig plagsomme. Har du noen tanker om hvorfor du opplever dette akkurat nå? Kanskje er det noe i livet ditt som trenger oppmerksomhet/ å endres? Endrer det seg fra tanker til konkrete planer så ring legevakten.
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #7 Skrevet 27. april 2020 Ja. Min psykolog spør meg alltid om dette etter terapitime. Anonymkode: ad060...bfd
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #8 Skrevet 27. april 2020 Ja, siden jeg var tenåring. Har også vært dypt deprimert med selvmordsplaner og klar for å utføre det. Heldigvis så gjorde jeg aldri det. Anonymkode: 867b0...8d1
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #9 Skrevet 27. april 2020 Tror alle har hatt selvmordstanker, men det er nok mindre vanlig å tenke at man faktiske skal utføre det. Dvs seriøse tanker om at man faktisk skal ta selvmord. Anonymkode: 8ef24...4c8 4
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #10 Skrevet 27. april 2020 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har du noen gang tenkt på selvmord på ett eller annet vis? Jeg har. Tenker fortsatt på det noen ganger, men tviler på at jeg kommer til å utføre. Anonymkode: e411e...1e8 De fleste som ufører selvmord er ensomme folk som ikke har noen rundt seg. For alle andre normale oppegående folk med familie og venner så stopper det ved tanken fordi man vil ikke at pårørende og folk som bryr seg om deg skal bli lei seg. Har man ingen som bryr seg så sier det seg selv at veien kan bli mye kortere. Anonymkode: 8ef24...4c8 1
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #11 Skrevet 27. april 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tror alle har hatt selvmordstanker, men det er nok mindre vanlig å tenke at man faktiske skal utføre det. Dvs seriøse tanker om at man faktisk skal ta selvmord. Anonymkode: 8ef24...4c8 Enig!! Livet forbereder oss ikke på vanskelige tider. Når vi føler at alt rundt oss kollapser... Anonymkode: ad060...bfd
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #12 Skrevet 27. april 2020 28 minutter siden, AnonymBruker skrev: De fleste som ufører selvmord er ensomme folk som ikke har noen rundt seg. For alle andre normale oppegående folk med familie og venner så stopper det ved tanken fordi man vil ikke at pårørende og folk som bryr seg om deg skal bli lei seg. Har man ingen som bryr seg så sier det seg selv at veien kan bli mye kortere. Anonymkode: 8ef24...4c8 Tja, ikke nødvendigvis. Er utrolig mange med både venner og familie som tar livet av seg selv. Anonymkode: e411e...1e8 3
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #13 Skrevet 27. april 2020 Ja, har tenkt på det ofte og har planen klar om hvordan jeg skal gjøre det. Men er ikke helt sikker på om jeg ønsker å gjennomføre det. Anonymkode: 29c5d...8ce
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #14 Skrevet 27. april 2020 tenker på det i perioder når smertene tar over. har skrevet testamente, og tenkt over mye praktiske ting. men tenker at jeg er for feig til å gjennomføre. og vil ikke utsette mine foreldre for dette. det ville knekt dem. men jeg lever med store kroniske smerter som gjør meg mer og mer deprimert. tror uansett ikke jeg får et langt liv, men ønsker å dø naturlig. Anonymkode: a8521...0d7
AnonymBruker Skrevet 28. april 2020 #16 Skrevet 28. april 2020 Ja, i flere perioder av livet. Har og vært utsatt for å nesten miste livet, og i tillegg måttet virkelig kjempe for livet, og da har tankene også vært der at jeg har vært usikker på om jeg bare skulle gi opp. Når en må kjempe kun for å eksistere og ikke ser noen fremtid hvor ting kan bli bedre, så er det lett å tenke sånn. Akkurat nå er jeg i "dvale", klarer å gå videre, men har mistet så mye at jeg føler lite fremtidshåp og ordentlig glede. Kan virke glad utenpå for noen, og jeg er en person som er glad akkurat i nuet, men er uendelig sliten nå, sint og kanskje bitter. Jeg vil prøve å gå videre, så langt jeg kan. Men på en måte så er det betryggende å ha tenkt så mye, jeg vet hva jeg ville gjort om det kom til det punktet en dag. Tror uansett på at jeg skal klare de neste labyrintene å, har jeg klart så mye som jeg har gjort til nå, så er det vel ikke mye mer som kan knekke meg. Eller noe sånt. Anonymkode: 930cc...bdf
AnonymBruker Skrevet 28. april 2020 #17 Skrevet 28. april 2020 Ja, hver dag mange ganger om dagen i flere år. Anonymkode: 415ac...001
AnonymBruker Skrevet 28. april 2020 #18 Skrevet 28. april 2020 Ja, stadig vekk. Jeg har C-PTSD og også kroniske smerter og kvalme, så i perioder skjønner jeg ikke hvordan og hvorfor jeg skal fortsette. Men jeg har en avtale med meg selv: jeg skal ikke ta avgjørelser i dårlige perioder. Men jeg kan ikke tenke for langt fram i tid, for å holde ut dette resten av livet blir for mye å bære, så jeg tar en dag av gangen. Anonymkode: 882f0...ee5
AnonymBruker Skrevet 28. april 2020 #19 Skrevet 28. april 2020 20 timer siden, AnonymBruker skrev: De fleste som ufører selvmord er ensomme folk som ikke har noen rundt seg. For alle andre normale oppegående folk med familie og venner så stopper det ved tanken fordi man vil ikke at pårørende og folk som bryr seg om deg skal bli lei seg. Har man ingen som bryr seg så sier det seg selv at veien kan bli mye kortere. Anonymkode: 8ef24...4c8 Dessverre så er det ikke sånn. Man kommer til et punkt hvor man tenker at alle rundt seg vil få det så mye bedre uten at jeg er til stede, så du gjør dem en tjeneste. Jeg mente en periode at til og med barna mine ville ha det bedre uten meg. Man er jo tross alt syk og vrir på virkeligheten. Anonymkode: 867b0...8d1 3
AnonymBruker Skrevet 28. april 2020 #20 Skrevet 28. april 2020 Ja, det har jeg hatt, men oftest var ønsket mere å bare forsvinne frem for å dø. Syntes tanken på døden var skremmende og hadde mest bare tanker om å ville forsvinne eller ønsket å aldri ha blitt født. Heldigvis har jeg det mye bedre i dag og har aldri sånne tanker lengre. Anonymkode: 48c95...f0c 1
Fremhevede innlegg