Blir så sint på barna

[AnonymBruker]

Vi har vært alene i 1,5 år nå. Til å begynne med stilte moren min opp en del, Og heg fikk mye støtte, men nå har det dabbet litt av, også på grunn av Korona. Stort sett tror jeg jeg er en god nok mor, men de gangene det koker over for meg, og jeg ikke har noen til å ta over er ikke ideelle, og de blir offerets og oftere nå. Da vi var to så kunne jeg si at «nå må du ta over, for jeg må trekke meg litt unna og telle til ti.» Nå er det bare meg, og jeg får aldri noen time out. Yngste er 3 og pusher grenser som bare det! Alt blir jo så forsterket av at vi har vært så mye oppå hverandre den siste tiden, og nå kjenner jeg at alt jeg vil er å være en hel dag på jobb og de en hel dag i barnehage. Samtidig syntes jeg veldig synd på barna mine som i tillegg til å miste faren, skal ha en mor med så kort lunte.

Hvordan greier dere andre aleneforeldre det? Hva gjør dere når hodet koker og dere holder på å eksplodere? 

Anonymkode: e6a83...6a9