Date folk som ikke er «din type»

[AnonymBruker]

Jeg har definitivt en type menn jeg faller for, men det pleier ikke akkurat å være så «smart» derfor prøve jeg å casually date folk utenfor denne kategorien også, for å utvide horisonten og kanskje bli positivt overraska.

Men jeg må innrømme at det ikke alltid frister. Noen som har erfaringer med dette? Funka det eller ikke? Jeg er litt redd for å fornærme daten med å synes han er teit eller noe. 🙈

Anonymkode: ef2d0...ba7

[AnonymBruker]

Hva med å bare bli bedre kjent med folk som ikke er din typiske type? Så kan dere heller gå på date etterhvert om det oppstår kjemi.

Anonymkode: 13542...5ed

[MakeItHappen]

Det fungerte ikke for meg. Føltes som bortkastet tid. Datet et par flotte menn, men likevel ble det feil. Det er jo en type menn jeg tiltrekkes av. 

[AnonymBruker]

Haha dere damer er tragiske. Hvis det gang på gang går skeis med "din type" er det helt klart ikke din type. Om du ikke er masochist og liker feiling av forhold gang på gang med samme drittsekkene som er din type.

Anonymkode: 512b7...be6

[AnonymBruker]

Først da jeg gikk etter noe annerledes at jeg fant mannen i mitt liv. Før det gikk jeg tydeligvis kun etter høye, mørke, modellpene, serieutro idioter med null respekt for kvinner. Gift med en lys smålubben mann med verdens største hjerte nå. 

Anonymkode: f4d09...84d

[AnonymBruker]

Spørs hva du mener med type. Min type er en jeg har felles interesser med. Er vanskelig å se for meg at det kan funke med en som er ekstremt opptatt av andre ting, eller er helt 'basic' (bare jobb, reise, trening, familie, venner).

Har jo også estetiske preferanser, men tar mye mindre hensyn til dem.

Anonymkode: abc0d...be4

[AnonymBruker]

Jeg dro en gang på en blind date med en fyr som overhode ikke var min type. Underveis i daten kjente jeg på at han var veldig hyggelig og lett å prate med. Likevel hadde jeg egentlig bestemt meg for at det ikke skulle bli noen date nr to, fordi han overhode ikke var det jeg hadde sett for meg. Stilen var «feil», musikksmaken var «feil», livsstilen var «feil». Heldigvis gikk jeg på date nr to likevel, og nå har jeg hatt 13 fantastiske år med det som viste seg å være mannen i mitt liv. 

Anonymkode: 36a51...52d

[AnonymBruker]

Alle tenåringsjenter starter med å like en bestemt "type" når de begynner å interessere seg for gutter. Gjerne veldig bestemt og konkret, både med tanke på utseende, selvtillit og andre ting. Som regel er dette helt urealistiske drømmer, og ofte er det menn av typen badboy som uansett ikke er så lurt i lengden.

Tipper du er ung ts. Med årene vil du nok bli mindre besatt på å finne en bestemt type, men heller finne noen du trives med.

Anonymkode: 66aa9...700

[Hr. Aktiv]

Jeg fikk ei melding fra ei dame da jeg holdt på og egentlig småtrollet (i positiv retning altså lite seriøs slik hun også var) på et forum. Jeg svarte jo selvfølgelig. Etter en god del meldinger over tid så hadde vi jo funnet tonen. Hun var bare så digg den dama. Helt fantstisk egentlig. Så utvekslet vi telefonnr. slik at vi heller kunne ringes istedet for å skrive så mye. 

Så vi ringtes og der ble hun jo ennda mere fantastisk egentlig. Skikkelig dame som jeg ønsker. Så en rask runde på google selvf. for å se hvem jeg har med å gjøre her.

Å nei!! Altså det var en flott dame, men ikke min type og selvfølgelig helt annerledes enn det jeg hadde forestillt meg. 

Hver gang altså blir det slik til meg. Men jeg ble invitert på date. Jeg mannet meg opp og dro åkke som. Halve Norge før jeg traff henne. Vi ruslet rundt i byen hun bodde i. Snakket og tonen var superbra. Hennes verdier og syn på ting var helt perfekt, det var bare dette med utseende da. Hun var jo søt og en virkelig flott damer som visste hvordan hun skulle kle seg. I skjørt og passende klær. Daten var superbra den, men før vi dro hver til vårt så hadde vi en god øyekontakt da vi satt ovenfor hverandre og spiste mat sammen. Der var det noe. Tanker om kan jeg se forbi noe her nå og se på alt det positive istedet for det negative?

Altså de jeg jeg har blitt forelsket i før har jeg blitt det relativt raskt og har aldri blitt det utover et forhold. 

Det skulle vise seg at jeg skulle bli det. Det sank innover meg bare mere og mere for hver gang vi pratet i telefonen og utvekslet bilder til hverandre og på skype selvfølgelig. Den dama ble bare til ei gudinne hun. Et fantastisk kvinnemenneske fra A til Å. 

Aldri før har jeg kjent på en slik følelse. Aldri har jeg trodd jeg kunne synke så dypt da det ble slutt av praktiske årsaker. 

Det gikk et halvår før jeg i det heletatt tittet på ei dame igjen etter bruddet. 

[MakeItHappen]

Trenger ikke være ung for å ha en type man tiltrekkes av. Nå går typebegrepet på interesser/verdier og til dels utseendet for min del. 

[annebanane]

Gidder ikke gå på date med noen jeg ikke er noe som helst interessert i personlighetsmessig og/eller utseendemessig, men går da selvsagt på date med folk som "bare" har deler av trekkene fra min stereotype jeg tiltrekkes. Det er jo mye annet bak der. De aller aller færreste består av alt jeg trekkes mot i én person. Min type er jo bare en slags guide som er satt sammen av de beste trekkene til de jeg har datet før. 

[AnonymBruker]

Det kommer selvsagt an på hva du legger i "din type" og hvor bred eller rigid denne kategorien er. 

Hvis det er bestemte ting man tiltrekkes av som alltid blir en dårlig match, så ville jeg heller sett på hvorfor jeg tenker sånn. Alle er et produkt av sin oppvekst og opplevelser, og som regel er det noen triggere som gjør at vi søker enkelte ting. Men det kan endres.

Anonymkode: ee28f...61e

[Bamseklemmer]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har definitivt en type menn jeg faller for, men det pleier ikke akkurat å være så «smart» derfor prøve jeg å casually date folk utenfor denne kategorien også, for å utvide horisonten og kanskje bli positivt overraska.

Men jeg må innrømme at det ikke alltid frister. Noen som har erfaringer med dette? Funka det eller ikke? Jeg er litt redd for å fornærme daten med å synes han er teit eller noe. 🙈

Hvis du har vært så ærlig og sagt dette til meg, skulle jeg ha gitt deg en sjanse for ærligheten... Da skulle jeg ha gitt deg hodebry med hærlig variert sex, selv om du syntes jeg så ut som et takras i dine øyne.. Men helt klart, jeg kan ikke bli skuffet hvis du sier sannheten at vi ikke passer sammen... Forøvrig synes jeg da vi hadde passet perfekt som FF...

Jeg har også hatt sex med kvinner som ville ha meg, men jeg har bestandig påpekt at jeg ikke er intressert i forhold. Da gjør jeg det bare for omsorg, selv om ikke kjemien er på plass... Det værste du kan gjøre er å ikke si hva du vil og er ute etter, det er da du skaper forventninger og skuffer datene...

[AnonymBruker]

Jeg dater en nå som ikke er min "type". Jeg trives godt i hans selskap, vi har god og variert sex, og vi gjør hyggelige ting sammen. Han har sagt klart ifra at han ikke er ute etter noe ff-forhold. Er bare veldig usikker på hvor langt jeg skal ta dette. Jeg er fysisk tiltrukket, men han har et utseende, som egentlig ikke tiltaler meg, han har ikke den stilen jeg liker, og han kan fremstå litt klønete sosialt. Er så usikker på om mine grunner for å ikke bare satse på dette er barnslige og overfladiske, eller om det rett og slett bare er feil. Er jo en litt spesiell tid, siden det er svært begrenset med annen sosial kontakt. Det er veldig fint å ha han, samtidig som jeg føler meg som en drittsekk fordi han er så tydelig på hva han vil, men jeg er litt mer ullen. 

Anonymkode: 7db6b...240

[AnonymBruker]

Som en lenger oppe skriver, jeg hadde bare en type da jeg var tenåring: skategutter med halvlangt hår eller de som så grunge ut. Nå vil jeg bare spy av den looken. 

Jeg har ikke en utseendepreferanse nå utenom at han må være slank, chubby går an om det er en fast type chubby uten mannepupper og lovehandles. 

Men jeg slår an med nerder hveeeer gang.. Og jeg sier at neste gang skal jeg ikke ha en nerd! 

Gjett hva jeg lever med nå.... En nerd! Men heldigvis er han ikke gamingnerd som de andre, men mer film og filmteori-nerd. Er dritkjedelig å høre han snakke om det. Men det er ikke viktig for noen av oss å ha samme interesser heldigvis. Vi skaper mye fint sammen❤️ deiligste, kjærligste mannen jeg har møtt! 

Anonymkode: a4a46...c6e

[AnonymBruker]

Jeg dro på date med en som ikke er min type i det hele tatt. Han var veldig interessant personlighetsmessig, men så langt fra min type utseendemessig. Det ble med den ene daten da fordi jeg ikke følte noe annet enn vennskapelige følelser. Tilfeldighetene gjorde at vi traff hverandre noen uker senere og da innså jeg at jeg hadde gjort en gigatabbe. Han var heldigvis villig til å gi meg en sjanse til. Han er nå mannen i mitt liv. 

Anonymkode: f97f3...cd0

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd, men det har ikke fungert. Føler meg fanget av eget tenningsmønster, skulle ønske jeg ga f i utseende. Fortsatte å møte en som var så utrolig snill og kul å henge med, men da jeg tok meg selv i å lukke øynene for å bare høre stemmen men ikke se han (ikke så han fikk det med seg selvsagt) innså jeg at det ikke kom til å fungere stort lenger, og han fortjente selvsagt bedre. Meg og ikke han som var problemet. Så jeg har tatt ansvar å lagt dating fullstendig på hylla, siden jeg verken vil møte egoister med lav empati eller føle avsmak og ubehag når noen som oppfører seg allright kysser meg. Når det er sagt har jeg absolutt sjans på de kjekke, og de ønsker å date og ikke bare ligge. Men personligheten deres er av så kald og vemmelig energi. Har møtt èn mann som både var kjekk og hadde en fin personlighet, og vi hadde et langt forhold jeg fremdeles har kjærlighetssorg over. 

Anonymkode: 70e05...ff9

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Først da jeg gikk etter noe annerledes at jeg fant mannen i mitt liv. Før det gikk jeg tydeligvis kun etter høye, mørke, modellpene, serieutro idioter med null respekt for kvinner. Gift med en lys smålubben mann med verdens største hjerte nå. 

Anonymkode: f4d09...84d

Fint å høre at det fungerte. Syntes du han fortsatt var attraktiv fra begynnelsen av, eller kom det etter hvert? 

Anonymkode: ef2d0...ba7

[AnonymBruker]

Jeg har kanskje gått motsatt vei enn en del her...jeg pleide å date hjertevarme gutter med gjennomsnittlig utseende (fine altså, men ikke alles smak). Var oppriktig forelska i dem! De gikk lei av meg og knuste hjertet mitt, en etter en. 

På nettet møtte jeg en fyr som bare virka skjønn og herlig. Jeg ante ikke hvordan han så ut en gang. Men jeg var betatt, for gutten kunne skrive. Så jeg tenkte at jeg bare møter ham, uansett! Vi møtes et sted, da, og så var han både sjarmerende og kjekk. Og egentlig sånn jeg aldri har tenkt at var min type. Han er høy, mørk og muskuløs, og ser litt arrogant og "farlig" ut. Sånn som mange jenter snur seg etter og glor på hvis vi går noe sted. Og han har en idé om lojalitet som er ulik andre jeg har vært med. Det er som om han ikke skjønner konseptet med å gå fra noen. Og sånn er jeg også. 

Anonymkode: 13542...5ed

[Gjest MrTeddy29]

Alt for mange kvinner ser etter menn som skal se sykt bra ut etc..

Men tru meg, det er MANGE menn der ute INKLUDERT meg som faktisk ville gjort alt for ei dame.

Jeg ser ikke kjekk ut, eller søt ut, men jeg har en utrolig sjarmerende personlighet.  
Bare folk faktisk orker og ta seg tid og snakke med meg så er jeg den letteste og snilleste personen du kan ha med å gjøre.

Man burde gi folk en sjanse, uansett hvordan dem ser ut. For man kan bli veldig positivt overaska. 

 

Endret 28. april 2020 av MrTeddy29