Den ukjente hunds grav.

[Pinocchio]

En liten logrende golden retriever.

Full av liv og med ubalanserte poter vandret du ut, prøvende, ut i en ukjent verden.

Livet med mennesker var allerede over før det var begynt.

Ikke spør meg hvordan noen kan gjøre noe slikt.

Kaste bort deg.

Det skjønneste og mest uskyldige som finnes.

Men jeg fant deg.

Med tillit i øynene, logret du mot meg bestandig.

Så lenge jeg kjente deg. To lange uker.

Jeg vet ikke hva du hadde spist.

Jeg vet ikke hva som hadde skjedd deg.

Jeg er ingen lege.

Heller ikke veterinæren gjorde oss klokere.

Men jeg husker den siste kvelden vi la oss sammen.

Du på brystet mitt. Lille gule pelsdott. Livet var knapt begynt.

De brune øynene dine ville ikke lukke seg den kvelden.

Heller ikke etter at jeg hadde slukket lyset.

Jeg følte dem blinket. Men jeg var trøtt.

Vekkerklokken vekket meg og jeg frøs over hele meg.

Du var så kald.

Før det hele var begynt var det over lille venn.

Øynene dine var lukket og du var en isklump i valpepels.

Jeg elsket smilet i øynene dine. Jeg tror du hadde hatt mye å gi.

Kanskje du får en annen mulighet?

Et annet sted hvor ikke ord som de ukjentes grav florerer?

Jeg kalte deg Odin.

Og for meg vil du aldri være ukjent.

[Medinilla Magnifica]

Det var utrolig fint skrevet Pinocchio..

Jeg fikk rett og slett tårer i øynene da jeg leste det

Selv om verden hadde vært for tøff mot han før han traff deg til at han kunne ha styrke nok til å overleve, så var han ihvertfall så heldig at han fikk føle hvordan det er å bli elsket å tatt vare på en liten stund...hos deg.

Godt at det finnes de som forstår at et dyreliv er like mye vært som et annet :blunke: Flere skulle vært som deg.

Får håpe Odin er i hundehimmelsen nå

Hilsen dyrevennen Pjuska

[gekki]

Hei på deg Pinoccio!

Fint at noen er glad i dyr,det er jeg også,men det finnes så altfor mange som ikke er det!Vi opplevde for en stund tilbake,jeg og mannen min,at noen hadde kastet en liten kattunge i rennesteinen,den levde inne i en vannrenne som var inntørka.Vi såg den og tok den med for å se om den tilhørte noen,vi tok telefonen fatt og ringte rundt,da vi fant ut at den ikke hørte til noen plass tok vi den til oss som vår egen,etter noen timer vart den dårlig,og vi ringte veterinæren og for iveg,det viste seg at den hadde lungebetennelse og bare hadde hatt noen timer igjen å leve hvis den ikke hadde fått hjelp,så noen er det som ikke har følelser i hele tatt.Historien din var trist,men desverre er det mange sånne skjebner!

KLEM 8)

[Gjest Kira]

Jeg vet hvordan du har det. Mistet selv min hund for noen uker siden. :cry: Jeg var helt fra meg, hylgråt i flere dager... Hun rakk bare å bli 8. mnd. Du hadde sikkert Odin lengre enn meg, men ufattelig trist er det uansett. Trist å være en hund... Kan ikke si ifra ordentlig når dem har vondt. Men Odin og min hund Kira har det helt supert nå. På de evige jaktmarker. :D

- Miamor

[Arwen]

Utrolig bra skrevet. Har selv en hund som sansynligvis ikke lever så veldig mye lengre. Hun er gammel og syk. Ble helt på gråten nå jeg.. :cry:

[Eføya]

Hei!

Å gjett om jeg kjenner meg igjen..Jeg mistet min kjære lille "Sirius" i desember. Han ble bare 10 måneder gammel. Døde av forgiftning :cry: Det gjør vondt hver eneste dag. Jeg har aldri sørget som før som jeg gjør nå. Det verste er alle de som ikke forstår fordi aldri har hatt en hund og hever øyenbrynene og sier "Kjøp en ny da vel!"

[Megan]

Nydelig skrevet, og så utrolig trist :cry:

[Gjest Donna]

Så utrolig trist og nydelig skrevet ! :cry: begynte å grine jeg stakkar lille vofsen - og stakkar dere som opplevde å miste ham. !!! Jeg kan bare prøve å forestille meg hvordan det føles - man blir så utrolig glad i de ! Huff ..synes synd på valpen - og synd på dere... Tragisk .... :cry: Men dere var jo snille med den da - den var heldig som fikk oppleve kjærlighet, omsorg og trygghet den siste tiden ....Det er utolig at man kan la en liten valp vandre rundt på egenhånd ...og ikke alle ville vel tatt seg av den heller ....Det var fint gjort av dere.

De dypeste medfølelser fra meg - og hunden min. Det værste med å ha kjæledyr - er jo at man blir så glade i de - og at det er så grusomt å miste de. Og mange respekterer ikke at man føler det så sterkt ....de er jo "bare" dyr ....Men man skal ta sorgen på alvor ...tror det er best ...for følelsene må ut ...

Nei dette var trist ... :cry:

[Skusla]

Å så trist.. Sitter her med tårer i øynene, og klump i halsen

Verden ville vært bedre plass med flere som deg Pinoccio...

Den hadde det godt de siste ukene.

Kjempe fint skrevet hvertfall...

Sender en varm tanke til vovsen jeg, hvor enn han befinner seg..... :cry: