Jeg vet ikke hvor jeg er ifra

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal svare på når folk spør hvor jeg er ifra? problemet her er jeg vet ikke det selv.
Jeg er nesten født her og oppvokst i dette landet/byen jeg bor i, det er her jeg følger meg hjemme  

foreldrene mine er ifra et annen land, men jeg har aldri hatt riktig god kontakt med dem, og jeg har bodd i forskjellige fosterhjem osv. så jeg kjenner ikke så godt til kulturen dems. er det riktig eller feil å si at jeg er ifra det landet, foreldrene mine er ifra? når jeg nesten ikke kan språket 😅

Jeg snakker flytende norsk og har gjort dette siden jeg var liten, har nesten alltid brukt det som morsmål, både hjemme og ute. så nå lurer jeg på hva jeg skal svare på når folk spør meg hvor jeg er ifra pga. min eksotiske utstedene 😊 Jeg venter barn med samboeren min som er norsk. blir barnet mitt norsk eller må hun forklare seg hvor røttene til mamma er ifra? 

Venninnen min som også er oppvokst her og har utenlandsk opprinnelse sier at jeg bare skal svare med hvilken by jeg er ifra. noe jeg synes høres litt feil ut 😕 hva synes dere? 

 

Dere som har utenlandsk opprinnelse hva svarer dere?  

 

Anonymkode: dfae9...b72

[AnonymBruker]

Jeg har ikke utenlandsk opprinnelse, så kan ikke svare deg på akkurat det, men synes helt klart at du kan si du er fra Norge. Du er jo det!

Anonymkode: 8157a...a5f

[AnonymBruker]

Sier jeg er norsk. Bodd her hele livet. 

Anonymkode: c2900...214

[AnonymBruker]

Bare si at du er født i feks Spania , men oppvokst i Norge, så du føler deg norsk . Har du norsk pass så er du vel nordmann?

Anonymkode: 23c0c...a73

[strynejenta]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva jeg skal svare på når folk spør hvor jeg er ifra? problemet her er jeg vet ikke det selv.
Jeg er nesten født her og oppvokst i dette landet/byen jeg bor i, det er her jeg følger meg hjemme  

foreldrene mine er ifra et annen land, men jeg har aldri hatt riktig god kontakt med dem, og jeg har bodd i forskjellige fosterhjem osv. så jeg kjenner ikke så godt til kulturen dems. er det riktig eller feil å si at jeg er ifra det landet, foreldrene mine er ifra? når jeg nesten ikke kan språket 😅

Jeg snakker flytende norsk og har gjort dette siden jeg var liten, har nesten alltid brukt det som morsmål, både hjemme og ute. så nå lurer jeg på hva jeg skal svare på når folk spør meg hvor jeg er ifra pga. min eksotiske utstedene 😊 Jeg venter barn med samboeren min som er norsk. blir barnet mitt norsk eller må hun forklare seg hvor røttene til mamma er ifra? 

Venninnen min som også er oppvokst her og har utenlandsk opprinnelse sier at jeg bare skal svare med hvilken by jeg er ifra. noe jeg synes høres litt feil ut 😕 hva synes dere? 

 

Dere som har utenlandsk opprinnelse hva svarer dere?  

 

Anonymkode: dfae9...b72

ancestry.com

[AnonymBruker]

«Jeg er norsk, foreldrene mine er fra Utlandia men jeg har ikke vokst opp sammen med dem»

Anonymkode: 85c41...350

[AnonymBruker]

Kommer an på hvor mye du vil fortelle. Du kan si at du har vist opp i norske fosterhjem, da skjønner folk at du kanskje føler deg mer norsk enn utseendet tilsier, at du ikke har så stor tilknytting til kulturen til foreldrene dine.

Men jeg tenker det kommer an på hvem som spør og hvor mye du ønsker å utlevere. Folk har jo ikke akkurat krav på å vite det.

Anonymkode: 2a02e...d64

[AnonymBruker]

"Joda, har noen Utlandia gener, men har vokst opp her"

lånte utrykket Utlandia fra en over her, som også hadde en fin setning å kunne si til folk

 

Jeg forstår at du synes du har en litt vanskelig historie, og at du føler det er utfordrende å skulle forklare. Men blant de aller fleste her til lands nå så begynner det å bli ganske vanlig å se ut som du kommer fra et annet land men snakke kav dialekt "fra gokk" her i Norge til og med, så jeg ville vært fornøyd om du sa "jeg er fra Kragerø"/"jeg er fra Trondheim" osv. 

Når barnet ditt vokser opp så vil det være så normalt at ingen tenker over det, de fleste barn vil ha minst tre-fire andre i klassen med lik situasjon, selv på bygda. Like mye fordi vi nordmenn også får barn med folk fra andre steder i Europa også. Født i Vietnam, vokst opp i Danmark, giftet seg med norsk jente? Jeg kjenner til et slikt par. Født i Tyskland, halvt Engelsk, studerte i Sverige, fant seg norsk mann? Jepp. Og det vises på folk at de kommer med gener fra andre europeiske land også, foreløpig.  Flere og flere blir bare "internasjonale" etterhvert, vi bryter ned grenser på denne måten. Personlig synes jeg det er herlig å se at mange ser at "kjærligheten ikke har noen (lande)grenser" selv om det er koselig å holde på noen nasjonale tradisjoner osv.

Husk at usikkerheten sitter i hodet. Fordi du kanskje ikke har hatt det så enkelt, så føler du kanskje mer på det enn mange andre, men det kan du snu. Vær stolt av deg selv du, og stolt av hvem du er. Hør på mannen din, som sikkert forteller deg akkurat det som er viktig, at du er en flott dame som han elsker så mye at han vil ha barn og stifte familie med deg, og at du kommer til å bli en flott mor. Det er det som betyr noe. Fri deg fra usikkerheten og gi deg selv en sjanse til å stråle med alt det du er og vil være her i livet!

Anonymkode: 55f60...b13

[AnonymBruker]

"Jeg er fra Bergen" 

"hvor er du egentlig i fra"

"jeg er adoptert" 

..........du er det ja, vi har vært heldige med været i det siste ikke sant ?

 

Anonymkode: 3b3f5...f57

[AnonymBruker]

Bare si at du er norsk hvis det er det du føler. Jeg vet godt hvor jeg er ifra men sier likevel at jeg er norsk.

Anonymkode: 5ced6...fb4

[AnonymBruker]

Finnes ingen fasit, du er hva du føler deg som😊 Jeg er halvt norsk halvt utlending med nordisk utseende og har flere helsøsken med helt eksakt samme utgangspunkt som meg, og vi har alle en forskjellig oppfattelse av hvor mye utlending det er i oss😅 Noen av oss føler oss helt norske og noen av oss føler oss som begge deler(litt utlending, men mest norsk), og dermed svarer vi nok også ulikt om vi hadde fått det spørsmålet om hvor vi er fra. Har enda ikke møtt noen som har satt spørsmål ved akkurat det😊

Det høres litt ut som du har litt lignende uro som foreldre til adopterte barn med annen hudfarge kan ha før barnet begynner i barnehage, den redselen for at barnet skal bli plukket ut mobbet pga annen etnisitet og hudfarge? Om barnet ditt skal begynne på småbarn så kan jeg love deg at barna er for små til å sette spørsmål ved hudfarge og eksotiske trekk, det er ihvertfall den erfaringen jeg selv har hatt fra jobb. Og det er som flere andre har nevnt en helt annen sammensetning av etnisiteter og kulturer nå enn da jeg vokste opp, da jeg vokste opp kjente jeg ingen andre på mange timers avstand med forelder fra samme utland som meg selv, men nå er det jo så mange her at jeg til og med har fått en som nærmeste nabo😅 Tror det har vært en holdningsendring her i Norge.

Anonymkode: 9b59e...e91