Skjule arr etter selvskading..

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan være triggende MEN. Jeg lurer på av ren nysgjerrighet hvorfor dere velger armen? Det er ikke av ignoranse jeg spør(har skrevet oppgave om dette) , selvskader ofte selv men aldri på armene.

Ellers så er det ofte ingen som tenker over det lenger. De vil alltid være der som dine battle scars og hører framtiden til! Om noen spør kan du forberede deg på hva du har lyst å si, for du behøver ikke utbrodere om dine tøffe stunder. De blekner også med tiden. Du har vært gjennom mye og er sterk, lykke til og nyt sommeren med god samvittighet med så lite klær du vil❤️

Anonymkode: 01a37...10c

Fordi armen er nærmest og krever minst innsats for en psyk hjerne.

Anonymkode: 574f1...cf5

[fiskennemo]

30 minutter siden, Nooni skrev:

Du har fått mange fine svar over, så jeg tenkte mer at jeg ville si at de arrene du har: det er en del av deg og din historie. Du skal ikke skamme deg over din historie og at du har hatt det vondt. 

Hvis du velger å ikke kamuflere dem men heller bære dem med verdighet og "så vanskelig hadde jeg det og nå har jeg kommet videre" så har det en verdi for oss alle. Samfunnet. 

Det er dessverre ikke så enkelt som det. Jeg er ikke flau over at jeg har hatt det vanskelig, men med en gang noen ser arrene mine ser de på meg på en annen måte. Det er ikke noe problem for meg å få spørsmål om arrene, men jeg har sjelden blitt møtt med forståelse. 
Jeg kommer aldri til å tatovere over arrene mine, jeg elsker de på en måte- selv om jeg hater at andre ser de. 
Å gå rundt å vise arrene til fremmede, venner eller familie er selvfølgelig ikke et problem, men å vise de til for eksempel kolleger vil jeg helst unngå- For jeg vet hvilket blikk jeg får.

[Nooni]

Akkurat nå, fiskennemo skrev:

Det er dessverre ikke så enkelt som det. Jeg er ikke flau over at jeg har hatt det vanskelig, men med en gang noen ser arrene mine ser de på meg på en annen måte. Det er ikke noe problem for meg å få spørsmål om arrene, men jeg har sjelden blitt møtt med forståelse. 
Jeg kommer aldri til å tatovere over arrene mine, jeg elsker de på en måte- selv om jeg hater at andre ser de. 
Å gå rundt å vise arrene til fremmede, venner eller familie er selvfølgelig ikke et problem, men å vise de til for eksempel kolleger vil jeg helst unngå- For jeg vet hvilket blikk jeg får.

Vel, du har et levd liv. Du kan velge å tilpasse deg en tilværelse hvor få skal vite fordi "ingen forstår" -. de sender deg blikk. Eller du kan velge å bære arrene dine med deg og stå for dem. Hvis ingen står for arrene sine så er det heller aldri noen som vil skjønne hvorfor man er som man er eller ble som man ble. Den aller fineste relasjonen som oppstår mellom oss mennesker er når vi forstår hva andre mennesker har vært gjennom, hvordan de har vokst og når vi blir sett og lyttet til i vår egen prosess. 

De ser på deg på en annen måte? Jeg aner ikke hva du spesifikt mener her, men så får du kanskje kommunisere det som er problematisk ved det til dem det gjelder. Du er ikke en annen person enn du var for 10 år siden, men du er en annen variant. Det som har skjedd deg har påvirket deg og gjort deg til den du er i dag. Hvis du har et ønske om å fremstå som fin og flott og ta avstand fra alt som har tynget deg, deg om det, men jeg tror du undervurderer folk. At folk ser veien du har gått betyr ikke at folk ser på deg som stakkarslig, men alle vil ikke gjøre det. DET handler om hvordan du står i dag og hvordan du kommuniserer.  De som snakker dritt bør ikke definere dine verdier og hva du syns er viktig. Stå i det. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre få løsninger..

Jeg har prøvd to forskjellige operasjoner:

Én der de «slipte» ned det ytterste hudlaget - det gjorde det litt mer utvisket i kantene, men ikke særlig effekt utover det. 

Én større operasjon med hudtransplantasjon, som skulle bytte ut arrene med mindre stigmatiserende arr. Det fungerte forsåvidt, men fordi de ikke kunne ta hele området så er det like tydelig fortsatt, men kanskje litt jevnere enkelte steder. 

Jeg var hos en make up artist for å prøve den typen sminke som skal kunne dekke over tattoveringer etc. Men siden arrene var bleke er det jo strukturforskjell som er problemet og det hjalp ingenting.

Jeg har altså dessverre godtatt at det må bli langermede kjoler/bluser og svettebånd til evig tid. Jeg er overhode ikke komfortabel med å vise dem, uansett hva andre folk mener. Skikkelig dritt, men sånn er det bare...
 

Men om noen andre vet om noen knalltips så vil jeg gjerne høre!😃

Anonymkode: 6c3b4...dbc

Ts her. 

Off, føler med deg 😓 Kan jeg spørre hva du betalte for disse operasjonene, og hvordan du gikk fram for å få de?

Anonymkode: 1371b...4a5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bryr meg ikke lengre. De er veldig lite synelig i dag, kun. Lyser egentlig kun mot andre når jeg får farge på kroppen. Men er over 20 år siden jeg skadet meg selv med vilje sist. Så man blir vel ferdig? Plager meg ikke at folk ser eller spør. Ja jeg har en rar fortid. Men det rareste er ikke arrene

Anonymkode: 574f1...cf5

Det er fint du ikke bryr deg lengre, men det er dessverre ikke alle som klarer å føle seg komfortabel nok med å vise arrene. Kanskje jeg kommer til å føle det sånn som deg om 20 år, men akkurat nå skulle jeg bare ønske at de forsvant..

Anonymkode: 1371b...4a5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

De blir mindre synlige med årene vil jeg tro (det ble ihvertfall mine). Og er du sikker på at folk automatisk tenker selvskading? Jeg har også arr, men har aldri fått noen reaksjoner på de, så har inntrykk av at folk ikke tenker over det. 

Anonymkode: 9e905...1d5

Arrene mine er ekstremt parallelle og symmetriske, så ja, det er ingen tvil om folk skjønner at det er selvskading. 

Ts 

Anonymkode: 1371b...4a5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Off, føler med deg 😓 Kan jeg spørre hva du betalte for disse operasjonene, og hvordan du gikk fram for å få de?

Anonymkode: 1371b...4a5

Dette er noen år siden nå da. 
Første gjorde jeg hos en privat plastisk kirurg i Oslo, husker ikke akkurat hva det kostet, men det var ikke så dyrt. 7-8000 kanskje?

Den andre fikk jeg henvisning til fra fastlegen og ble utført på Rikshospitalet. Det tok vel rundt 2-3 år fra henvisning til jeg faktisk fikk operasjonen, men det kostet kun vanlig egenandel. Noen hundrelapper.

Begge hadde jo for så vidt en viss effekt, men dessverre ikke godt nok, så da mistet det litt poenget, og jeg ville nok derfor ikke anbefalt dem videre. 
 

Er det noen her som har prøvd laser, eller kan tipse om hvem som kunne gjort slik laser? (Helst Oslo/Østlandet, men åpen for å reise også). Når jeg søker finner jeg bare laserbehandling for acne arr.

 

Anonymkode: 6c3b4...dbc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er noen år siden nå da. 
Første gjorde jeg hos en privat plastisk kirurg i Oslo, husker ikke akkurat hva det kostet, men det var ikke så dyrt. 7-8000 kanskje?

Den andre fikk jeg henvisning til fra fastlegen og ble utført på Rikshospitalet. Det tok vel rundt 2-3 år fra henvisning til jeg faktisk fikk operasjonen, men det kostet kun vanlig egenandel. Noen hundrelapper.

Begge hadde jo for så vidt en viss effekt, men dessverre ikke godt nok, så da mistet det litt poenget, og jeg ville nok derfor ikke anbefalt dem videre. 
 

Er det noen her som har prøvd laser, eller kan tipse om hvem som kunne gjort slik laser? (Helst Oslo/Østlandet, men åpen for å reise også). Når jeg søker finner jeg bare laserbehandling for acne arr.

 

Anonymkode: 6c3b4...dbc

Men har du store arr? Mine er egentlig kjempetynne og de dekker ikke hele armen engang, så jeg skal vel ikke klage.. Tenkte bare det var lettere å få et bra resultat når arrene mine er som de er.  Synes du ikke de operasjonene du hadde var verdt det? 

Har forresten sett i andre forum at noen har foreslått syre eller blekebehandling, slik at arrene gjevnes ut med huden, men har ikke funnet så mye informasjon om det så langt..

Ts

Anonymkode: 1371b...4a5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan være triggende MEN. Jeg lurer på av ren nysgjerrighet hvorfor dere velger armen? Det er ikke av ignoranse jeg spør(har skrevet oppgave om dette) , selvskader ofte selv men aldri på armene.

Ellers så er det ofte ingen som tenker over det lenger. De vil alltid være der som dine battle scars og hører framtiden til! Om noen spør kan du forberede deg på hva du har lyst å si, for du behøver ikke utbrodere om dine tøffe stunder. De blekner også med tiden. Du har vært gjennom mye og er sterk, lykke til og nyt sommeren med god samvittighet med så lite klær du vil❤️

Anonymkode: 01a37...10c

For det er lett tilgjengelig. Jeg startet å skade meg på lårene hvor det var minst synlig, men når jeg fikk en akutt trang til å skade meg var det stressende å skulle dra av buksen istedenfor å bare brette opp genseren. Lettere å bandasjere armen også hvis du skal noe rett etterpå, enn å skal bandasjere lår. 

Anonymkode: 34215...7ce

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

For det er lett tilgjengelig. Jeg startet å skade meg på lårene hvor det var minst synlig, men når jeg fikk en akutt trang til å skade meg var det stressende å skulle dra av buksen istedenfor å bare brette opp genseren. Lettere å bandasjere armen også hvis du skal noe rett etterpå, enn å skal bandasjere lår. 

Anonymkode: 34215...7ce

Pluss at jeg ga faen i kroppen min uansett. Hadde ingen fremtidsplaner, hatet meg selv og ville meg selv vondt. Ta tenker man ikke over hvor skaden skjer. Angrer i dag, er lærer og småbarnsmor. Tørr ikke gå i tskjorte på jobb, barn spør om alt.

Anonymkode: 34215...7ce

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mente jo at det jeg SKREV kunne være triggende, det skjønner du og. Se hva jeg skrev da?? Herlighet. Jeg har jo arr over hele magen og lårene men dekker meg ikke til og det SKAL INGEN. Å Kvinneguiden overrasker alltid.

Anonymkode: 01a37...10c

Skjønte helt klart hva du mente og spurte om 😊 Selv valgte jeg armen først fordi jeg på en måte ikke valgte om du skjønner. Den var bare så lett tilgjengelig når det klikker for meg og tenkte ikke konsekvenser. Siden begynte jeg tenke litt mer...

Ellers : 

Mine er 20 år gamle og de fleste tynne er nesten vekk. andre: veldig synlig.

jeg prøver gi f. Og ofte glemmer jeg dem. Til jeg ser noen ser litt ekstra. Hm. Ikke så gøy å ha historien sin på utsiden slik. På den annen side: alle er vi sårbare vesen og ingen er perfekt. Noen ganger hjelper det å tenke, her. Andre ganger ikke.

 

 

 

 

Anonymkode: 67ef6...90d

[AnonymBruker]

Ser nå nederste del ble svaret på noen ingen spurte om. Ja ja.

ver dessverre ikke hvordan en gjør dem mindre synlig

Anonymkode: 67ef6...90d

[Gjest Familytree]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tatovering er nok dessverre helt uaktuelt,

Jeg vil heller ikke anbefale en tatovering, folk vil komme nærmere for å se på tatoveringen. Noe veldig ubehagelig.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

hvorfor dere velger armen?

 

Dette er forskjellig for hver person, men selvskading kan være forsettlig eller ikke (NSSI eller SSI, noen psykologer tror at NSSI kan være en psykisk sykdom)
https://www.psychiatryadvisor.com/home/topics/suicide-and-self-harm/nonsuicidal-self-injury-proper-identification-and-treatment/

 Personen prøver å kontrollere en hard og smertefull følelse. Eller har direkte verre intensjoner. Så folk som har en intensjon om å kontrollere følelsene sine, velger ofte ikke armer fordi de vet at de må leve med selvskading men de startet med armene. 
Jeg skal ikke gå for mye i detalj, men selvskading er ikke bare et kutt og noen merker vi ser på andres kropp, kan faktisk være selvskading. 

❤

[AnonymBruker]

Ts, jeg tenkte som deg før. Arrene måtte skjules. Beste løsningen på det er klær som dekker armene, som en lett og luftig cardigang. Det er nå ca. 15-16 år siden jeg drev med selvskading. Arrene er som de er, noen store og noen små. Ujevnheter i huden. Ganske tydelig at jeg har drevet med selvskading med andre ord. 
Men, nå skjuler jeg ikke arrene lengre. Jeg er fremdeles obs på at de er der, i noen sammenhenger mer enn andre. Men det går greit. Og for hver opplevelse på at det går greit, jo mindre ubehagelig er det å gå i klær som ikke dekker arrene. 
 

Jeg prøver å innprente i meg selv at det ikke er noe jeg må skamme meg over, jeg hadde en vanskelig periode. Men det tar tid.

Eventuelt kan du prøve makeup som kan dekke tatoveringer. Har aldri prøvd det selv, men ser for meg at det kan funke innimellom. Må være noe som er holdbart da. Strukturforskjellene/høydeforskjellene i huden vil kanskje fremdeles være synlig, iallfall om du har tykke arr, men synligheten vil minke litt når du har jevn farge i huden.

Anonymkode: c3c1a...210

[AnonymBruker]

Jeg pleide også å skjule arrene mine. Følte meg som et monster. Det er nå over 15 år siden jeg slutta å skade meg. Jeg gikk også med lange ermer på sommeren, skjulte hendene mine om jeg måtte brette opp ermene osv. Men etter hvert som jeg ble eldre så ga jeg mer og mer faen. Nå bryr jeg meg ikke så mye om noen ser dem. Jeg har fått spørsmål fra flere som har lurt på hva det er jeg har gjort, å da har jeg sagt det som det er. Jeg hadde det ikke så lett i oppveksten min og det gikk dessverre utover armene mine. Enkelt og greit. De fleste tar det fint, mens noen blir helt snåle. Jeg har også fått spørsmål fra barn og det må jeg innrømme har vært litt vanskelig å lyge. Men jeg sier bare kort at jeg skar meg på hønsenetting som jeg satte opp med min bestefar når jeg var lita, så spør barna videre om hvor mange høns jeg hadde osv, og glemmer helt arrene. Barn altså❤️ Jeg bærer arrene med en slags stolthet i dag. De er en del av meg og min historie. Og hvis noen dømmer meg ut i fra arrene, så er det deres jævla loss, da jeg egentlig er ei ganske kul dame😁 

Anonymkode: 63d0e...92f

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Dessverre få løsninger..

Jeg har prøvd to forskjellige operasjoner:

Én der de «slipte» ned det ytterste hudlaget - det gjorde det litt mer utvisket i kantene, men ikke særlig effekt utover det. 

Én større operasjon med hudtransplantasjon, som skulle bytte ut arrene med mindre stigmatiserende arr. Det fungerte forsåvidt, men fordi de ikke kunne ta hele området så er det like tydelig fortsatt, men kanskje litt jevnere enkelte steder. 

Jeg var hos en make up artist for å prøve den typen sminke som skal kunne dekke over tattoveringer etc. Men siden arrene var bleke er det jo strukturforskjell som er problemet og det hjalp ingenting.

Jeg har altså dessverre godtatt at det må bli langermede kjoler/bluser og svettebånd til evig tid. Jeg er overhode ikke komfortabel med å vise dem, uansett hva andre folk mener. Skikkelig dritt, men sånn er det bare...
 

Men om noen andre vet om noen knalltips så vil jeg gjerne høre!😃

Anonymkode: 6c3b4...dbc

Kosmetisk tatovering? Der de tatoverer over arrene i din naturlige hudtone.

Anonymkode: 9dfe9...9b8

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men har du store arr? Mine er egentlig kjempetynne og de dekker ikke hele armen engang, så jeg skal vel ikke klage.. Tenkte bare det var lettere å få et bra resultat når arrene mine er som de er.  Synes du ikke de operasjonene du hadde var verdt det? 

Har forresten sett i andre forum at noen har foreslått syre eller blekebehandling, slik at arrene gjevnes ut med huden, men har ikke funnet så mye informasjon om det så langt..

Ts

Anonymkode: 1371b...4a5

Ja, mine arr er veldig store og tette, og går rundt hele underarmen. 
Hudtransplantasjonen tok vekk arrene på det området de jobbet. Eller - de ble byttet ut med et annet arr, (sånn du ser noen folk har etter kraftige brannskader) men det nye arret vil ingen forbinde med selvskading. Men de kunne ikke ta alt, da man må ha en viss del frisk vev for at ikke huden skal bli stram. Derfor er det fortsatt tydelig selvskading og jeg skjuler dem fortsatt så det hele ble litt meningsløst.  
Det er nå 16 år siden sist jeg kuttet meg, og  må vel være 9-10 år siden den siste operasjonen. 
 

Men jeg vil tro at kanskje den operasjonen som slipte ned toppen av huden, litt som et gigantisk skrubbsår, kunne gitt noe effekt for deg hvis arrene ikke er dype? Mine ble ikke borte, men det jevnet ut litt hverfall. Om det ikke sitter så dype kan det jo tenkes at det kunne tatt det meste? Ta en konsultasjon hos en kirurg, så får du hvertfall vite mulighetene 🙂

Og hvis det ikke er strukturforskjeller kunne kanskje sminke virket bra? Jeg testet ut Ripar Cover, som skulle være den beste til full dekking.

 

Anonymkode: 6c3b4...dbc