Hater å være gravid

[AnonymBruker]

Vet det kanskje ikke er noe å si høyt, men jeg hater å være gravid. Jeg er kvalm hele tiden, helt tappet for energi, sover mye og orker ingenting. Sliter også med negative tanker i forhold til kropp da jeg har et litt anstrengt forhold til kroppen. I tillegg så trekker jeg meg unna samboeren. Vil nesten ikke kose med han en gang, og legger meg alene på rommet istedenfor å være med han. 

Første gang jeg er gravid, og har sagt til meg selv at jeg aldri kommer til å gå igjennom det igjen.

Jeg vet at jeg skal sette pris på at jeg kan få barn, da mange ikke kan det. Men føler det er så tabu å snakke om dette. 

Er det flere som har det som meg? 

Anonymkode: 59956...1c2

[AnonymBruker]

Jeg elsket å være gravid, men hater å være mor. Baby er 6 uker. Føler med deg ❤️

Anonymkode: cd647...5b7

[AnonymBruker]

Hatet det jeg også. Var slitsomt og smertefullt fra ende til annen. 

Anonymkode: 80124...e5a

[AnonymBruker]

Hadde svin vondt fra jeg var 12 uker på vei, men jeg elsket å være gravid når jeg fikk stor mage for da kunne jeg nemlig bruke trange kjoler og klær. Er nemlig ganske rund, så var en befrielse å kunne få i trange klær uten å måtte kamuflere. 

Hadde større problemer å akseptere morsrollen når jeg faktisk ble mamma. Derfor skal jeg ikke ha flere barn, klarer ikke å være så slitne igjen. 

Anonymkode: 5f438...39a

[AnonymBruker]

Hatet det jeg å! Første 8 ukene var hyggelig, men lite visste jeg at det skulle bli sånn hat. 
elsket når han sparket, men utover det var det så tungt og jævlig 😂 Gikk høygravid hele sommeren og fødde 12 dager på overtid. 
brukte tiden min i senga med vifte og rundet Netflix. Jeg måtte bare «rømme» og koble av for å greie å holde meg positiv. Hadde en mann som ikke forstod meg heller så flytte rakkeren 😂 

MEN i dag kunne jeg ha gjort igjen 😂🤷🏽‍♀️ 
sønnen min blir 2 nå straks. 
lykke til videre i graviditeten, alt er glemt når barnet er født, det går litt tid og du kommer deg ut av graviditetsbobla! 

Anonymkode: 41b47...ad3

[AnonymBruker]

Har det akkurat slik du beskriver. Vi har prøvd lenge, så når jeg ble gravid reagerte jeg med overveldende lykke, men så har det sklidd over i et negativt tankekjør. Jeg trekker meg også unna samboeren min, vet ikke hvorfor, men ønsker ikke å bli tatt på nå. I mitt forrige svangerskap var det ikke slik i det hele tatt, det skremmer meg.

Anonymkode: 5c282...f76

[AnonymBruker]

Det er helt normalt når man er så dårlig. Jeg var selv kjempedårlig i 1.trimester og det å være så dårlig gjorde at jeg fikk depresjon. Jeg ville ta abort, selv om barnet var planlagt. Lot være fordi jeg visste innerst inne hva jeg ønsket og fordi jeg hadde en støttende mann som var veldig rolig og trygg gjennom hele perioden. 2.trimester blir så mye bedre, det kan jeg nesten love deg, siden det er veldig, veldig vanlig. Jeg merket at kvalmen begynte å avta såvidt fra uke 10 og i uke 13 var den så å si borte. 

Anonymkode: 1558d...aae

[AnonymBruker]

Jeg hater det jeg også! Tåler ikke graviditetshormonene då godt, blir deprimert av det. Nå er det min 2. Runde, så jeg var mer forberedt. Stålsetter meg for nye  6 måneder med fødselsdepresjon etter fødselen😕

Anonymkode: 5a38d...625

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det er godt å høre at jeg ikke er alene om dette ❤️

Noen dager er ekstra tunge som gjør det vanskelig å tenke positivt om tiden fremover. Hvordan formen er nå blir så altoppslukende. Jeg prøver å minne meg selv på at det er verdt det til slutt. At det blir bedre, og alt er glemt når den lille er født.

Jeg skjønner også at jeg kan støte noen som ikke blir gravide. Selv om jeg ikke klarer å sette meg inn i situasjonen deres, kan jeg skjønne at det er tungt. Samtidig må jeg også få lov til å dele min tanker under graviditeten. 

Anonymkode: 59956...1c2

[AnonymBruker]

Det med at den dårlige formen er altoppslukende kjenner jeg meg veldig igjen i. Du får nesten lyst til at noen skal komme og slå deg i hodet, så du skal få slippe. Jeg var nesten litt i sjokk da formen tok seg opp hos meg. Det var litt sånn "var det sånn det var å føle seg frisk, det er jo helt fantastisk!" Som tidligere nevnt er det dessverre veldig vanlig å bli veldig dårlig i 1.trimester, selv om ikke alle blir det, mens det samtidig er veldig vanlig å bli i veldig fin form i 2.trimester. Du kommer derfor med all sannsynlighet til å bli mye bedre i 2.trimester. Hvor langt er du på vei, Ts? 

Anonymkode: 1558d...aae

[AnonymBruker]

Det er lov til å føle det man føler og ingen skal gi deg dårlig samvittighet fordi man selv ikke klarer å bli gravid. Man skal ikke sammenligne seg men andre her i verden. En som er lykkelig gift med 3 barn og villa må få lov til å ha kjipe dager også🙂 Du sier jo ikke at du ikke er takknemmelig for at du ble gravid men at du syns det er kjipt å være gravid. Og jeg deler det 100% med deg. Jeg sleit i mange år med å bli det og nå er jeg i 5 mnd selv. Jeg ble glad da jeg fikk vite det men nå syns jeg det er noe dritt og gleder meg bare til han er ute. Man er kvalm, trøtt, sur,har vondt, tung og det går ikke an å gjøre alle de tingene jeg vanligvis elsker å gjøre... om jeg vil ha fler barn skal jeg adoptere🙈 Men kanskje jeg elsker det når han er ute og vil gjøre det igjen. Hvem vet!

Anonymkode: d9b30...28c

[Bikbokelsker]

Helvete som jeg hatet å gå gravid. Det ble med den ene gangen. Ikke noe for meg!! Men elsker ungen 🥰

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det med at den dårlige formen er altoppslukende kjenner jeg meg veldig igjen i. Du får nesten lyst til at noen skal komme og slå deg i hodet, så du skal få slippe. Jeg var nesten litt i sjokk da formen tok seg opp hos meg. Det var litt sånn "var det sånn det var å føle seg frisk, det er jo helt fantastisk!" Som tidligere nevnt er det dessverre veldig vanlig å bli veldig dårlig i 1.trimester, selv om ikke alle blir det, mens det samtidig er veldig vanlig å bli i veldig fin form i 2.trimester. Du kommer derfor med all sannsynlighet til å bli mye bedre i 2.trimester. Hvor langt er du på vei, Ts? 

Anonymkode: 1558d...aae

Takk for oppmuntrende ord. Det er det jeg håper på, at jeg blir bedre i 2. trimester. Jeg er nå 8+0. 

Anonymkode: 59956...1c2

[AnonymBruker]

Uff det er nok vanligere enn man tror selv om mange gir inntrykk av det motsatte.

Jeg ble uplanlagt gravid og tok abort. Men den tiden jeg var gravid (og ikke visste det) var utrolig slitsom - jeg var trøtt absolutt hele tiden og gadd nesten ingenting, hadde ikke lyst på noe godt og spise og brystene verket da jeg våknet. Jeg vil jo ha barn en dag, og det var surt å erfare akkurat den fasen, så jeg ser hva jeg har "i vente".

Eneste positive erfaring - jeg hadde overhodet ikke lyst på vin. Jeg er ganske glad i rødvin og har alltid tenkt at det er kjempekjipt  å være gravid og se andre nyte et godt glass til maten og selv gå uten. Men kroppen min ville ikke ha noe som helst, så det var ikke et behov som meldte seg.

Jeg tenker at tiden egentlig går fort selv om man ikke alltid merker det der og da. Jeg kan lett se på bilder fra 9 måneder siden og tenke "herregud er det så lenge siden". Og jeg tror at når det er over så er det et vagt minne. 

Anonymkode: 75f83...8ff

[Gjest Mumlehumle]

Jeg elsket å være gravid. Jeg og min mann priste oss lykkelige over symptomene som kom snikene. 

[AnonymBruker]

Hvorfor skal vi være så kjipe at vi forventer av den gravide å stå i smertene med GLEDE?! Glad eller lei, barn blir det åkke som. Dersom det gjør godt for den gravide å klage så la dem klage. De gjør en enorm jobb og fortjener å lufte ut når det røyner på. Det er ikke mindre vondt om man "ser positivt" på det. Da ville vel de med migrene og ryggsmerter fått beskjed om å ta seg sammen og "se positivt" på det de også. Det gjør man ikke, disse får masse sympati. Men gud forby at gravide er så utakknemlige at de snakker om sine svangerskapsplager og hvordan de opplever disse🗣🗣🗣🙄🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 1a36d...ec8

[AnonymBruker]

Jeg virkelig hatet å være gravid! Var veldig kvalm frem til uke 22, slapp og sliten og orket nesten ikke gjøre noe. Forferdelig hvordan kropp og form kjentes ut. Magen var bare i veien, ingen klær passet, alt klødde. 

Fikk tvillinger og elsket å være mamma fra første sekund, og det var utrolig deilig å få tilbake kroppen sin slik den var før (keisersnitt). Jeg kunne kanskje tenkt meg et barn til men da får det bli adopsjon eller fosterbarn for jeg skal aldri være gravid igjen. 

Anonymkode: 1cee7...068

[Christina82]

Ryddet for avsporing, brukerdebatt og tilsvar. 

Moonshine, mod

[AnonymBruker]

Godt det kun er midlertidig og bare noen måneder da!

Anonymkode: c6671...29e

[AnonymBruker]

Det er prisen man betaler for å få barn, sikkert mange som hadde byttet med deg☺

Anonymkode: c6671...29e