Flere som har fått nok?

[AnonymBruker]

Det er faktisk ingen som prøver å straffe deg her... Dette er noe som har skjedd/skjer, og som alle må forholde seg til. Det bare er sånn, uansett om det er tøft. Prøv å tenk at vi fortsatt har det best i verden, på tross av dette.

 

Anonymkode: ded20...cef

[AnonymBruker]

Dere oppfører dere som om dette er noe dere har fått beskjed om å gjøre uten noen grunn, eller bare for å bare hjelpe andre...
Hadde dere blitt like trassige dersom dere hadde følt det på kroppen selv? Sett noen av deres nærmeste dø? Eller hadde dere da kanskje forstått at det ikke er noe regjeringa har funnet på selv, men for at det er nødvendig? Men det er klart at mennesker må ha noe å rette sinnet mot, selv når det er noe ingen rår over.

Det gått litt over 5 uker, skulle tro man snakket om 5 år her i total isolasjon uten mulighet til å være utenfor huset.

Anonymkode: 3f3c7...b7b

[Gjest Margo]

Jeg sliter liksom litt med å forstå tankegangen her..dette gjøres jo ikke for å straffe oss? Dette gjøres for å hjelpe oss. Jeg syns vi er ufattelig heldige som bor i et land hvor man faktisk har råd til å stenge ned samfunnet - for å ta vare på helsen vår. Det er klart at dette er en situasjon som føles merkelig, fordi vi aldri før har prøvd noe lignende, men at det liksom er synd på oss fordi noen jobber for å ta vare på helsen vår? Nei. Jeg tror barna sliter med isolasjonen, om foreldrene har en negativ innstilling til omleggingen av samfunnet. Jeg holder ut fordi det er forbigående, og fordi jeg ikke vil ha alternativet (et samfunn i fullstendig kollaps hvor man må prioritere bort hjelp til folk over 60 år). 
 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Vera skrev:

Jeg sliter liksom litt med å forstå tankegangen her..dette gjøres jo ikke for å straffe oss? Dette gjøres for å hjelpe oss. Jeg syns vi er ufattelig heldige som bor i et land hvor man faktisk har råd til å stenge ned samfunnet - for å ta vare på helsen vår. Det er klart at dette er en situasjon som føles merkelig, fordi vi aldri før har prøvd noe lignende, men at det liksom er synd på oss fordi noen jobber for å ta vare på helsen vår? Nei. Jeg tror barna sliter med isolasjonen, om foreldrene har en negativ innstilling til omleggingen av samfunnet. Jeg holder ut fordi det er forbigående, og fordi jeg ikke vil ha alternativet (et samfunn i fullstendig kollaps hvor man må prioritere bort hjelp til folk over 60 år). 
 

Nei, barna sliter med isolasjonen fordi de har iboende behov for samvær og lek med andre. Det kan ikke bare reguleres bort uten videre, uansett hvor positive foreldrene er. Man vet ikke om det er forbigående eller ikke, man vet ikke hvor lenge det varer, informasjonen endres hver eneste dag. Det kan hende vi må være isolert lenge. Det er usikkerheten som er vanskelig. 

Anonymkode: 93774...55a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Vera skrev:

Jeg sliter liksom litt med å forstå tankegangen her..dette gjøres jo ikke for å straffe oss? Dette gjøres for å hjelpe oss. Jeg syns vi er ufattelig heldige som bor i et land hvor man faktisk har råd til å stenge ned samfunnet - for å ta vare på helsen vår. Det er klart at dette er en situasjon som føles merkelig, fordi vi aldri før har prøvd noe lignende, men at det liksom er synd på oss fordi noen jobber for å ta vare på helsen vår? Nei. Jeg tror barna sliter med isolasjonen, om foreldrene har en negativ innstilling til omleggingen av samfunnet. Jeg holder ut fordi det er forbigående, og fordi jeg ikke vil ha alternativet (et samfunn i fullstendig kollaps hvor man må prioritere bort hjelp til folk over 60 år). 
 

Har vi råd? 

Tar vi egentlig være på helsen? Helsen er MYE mer enn bare corona. 

Mine barn sliter fordi de stort sett er inne, kjeder seg, alt av kreative påfunn og aktiviteter er brukt opp eller uinteressante, savner venner, hverdag og vante rutiner. De er for små til å oppfatte om jeg er positivt eller negativt innstilt til omlegging av samfunnet. 

 

Anonymkode: 642c3...20a

[Gjest Anonym Bruker]

En nedstengning i noen uker overlever de fleste, men  dersom nedstengningen vedvarer  flere mnd. er eg bekymra at konsekvensene kan bli urovekkende og bekymringsfulle.   

Norge  og andre land kommer til å slite m/ denne Covid.19 snitten i lang tid fremover, det eneste som kan redde oss ifra en Global katastrofe er effektiv vaksinering i løpet av høsten.

Endret 19. april 2020 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

En faktor folk ikke tenker på her er at man ikke vet hvor lenge.
Det hadde vært mye enklere om man hadde kunnet si at dette varte til den og den datoen, da kunne man holdt ut til da og hatt noe å se fram til, men her så vet man ikke noe, man har ingen fremtidsplaner for noe.

Det er slitsomt, veldig slitsomt. 
Man skal følge opp barna sine, både aktivisere, være lekekamerat, pedagog, følge opp lekser, ha hjemmeundervisning samt der blir mye mer matlaging og husarbeid grunnet alle er hjemme hele tiden.
Man skal trøste og være den sterke som de skal føle seg trygge på.
I tillegg skal man prestere på jobb, man skal klare å gjøre jobben sin oppi alt dette.

Å ha barna hjemme går fint det. Å ha hjemmekontor går fint det. Men sammen så blir begge deler lidende av at mennesker ikke klarer å dele seg i flere personer. Det er veldig slitsomt, både fysisk og ikke minst psykisk.
Ikke minste er det slitsomt psykisk å hele tiden føle at man kommer til kort, man klarer ikke å følge opp barna nok og heller ikke gjøre jobben sin skikkelig. Oppå det hele er vi sosiale dyr. Å være isolert i lang tid er usunt for psyken.

Nei, jeg håper virkelig at det kommer en lysere tid framover, for dette er jammen meg slitsomt.

Anonymkode: bcc93...448

[MiniMjau]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En faktor folk ikke tenker på her er at man ikke vet hvor lenge.
Det hadde vært mye enklere om man hadde kunnet si at dette varte til den og den datoen, da kunne man holdt ut til da og hatt noe å se fram til, men her så vet man ikke noe, man har ingen fremtidsplaner for noe.

Det er slitsomt, veldig slitsomt. 
Man skal følge opp barna sine, både aktivisere, være lekekamerat, pedagog, følge opp lekser, ha hjemmeundervisning samt der blir mye mer matlaging og husarbeid grunnet alle er hjemme hele tiden.
Man skal trøste og være den sterke som de skal føle seg trygge på.
I tillegg skal man prestere på jobb, man skal klare å gjøre jobben sin oppi alt dette.

Å ha barna hjemme går fint det. Å ha hjemmekontor går fint det. Men sammen så blir begge deler lidende av at mennesker ikke klarer å dele seg i flere personer. Det er veldig slitsomt, både fysisk og ikke minst psykisk.
Ikke minste er det slitsomt psykisk å hele tiden føle at man kommer til kort, man klarer ikke å følge opp barna nok og heller ikke gjøre jobben sin skikkelig. Oppå det hele er vi sosiale dyr. Å være isolert i lang tid er usunt for psyken.

Nei, jeg håper virkelig at det kommer en lysere tid framover, for dette er jammen meg slitsomt.

Anonymkode: bcc93...448

Godt skrevet...helt enig .

[AnonymBruker]

Jeg er også pisslei, ungene er lei. Men hva skal vi gjøre da? Skolene åpner ikke fortere fordi vi er lei. Bedre å akseptere situasjonen og gjøre det beste utav noe du ikke kan gjøre noe med uansett hvor lei vi er. 

Anonymkode: d14a8...190

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det nok. 

Jeg er utslitt helsearbeider med barn hjemme i skolealder. Vi skal jobbe og gi de skole, i tillegg er det ingen aktiviteter, ingen sosial omgang, vi har ikke besøk, besøker ingen, .... Ja, dere vet jo. Men nå er det nok. Vi orker snart ikke mer. Vi er utslitte, mentalt nedkjørt og ungene har en stund slitt med isolasjonen. De er påvirket psykisk,  den ene mer enn den andre. 

Jeg må på jobb, samboer må jobbe hjemme/på jobb. Barnehager er stengt, nå skal de åpne litt, men ikke "nok". Stadig psykisk belastning for å møte arbeidsgivers krav som ikke korresponderer med at skole og bhg er stengt. 

Jeg er kommet dit at min og familiens basale behov/mentale helse  snart må trumfe fellesskapets beste. 

Jeg håper vi er flere som har det på samme måte? 

Jeg skjønner selvsagt at dette er helt feil. Jeg kommer jo fortsatt til å rette oss etter de føringene som gjelder. 

Men altså.... 

Anonymkode: 642c3...20a

Det er mange som har fått nok. Så det bare nå på lørdag, kjøpesenteret var fult av folk, som har vært relativt tomme frem til nå.

Bare forde ting går greit, ting åpnet, så er det ikke greit å bare la alt gå.

Jeg vet at vi begynner å bli lei. Vi begynner å ble drittlei. Jeg er lei bare av å ha avisene spammet ned av korona. Men vi kan ikke bare si at nå er vi lei. Dette kommer til å stå på en hel stund lengre. Vi må bare huske på å pleie sjelen en hel del mer i disse tider og komme oss gjennom det 💙

Anonymkode: 8fd62...08e

[Gjest supernova_87]

Huff. Forstår veldig godt at dette tar på. 

Men når du sier at det er nok og familiens beste nå går foran fellesskapets, hva legger du i det? For familiemedlemmenes psyke er jo også viktig for fellesskapet. 

Å bryte reglene må ikke inne bære å ho faen, men å tilpasse dem behovene. Hva er det dere trenger? Og hvordan kan dere få til det på en mest mulig smittevernssikker måte? 

Jeg ser en del folk som slipper helt opp nå. Og jeg fordømmer det. Og det typiske er at det er unge mennesker med få bekymringer, ingen i risikogruppen i familien, og ja blant de jeg kjenner de som på en måte ikke "trenger" å slippe opp. Men at familier som din finner løsninger for å klare dere med psyken i behold gjennom dette er IKKE det samme som disse som driter i det. Det gjelder å finne noe som kan være bærekraftig gjennom en lang periode. Lykke til! 

[AnonymBruker]

1 time siden, Anonym Bruker skrev:

En nedstengning i noen uker overlever de fleste, men  dersom nedstengningen vedvarer oven flere mnd. er eg bekymra at konsekvensene kan bli urovekkende og bekymringsfulle.   

Norge  og andre land kommer til å slite m/ denne Covid.19 snitten i lang tid fremover, det eneste som kan redde oss ifra en Global katastrofe er effektiv vaksinering i løpet av høsten.

Langt ifra. Vi kan når som helst åpne opp og bare la de som dør dø. Det vil se fælt ut, men de resterende 95+++% av oss som ikke dør av dette, kan leve videre som normalt.

Mulig vi faktisk kommer dit også.

Anonymkode: 90289...e47

[Gjest Fallabella]

Der holder nå ja. Men dem kan vel ikke trekke seg nå å åpne alt i en jafs, da vil dem se dumme ut, regjeringen altså, pippijøkane som styrer landet. Dem ødelegger masse folk med hard hånd nå..

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vi råd? 

Tar vi egentlig være på helsen? Helsen er MYE mer enn bare corona. 

Mine barn sliter fordi de stort sett er inne, kjeder seg, alt av kreative påfunn og aktiviteter er brukt opp eller uinteressante, savner venner, hverdag og vante rutiner. De er for små til å oppfatte om jeg er positivt eller negativt innstilt til omlegging av samfunnet. 

 

Anonymkode: 642c3...20a

Dette med helse er essensielt. Hvor mange ligger ikke på sofaen og ser på Netflix og spiser junk og synd på seg selv. Det er jo som å be om å bli syk...!! 

Å være ute i frisk luft og være i solen er jo essensielt for immunforsvaret - 

det er så rart alle fokusere på anti-bac fx men ikke å booste immun-forsvaret...??? 

Anonymkode: e87fe...f46

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, barna sliter med isolasjonen fordi de har iboende behov for samvær og lek med andre. Det kan ikke bare reguleres bort uten videre, uansett hvor positive foreldrene er. Man vet ikke om det er forbigående eller ikke, man vet ikke hvor lenge det varer, informasjonen endres hver eneste dag. Det kan hende vi må være isolert lenge. Det er usikkerheten som er vanskelig. 

Anonymkode: 93774...55a

Det går jo an å være løsningsorientert? Mine tre barn ringer sine venner via ulike digitale kanaler. Hun minste leker med vennene sine på teams. Hun mellomste snakker med dem på FaceTime og han eldste spiller og snakker med sine venner i Fortnite. De lider virkelig ingen nød! 

Anonymkode: b8f77...e6e

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går jo an å være løsningsorientert? Mine tre barn ringer sine venner via ulike digitale kanaler. Hun minste leker med vennene sine på teams. Hun mellomste snakker med dem på FaceTime og han eldste spiller og snakker med sine venner i Fortnite. De lider virkelig ingen nød! 

Anonymkode: b8f77...e6e

Min fireåring er ikke på Facebook eller Snapchat og kan ikke ringe noen. 

Anonymkode: 93774...55a

[AnonymBruker]

Jepp. Drittlei. Helsemyndighetene får finne andre måter å takle dette på. 

Anonymkode: 07d2f...e76

[poli10]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det nok. 

Jeg er utslitt helsearbeider med barn hjemme i skolealder. Vi skal jobbe og gi de skole, i tillegg er det ingen aktiviteter, ingen sosial omgang, vi har ikke besøk, besøker ingen, .... Ja, dere vet jo. Men nå er det nok. Vi orker snart ikke mer. Vi er utslitte, mentalt nedkjørt og ungene har en stund slitt med isolasjonen. De er påvirket psykisk,  den ene mer enn den andre. 

Jeg må på jobb, samboer må jobbe hjemme/på jobb. Barnehager er stengt, nå skal de åpne litt, men ikke "nok". Stadig psykisk belastning for å møte arbeidsgivers krav som ikke korresponderer med at skole og bhg er stengt. 

Jeg er kommet dit at min og familiens basale behov/mentale helse  snart må trumfe fellesskapets beste. 

Jeg håper vi er flere som har det på samme måte? 

Jeg skjønner selvsagt at dette er helt feil. Jeg kommer jo fortsatt til å rette oss etter de føringene som gjelder. 

Men altså.... 

Anonymkode: 642c3...20a

Har ikke du krav på barnehageplass når du er helsearbeider?🤔

[poli10]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går jo an å være løsningsorientert? Mine tre barn ringer sine venner via ulike digitale kanaler. Hun minste leker med vennene sine på teams. Hun mellomste snakker med dem på FaceTime og han eldste spiller og snakker med sine venner i Fortnite. De lider virkelig ingen nød! 

Anonymkode: b8f77...e6e

Dette er hysterisk morsomt.

I alle år har voksne sagt at det ikke er fullverdig å leve digitalt, nei man må ha besøk og man må ut og møte folk.

Nå er det «plutselig» helt uforståelig at det ikke er nok med digitale møter🙄😂

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg TS, og jeg synes det er taktløst å klage. Tipper de som er sagt opp eller permitterte ville gjort mye for å være i våre sko, for ikke å snakke om de som sitter hjemme og er redde for sine barn eller ektefeller som er i risikogruppa. Det vi har, du og jeg, er first world problems. 

Anonymkode: f9e8a...e24