Småbarnsmor vurderer å gå

[AnonymBruker]

Litt usikker på hvordan jeg skal starte dette innlegget, men .. er småbarnsmor (to små under 4 år). Det har vært særdeles lite søvn de siste årene, og bosituasjonen er også for øyeblikket upraktisk. Vi bor trangt i en leilighet, med kun ett soverom, dvs barna bor på soverom med oss. Skal flytte i nytt hus, men dette er forsinket da entreprenør gikk konkurs, og vi måtte starte på nytt med byggeprosessen. 

Jeg og mannen krangler en hel del om både små og store ting. Vi mangler mer og mer respekt for hverandre. Her om dagen etterlignet han meg for å demonstrere hvordan jeg ‘maser’. Da jeg klaget på det, benektet han at det hadde skjedd. Barna merker at vi krangler og har et par ganger sagt ting som at ‘pappa snakker høyt, pappa er slem, mamma er lei seg’. Jeg tar meg mye av barna, han jobber endel. Jeg får ekstremt dårlig samvittighet overfor barna i denne situasjonen, samtidig ønsker jeg ikke at forholdet skal gå fløyten. Men, jeg irriterer meg ved flere og flere sider av mannen, og jeg får jo ikke gjort annet ved det enn å akspetere hvordan han er.

Jeg savner å ha soverommet for meg/oss selv; ha sex uten å være redd at ungene våkner, lese bok på senga uten å tenke på at ungene kan våkne osv.. 

Småbarnsperioden har vært ganske jævlig, vi ingen avlastning eller mulighet for det. Det praktiske ifht lite plass hjelper heller ikke på saken.

Jeg tenker på en side det bare handler nå om å ‘holde ut’ til det verste er overstått mtp småbarnsperioden, samt at de ytre rammene (bosituasjon) også gjør sitt til at dette er tidvis veldig strevsomt å leve i. Det vil jo heller ikke bli mindre slitsomt å være alene med barna, siden de er så små enda er ikke delt bosted så aktuelt.. Jeg har sagt vi trenger terapi, han er enig i det.

Noen som har vært i lignende situasjon og kan dele noen erfaringer? Er det håp i sikte...??

Anonymkode: b2653...34e

[AnonymBruker]

Dropp å bygge hus og kjøp et brukt i stedet. Plass har MYE å si. Rom til å tenke. Ikke la forholdet havarere på grunn av at dere må vente på husbygging, det tar jo en halv evighet. Kjøp en brukt enebolig dere kan ta over ila et par måneder. 

Jeg har et barn fra før, hvor forholdet havarerte mens poden var baby. Bodd for oss selv i en toroms. Kjente på at ett soverom var for lite for meg og barnet. Fått meg ny kjæreste. Det ble klart veldig fort når vi tre begynte å være mye sammen alle tre at vi måtte ha noe større. Nå har vi en enebolig sammen og det er topp. 

Anonymkode: dd57f...888

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dropp å bygge hus og kjøp et brukt i stedet. Plass har MYE å si. Rom til å tenke. Ikke la forholdet havarere på grunn av at dere må vente på husbygging, det tar jo en halv evighet. Kjøp en brukt enebolig dere kan ta over ila et par måneder. 

Jeg har et barn fra før, hvor forholdet havarerte mens poden var baby. Bodd for oss selv i en toroms. Kjente på at ett soverom var for lite for meg og barnet. Fått meg ny kjæreste. Det ble klart veldig fort når vi tre begynte å være mye sammen alle tre at vi måtte ha noe større. Nå har vi en enebolig sammen og det er topp. 

Anonymkode: dd57f...888

Takk, men husbyggingen er allerede igang, det tar likevel tid. Ferdig til jul ca. Ting stoppet også litt opp nå ifb korona 🥴 Har ikke så mye annet valg enn å bare bygge ferdig.

Anonymkode: b2653...34e

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk, men husbyggingen er allerede igang, det tar likevel tid. Ferdig til jul ca. Ting stoppet også litt opp nå ifb korona 🥴 Har ikke så mye annet valg enn å bare bygge ferdig.

Anonymkode: b2653...34e

Lei en større leilighet i mens da.

Anonymkode: 391e3...76b

[Troyamin]

Ta kontakt med familievernkontoret der dere bor. Få orden på samspillet dere mellom. Forstår at ting er "hett" nå, men ting vil bli bedre. Men det at dere er midt i en byggeprosess sånn opp i det hele, hjelper ikke akkurat på forholdet.

[Eediyat]

Men hvorfor i alle dager har dere satt barn til verden med den bosituasjonen? Hadde det ikke vært bedre å bygge hus først, og SÅ få barn når dere faktisk har plass til det? 
 

«Jammen gjort er gjort, alt kan ikke planlegges».
 

JO, graviditet kan i høyeste grad planlegges. Ikke nok med at dere bestemte dere for å få et barn på den lille hybelen deres, men attpåtil 2??? Snakk om å gjøre det vanskelig for seg selv. 

[Gjest kruspersilletaco]

5 minutter siden, Eediyat skrev:

Men hvorfor i alle dager har dere satt barn til verden med den bosituasjonen? Hadde det ikke vært bedre å bygge hus først, og SÅ få barn når dere faktisk har plass til det? 
 

«Jammen gjort er gjort, alt kan ikke planlegges».
 

JO, graviditet kan i høyeste grad planlegges. Ikke nok med at dere bestemte dere for å få et barn på den lille hybelen deres, men attpåtil 2??? Snakk om å gjøre det vanskelig for seg selv. 

Nå spør hun ikke om hva hun skulle/burde gjort annerledes heller? Hun spør om råd ang situasjonen hun allerede ER i..

[Eediyat]

Akkurat nå, kruspersilletaco skrev:

Nå spør hun ikke om hva hun skulle/burde gjort annerledes heller? Hun spør om råd ang situasjonen hun allerede ER i..

Hun skulle spurt om råd for 5 år siden... 

Uansett, sett fra utsiden: stå det ut. Dere har tatt noen klønete valg, og på meg virker det som det er pga dette du ikke orker mer. Det er fair enough det, men hadde du fortsatt ville dratt om bosituasjonen var annerledes? Hvis svaret er nei, da står du i stormen litt til. Høres ut som bosituasjonen er det største problemet her, og det er bare midlertidig. Men hva vet jeg. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Eediyat skrev:

Men hvorfor i alle dager har dere satt barn til verden med den bosituasjonen? Hadde det ikke vært bedre å bygge hus først, og SÅ få barn når dere faktisk har plass til det? 
 

«Jammen gjort er gjort, alt kan ikke planlegges».
 

JO, graviditet kan i høyeste grad planlegges. Ikke nok med at dere bestemte dere for å få et barn på den lille hybelen deres, men attpåtil 2??? Snakk om å gjøre det vanskelig for seg selv. 

Vi bodde i hus på en annen kant av landet tidligere, da vi fikk førstemann. Så flyttet vi der vi bor nå fordi vi skulle bygge hus her. Hadde selvsagt ikke sett for oss at entreprenør skulle gå konkurs, og at ting ble 1,5 år forsinket. 
 

Anonymkode: b2653...34e

[Nymerïa]

Kan det være at dere kan bytte på å dra bort i helgene en stund framover? Så får dere sovet ut og prøvd å ha litt avstand. Du skriver i tittelen at du vurderer å gå, dette er en mindre ekstrem løsning og dere får jo ikke til å krangle hvis dere ikke er sammen.

[AnonymBruker]

Vi har to små under tre, og fikk for 1,5 år siden tidenes største prøvelse da vi akkurat samtidig opplevde hussalg og overtagelse av ny bolig hvor vi bodde sammen med svigers noen måneder. Samtidig ble baby født flere måneder før tiden, så det ble et langt sykehusopphold for meg, mens mannen solgte klargjorde huset for salg, passet på eldste på 1,5 år, jobben hans gikk konkurs etc etc. Det var liksom alt på en gang, det var trangt og det føltes temmelig håpløst innimellom. 

Til tider stormet det veldig, og det gjør detav og til fortsatt, men vi prater om det i rolige perioder at dette er tiden for raushet og svelging av kameler, det er rett og slett unntakstilstand og dersom vi klarer dette så kommer vi også til å klare det meste. 

Men man må rett og slett gi hverandre alt man kan av raushet, rom og tid. Av og til behandler vi hverandre dårlig, og så lar den andre det gå der og da òg prater heller om det når vi er rolige. Men er noen kameler som må svelges altså. Og når jeg skriver behandler hverandre dårlig her, så er det innenfor det som er akseptabelt altså. Går man over grensa til fysisk/psykisk vold må man nok løse det på en annen måte. Det skal man ikke møte med raushet. 

Til ungene må man vel bare prøve å snakke om følelsene. Hvis pappa er sint kan man kanskje si at pappa egentlig ikke er sint, han er bare lei seg og sliten og da høres han sint ut eller noe sånt. 

Anonymkode: e9131...3c1

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Eediyat skrev:

Hun skulle spurt om råd for 5 år siden... 

Uansett, sett fra utsiden: stå det ut. Dere har tatt noen klønete valg, og på meg virker det som det er pga dette du ikke orker mer. Det er fair enough det, men hadde du fortsatt ville dratt om bosituasjonen var annerledes? Hvis svaret er nei, da står du i stormen litt til. Høres ut som bosituasjonen er det største problemet her, og det er bare midlertidig. Men hva vet jeg. 

Jeg vet ikke.. har stilt meg dette spørsmålet selv også. Jeg føler at jeg ofrer mer av meg selv enn hva han gjør. En typisk kvinnefelle vil noen sikkert si, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre annerledes. Eks skulle jeg trene tidligere idag. Da legger jeg treningen til den tiden minstemann sover, så det blir mindre belastning på mannen med det andre barnet. Mannen derimot, kan gladelig dra ut det øyeblikk babyen våkner eller lignende. Videre sier han om kvelden at han skal rydde etter ungene, men først se nyheter. Det er bare det, at jeg vet at i det sekund han setter seg i sofaen for kvelden, så blir han sittende. Tidligere ikveld gikk jeg og ryddet, vasket opp og preppet middag til ikveld.. hva gjør han? Setter seg på sofaen! Fy f.. skulle tro han forsøker å provosere meg! Jeg har ikke sittet på ræva et sekund idag, selv om jeg mer enn gjerne skulle gjort det. Når jeg så kikker på han og spør hva han gjør, da blir han sur og spør om det er noe spesielt jeg lurer på. Jeg har forsøkt å si fra mange, mange ganger, men altså.. så nei, det er ikke bare husbygging det står på. Blir sint bare jeg skriver dette. Er sliten også, der hjelper ikke akkurat 🤯

Anonymkode: b2653...34e

[AnonymBruker]

Min første tanke var HOTELL! 
 

Trenger ikke være langt, men lei en suite hvor dere får eget rom, og barna på eget rom. Gjør det en gang i mnd frem til dere flytter. Så har dere sex som gale den natten! Det kan bringe ny gnist i forholdet  

Anonymkode: 3959b...510

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til ungene må man vel bare prøve å snakke om følelsene. Hvis pappa er sint kan man kanskje si at pappa egentlig ikke er sint, han er bare lei seg og sliten og da høres han sint ut eller noe sånt. 

Ja, vi snakker om det og forsøker å ‘reparere’ etterpå. Har heldigvis ikke skjedd så mange ganger til nå, men jeg har mange opplevelser med det fra min egen oppvekst, og ønsker ikke det samme for barna mine. 

Anonymkode: b2653...34e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min første tanke var HOTELL! 
 

Trenger ikke være langt, men lei en suite hvor dere får eget rom, og barna på eget rom. Gjør det en gang i mnd frem til dere flytter. Så har dere sex som gale den natten! Det kan bringe ny gnist i forholdet  

Anonymkode: 3959b...510

Ha ha, elsker tanken.. MEN.. babyen sover ekstremt dårlig.. våkner mange ganger per natt.. Tenker på at jeg skal bli DEN sexmaskinen igjen når ungene blir større og forhåpentligvis sover gjennom natta. Akkurat nå er det tragiske saker her.

Anonymkode: b2653...34e

[AnonymBruker]

La ungene få ha soverommet og så tar dere stuen til soverom istedenfor å dele med dem!

Anonymkode: 7a0cd...097

[HolyMary]

Hei! 
Kjenner meg igjen i det du forteller. Jeg gjorde det slutt og flyttet for noen år siden. Var ikke plassmangel men mye jobb på mannen min og mye problemer i forholdet. Barna var da 1,3 og 5. Etter knappe to år fant vi tilbake til hverandre. Det er jeg utrolig glad for. Setter pris på at vi har det bra nok sammen som kjærester, og det å være foreldre og familie sammen er så mye verdt. Vi var innom parterapi ( et fantastisk par som tilbyr gestatterapi i Tønsberg 🙂 og tror det å tåle hverandre og lære seg å ikke la ting gå sånn innpå seg har hjulpet veldig på både kommunikasjon, konfliktnivå  og generell trivsel. Barna har gode minner fra « mammahuset» som vi kalte det men er glade for at vi er sammen- selv om vi også nå kan ha konflikter. Forteller dem at vi er glade i hverandre uansett og snart blir venner igjen. Det å romme følelser, både de glade og de sinte skaper trygghet.
Du skriver at du tenker på å gå, og også at du ikke vil miste forholdet. Svaret må du finne selv, men siden du ber om råd så er mitt: prøv så godt dere kan, Finn noen å snakke med og prøv å skaffe dere barnevakt og få litt tid sammen bare dere to. Det blir mindre hektisk på mange måter når barna blir større også 🙂 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, HolyMary skrev:

Hei! 
Kjenner meg igjen i det du forteller. Jeg gjorde det slutt og flyttet for noen år siden. Var ikke plassmangel men mye jobb på mannen min og mye problemer i forholdet. Barna var da 1,3 og 5. Etter knappe to år fant vi tilbake til hverandre. Det er jeg utrolig glad for. Setter pris på at vi har det bra nok sammen som kjærester, og det å være foreldre og familie sammen er så mye verdt. Vi var innom parterapi ( et fantastisk par som tilbyr gestatterapi i Tønsberg 🙂 og tror det å tåle hverandre og lære seg å ikke la ting gå sånn innpå seg har hjulpet veldig på både kommunikasjon, konfliktnivå  og generell trivsel. Barna har gode minner fra « mammahuset» som vi kalte det men er glade for at vi er sammen- selv om vi også nå kan ha konflikter. Forteller dem at vi er glade i hverandre uansett og snart blir venner igjen. Det å romme følelser, både de glade og de sinte skaper trygghet.
Du skriver at du tenker på å gå, og også at du ikke vil miste forholdet. Svaret må du finne selv, men siden du ber om råd så er mitt: prøv så godt dere kan, Finn noen å snakke med og prøv å skaffe dere barnevakt og få litt tid sammen bare dere to. Det blir mindre hektisk på mange måter når barna blir større også 🙂 

Takk for at du delte din historie. Jeg tenker jo at det i utgangspunktet er best å holde sammen, så lenge ikke barna tar skade av det. Er bare litt trist for at den eldste nå har begynt å kommentere på det. Jeg føler jeg feiler i forholdet og som mamma, men .. ja.. Er veldig ferdig med barn nå, gleder meg bare til den yngste blir enda større.

Anonymkode: b2653...34e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La ungene få ha soverommet og så tar dere stuen til soverom istedenfor å dele med dem!

Anonymkode: 7a0cd...097

Vi gjorde det en periode, men flyttet oss inn igjen pga plassmangel da i stua.. 😑 Men skal vurdere det igjen.

Anonymkode: b2653...34e

[AnonymBruker]

Oppsøk terapi NÅ! Ikke vent og se, ikke vent til huset er ferdig, ikke vent. Det å tenke at man skal gjenoppta et døende forhold en annen gang er sjeldent lurt. Få hjelp til å se den andres side av saken. Terapi var virkelig redningen for oss. 

Anonymkode: 9840e...a08