Håndtere overspisingslidelse?

[AnonymBruker]

Til dere som har diagnosen overspisingslidelse; hvordan håndterer dere den? 

Jeg har selv diagnosen Atypisk Overspisingslidelse. Denne skulle være midlertidig fram til jeg fikk bedre hjelp et annet sted. Nå viser det seg at jeg ikke "passer inn" noen sted. Psykologen jeg gikk til og som gav meg diagnosen, skrev meg bare ut. Uten et videre behandlingssted. De eneste tilbudene jeg kan få, er mer rettet mot sykelige overvektige som trenger hjelp til å spise sunt og trene riktig. Dette passer ikke meg, da jeg vet mer enn nok om riktig kosthold og trening. (som så mange andre med spiseforstyrrelser) 

Jeg trenger å høre om hvordan andre håndterer hverdagen med en slik diagnose. Og hvilke råd vil dere komme med slik at en kan få kontroll over spiseforstyrrelsen? 

 

Anonymkode: be589...5d9

[AnonymBruker]

Jeg har vært i lignende situasjon. Jeg fikk 2 nære venn til å bytte på å bo med meg i 3-4 måneder som konstant passa på meg og hva jeg spiste. Jeg dro ikke på butikken og hadde ingenting å overspise på. Vi spiste mest ute, på billige resturanter og hurtigmatkjeder, så vi skulle ha minst mulig mat i huset. Etter månedene var gått klarte jeg mye bedre å håndtere maten. Jeg hadde dog kontroll på maten bare et års tid. Nå er jeg i samme situasjon igjen. 

Anonymkode: eafc6...596

[AnonymBruker]

Terapi må til.

( Vært i systemet to tiår med også andre problemer)

har møtt så mange rare psykologer så en må prøve nye og nye til det klaffe. 
 Ikke gi opp.

overspising kan ikke stoppes med viljestyrke. En trenger veiledning og dyptgående terapi 

❤️

Anonymkode: b7d86...a43

[AnonymBruker]

Eneste tips: overspiser ting uten kalorier ( gulerøtter var inn her)

annerkjenne en spiser fordi en trenger noe og gi seg selv trøst og omsorg til en vet hva det er , i det en kjenner en trang til spise bygger seg opp.

skrive. Forske  i egen hverdag. Finne felletrekk med hva som skjer like før, den dagen, dagene før

liste over alt som plager. forandre ting

gi en selv trøst og gaver og være snill med seg selv

ikke forbanne seg selv når det har skjedd og skjønne det er en sykdom og en ikke bør få kjeft for å være syk

terapi terapi og terapi

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: b7d86...a43

[AnonymBruker]

Takk for svar.  Og tips/råd.

Ser at det som går igjen er terapi. Men hvordan går jeg fram dersom jeg er "gitt opp" av psykolog? Det står til og med i mine papirer at jeg ikke har nytte av å gå hos psykolog. Legen stusset på dette, men må forholde seg til det som står i papirene. Det har blitt foreslått å ta kontakt med private psykologer, men det har jeg rett og slett ikke råd til. Må legge til at dersom jeg hadde vært yngre (er nettopp passert 40) så ville jeg blitt prioritert hos avdeligen for spiseforstyrrelser ved offentlig sykehus. Men så lenge jeg faller ut av den kategorien, så står jeg uten tilbud.

Jeg vet hvorfor jeg overspiser, men trenger noen som kan hjelpe meg med å gi riktig "verktøy" til å få spiseforstyrrelsen under kontroll. Mat må vi ha i hus, da jeg har mann og barn. Spesielt nå som alle er hjemme er det veldig vanskelig å ikke ty til mat når ting blir vanskelig.

Anonymkode: be589...5d9

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk for svar.  Og tips/råd.

Ser at det som går igjen er terapi. Men hvordan går jeg fram dersom jeg er "gitt opp" av psykolog? Det står til og med i mine papirer at jeg ikke har nytte av å gå hos psykolog. Legen stusset på dette, men må forholde seg til det som står i papirene. Det har blitt foreslått å ta kontakt med private psykologer, men det har jeg rett og slett ikke råd til. Må legge til at dersom jeg hadde vært yngre (er nettopp passert 40) så ville jeg blitt prioritert hos avdeligen for spiseforstyrrelser ved offentlig sykehus. Men så lenge jeg faller ut av den kategorien, så står jeg uten tilbud.

Jeg vet hvorfor jeg overspiser, men trenger noen som kan hjelpe meg med å gi riktig "verktøy" til å få spiseforstyrrelsen under kontroll. Mat må vi ha i hus, da jeg har mann og barn. Spesielt nå som alle er hjemme er det veldig vanskelig å ikke ty til mat når ting blir vanskelig.

Anonymkode: be589...5d9

Alle har da rett på en second opinion. 1 psykologs ord er ikke loven

Anonymkode: fdbe9...5a5

[AnonymBruker]

Jeg er og i 40 årene, og overspiser. Startet med bulimi da jeg var 13 år, men etter tenårene holdt jeg bulimien i bedre sjakk, kunne da fint gå en måned mellom hver gang, i noen perioder litt oftere. Så etter jeg fikk barn, sluttet jeg helt opp med å kaste opp. Men trangen til å overspise forsvinner jo ikke. Jeg får heller ikke hjelp av DPS, de bare ga meg opp, og har vel sagt at det er for vanskelig å gjøre noe med. Og siden jeg ikke er farlig undervektig, og har bmi på 31. Så er jo ikke jeg i stor fare.

Men jeg prøver å ikke ha noe av det jeg overspiser hjemme. Jeg pusser tenna mine når jeg får trang til å overspise. Prøver å overspise noe sunt hvis trangen blir for stor. Prøver og jobbe hardt for at dagen etter overspising, er en ny dag, og at jeg ikke fortsetter i det samme sporet. Tidligere var det lett for at jeg bare fortsatte, for jeg hadde jo allerede ødelagt for meg selv.

Med dette har ting blitt litt bedre, men det er jo gode og dårlige perioder. Skjer det noe trist, ellers stressende i livet mitt, så overspiser jeg med en gang.

Anonymkode: 6e077...a7c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle har da rett på en second opinion. 1 psykologs ord er ikke loven

Anonymkode: fdbe9...5a5

Ba psykologen henvise meg videre hvis han ikke kunne hjelpe meg. Da avsluttet han "behandlingen" min og skrev i mine papirer at det ikke var vits i videre hjelp. Nå vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal gå videre. Uten hjelp fra fastleger eller psykologen hos dps, så er jeg rett og slett gitt opp. 

Takker for tips og råd. Hadde det vært snakk om alkohol, kunne jeg bare latt vær å hatt det hjemme. Er verre med mat. Det må man visst ha for å overleve

Anonymkode: be589...5d9

[Silva Pluvialis]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ba psykologen henvise meg videre hvis han ikke kunne hjelpe meg. Da avsluttet han "behandlingen" min og skrev i mine papirer at det ikke var vits i videre hjelp. Nå vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal gå videre. Uten hjelp fra fastleger eller psykologen hos dps, så er jeg rett og slett gitt opp. 

Takker for tips og råd. Hadde det vært snakk om alkohol, kunne jeg bare latt vær å hatt det hjemme. Er verre med mat. Det må man visst ha for å overleve

Anonymkode: be589...5d9

Du kan be fastlegen henvise deg til en privat psykolog med refusjonsavtale. Da betaler du bare opp til frikortgrensen som med offentlig psykologhjelp.

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Gorilla skrev:

Du kan be fastlegen henvise deg til en privat psykolog med refusjonsavtale. Da betaler du bare opp til frikortgrensen som med offentlig psykologhjelp.

 

 

Takk! Det visste jeg ikke. Dette var til god hjelp.

Anonymkode: be589...5d9

[AnonymBruker]

Jeg har aldri fått diagnosen, men vet jeg har den. Har hørt det er lite hjelp å få, selv om det er en sykdom som kan gjøre mye skade. 

Jeg prøver å overvinne det med viljestyrke, men har jo slitt i 30 år, så det er ikke lett.

Anonymkode: 3124a...b6c

[Gjest NixonFan]

Jeg anbefaler deg å sjekke ut intuitive eating. Kanskje du finner noe nyttig her:

https://recoverhappy.com/the-10-principles-of-intuitive-eating-in-eating-disorder-recovery/

Synes den bloggen er veldig god. 

[AnonymBruker]

Det er litt sånn med dps, at man må være ganske så psykisk syk for å gå der. Hvis man ikke oppfyller «kravene» skal man få hjelp hos fastlegen, evt privat psykolog som man må betale for selv. De aller fleste vil få noe psykiske problemer i løpet av livet, men samfunnet kan ikke betale for å behandle alle på spesialistnivå, så derfor må de prioritere. Jeg fikk behandling for anoreksi på dps, men jeg tror ikke jeg hadde fått det hvis jeg ikke hadde vært alvorlig undervektig og hadde så nedsatt funksjon at jeg ikke klarte å jobbe og ta meg ordentlig av barna osv. Dersom du virkelig er plaget av dette og det påvirker livskvaliteten, hadde jeg prøvd å spare litt og gå for en privat psykolog som kan litt om spiseforstyrrelser. Evt villa sult. Det er ikke sikkert du trenger så mange timer heller. Tenk på hvor mye penger man bruker på frisør, tannlege, ferier, klær osv. Jeg ville prioritert privat psykolog for å få det bedre.

Anonymkode: 991f7...722

[Gjest Fallabella]

 Det finnes kurs hos Rita Nilsen som jeg anbefaler på det sterkeste. Antakurs heter det å er gratis. Etter endt kurs blir dere en gruppe som følger hverandre videre.

[AnonymBruker]

10 timer siden, NixonFan skrev:

Jeg anbefaler deg å sjekke ut intuitive eating. Kanskje du finner noe nyttig her:

https://recoverhappy.com/the-10-principles-of-intuitive-eating-in-eating-disorder-recovery/

Synes den bloggen er veldig god. 

Takk! Skal sjekke den ut

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt sånn med dps, at man må være ganske så psykisk syk for å gå der. Hvis man ikke oppfyller «kravene» skal man få hjelp hos fastlegen, evt privat psykolog som man må betale for selv. De aller fleste vil få noe psykiske problemer i løpet av livet, men samfunnet kan ikke betale for å behandle alle på spesialistnivå, så derfor må de prioritere. Jeg fikk behandling for anoreksi på dps, men jeg tror ikke jeg hadde fått det hvis jeg ikke hadde vært alvorlig undervektig og hadde så nedsatt funksjon at jeg ikke klarte å jobbe og ta meg ordentlig av barna osv. Dersom du virkelig er plaget av dette og det påvirker livskvaliteten, hadde jeg prøvd å spare litt og gå for en privat psykolog som kan litt om spiseforstyrrelser. Evt villa sult. Det er ikke sikkert du trenger så mange timer heller. Tenk på hvor mye penger man bruker på frisør, tannlege, ferier, klær osv. Jeg ville prioritert privat psykolog for å få det bedre.

Anonymkode: 991f7...722

Å spare opp til privat psykolog er desverre uaktuelt. Jeg går ikke til frisør, tar ikke ferie osv. Jeg er ufør med null penger til overs. Men takk for tips!

9 timer siden, Fallabella skrev:

 Det finnes kurs hos Rita Nilsen som jeg anbefaler på det sterkeste. Antakurs heter det å er gratis. Etter endt kurs blir dere en gruppe som følger hverandre videre.

Takk! Dette skal sjekkes ut!

Anonymkode: be589...5d9

[Christina82]

Kjære trådstarter, 

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

 

Med vennlig hilsen Moonshine, mod