Bør jeg bytte yrke?

[AnonymBruker]

Sykepleier her. Jeg er ikke misfornøyd med hverken lønn eller turnus. Men en mer generell misnøye med arbeidsoppgaver og følelsen de gir meg. Folk lurer på hva jeg misliker konkret men er vanskelig å sette fingeren på. Men det kalle meg selv sykepleier gir meg er fysisk ubehag, fordi det er så mange forventninger til meg. Blir skikkelig irritert når folk tror jeg virkelig er så omsorgsfull, og at jeg virkelig synes det er interessant å ta en u stix? Eller et blodtrykk. Eller at jeg liksom skal gi pasientene en klem? (Det skjer jo ikke nå, men ellers ) Og at jeg har lyst til å snakke med en lege? Nei takk, jeg liker ikke disse tingene her mer enn mannen i gaten. Hvorfor ble jeg sykepleier? Ble dessverre påvirket og presset meg gjennom studiet. Tenkte det var en lur utdannelse som åpnet dører. Men liker ingen av dørene den har åpnet så langt. For all del, mye er gøy å lese om (faget), men å skulle utføre tingene er ikke så gøy nei. Jeg grudde meg til hver praksis, og trivdes best på forelesning. Men klarte meg alltid veldig bra, jeg spilte den perfekte student. 

For all del, jeg er ikke slem, på noen måte. Jeg tar meg av både pasienter og kolleger. Jeg bryr meg om andre mennesker på et medmenneskelig nivå. Men inni meg  får jeg lyst til å spy når de snakker om det å være sykepleier med stolthet, jeg synes bare det er patetisk. Og igjen, det et en viktig jobb, all respekt. Så hvorfor har jeg så rare følelser rundt yrket mitt?? Har nå kun nattestilling, og merker jeg liker det å ha lite kontakt med pasienter og ikke må engasjere meg i dem. Føler iblant litt på det etiske rundt dette, er det virkelig greit å føle det sånn? Jeg gjør jobben min 100%, men følelsene mine gnager på samvittigheten og motivasjonen.

Anonymkode: fe840...375

[AnonymBruker]

Så klart er det greit å føle det sånn. Hva med å videreutdanne seg til operasjonssykepleie eller noe sånt? Vet ikke helt hva som interesserer deg.

Anonymkode: 4443b...3ec

[AnonymBruker]

Så klart er det helt greit. Det er ikke alle stereotyper som passer til alle! Høres ut som at du kunne passet bedre i en mer teknisk/vitenskapelig fokusert jobb? Er også helsepersonell, og har valgt jobb basert på mine egenskaper og hva jeg ikke trives med. Problemet er jo at de jobbene er vanskelige å få. Hva med poliklinikk, de litt mindre spesialitetene/arbeidsstefene med flere tekniske prosedyrer og mer alternative sykepleieroppgaver, videreutdanning til kardiologisk sykepleier osv? Eller noe helt annet enn sykepleier? 

Anonymkode: d3f81...713

[AnonymBruker]

Helt greit å føle det slik! Jeg er ikke sykepleier, og priser meg lykkelig for det. Hadde nok sittet med mange av de samme følelsene som du gjør nå om jeg skulle prøvd. Jeg anser meg selv som både empatisk og vennlig, men jeg hadde ikke trivdes med å stelle og trøste andre mennesker av den grunn. 

Anonymkode: 062c8...115

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke uttale meg om du bør bytte jobb eller ikke, for det må du nesten finne ut av selv. Men jeg må si jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. For det første føler jeg  ofte at jeg må forsvare yrkesvalget mitt ovenfor nysgjerrige folk som spør hvorfor jeg valgte akkurat akkurat det. Eh... Hvorfor? Jeg trenger jo en jobb jeg som alle andre... 

Jeg har en teknisk utdannelse, og selve jobben består stort sett i å sitte foran en pc, men folk forventer liksom at jeg skal være lidenskapelig opptatt av alle mekaniske ting, at jeg skrur på biler på fritiden og kan liste opp modellnavn på alle motorer siden krigen.

All ære til de som lever og ånder for jobben sin, men ikke alle gjør det. Har liksom alle postmenn en lidenskap for å levere ting? Elsker butikkansatte å stable varer så mye at de omorganiserer kjøkkenskapet sitt hver dag? Nei, jeg tror ikke det. 

Anonymkode: 8ac81...4b4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

 

All ære til de som lever og ånder for jobben sin, men ikke alle gjør det. Har liksom alle postmenn en lidenskap for å levere ting? Elsker butikkansatte å stable varer så mye at de omorganiserer kjøkkenskapet sitt hver dag? Nei, jeg tror ikke det. 

Anonymkode: 8ac81...4b4

Haha, følern! Jeg jobber på Plantasjen til vanlig, og selv om jeg bor i en urban jungle og er interessert i planter er jeg utrolig lei av at venner og bekjente tror jeg er interessert i å spekulere i hvorfor den og den planten de har hjemme ikke blir større/penere/hva som helst. Vanner de for mye? For lite? Står den i feil vindu? Jeg gir faen, jeg hører på kunder prate om plantene sine hele dagen, og det er absolutt aldri interessant å høre på. Ok, så har du en gullranke du har hatt siden krigen, hva så? Jeg elsker planter fordi de ser pene ut, ikke fordi det er skikkelig gøy å prate om.

Anonymkode: 062c8...115

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg, og jeg sitter med samme følelse. Jeg er også utdannet innen helse, er flink i jobben. Men innerst inne interesserer jeg meg ikke. Ikke de spor. Og det blir verre og verre. Jeg er lei av å bli kommandert rundt (gjør ditt og gjør datt) og jobben er grisete og uhygienisk. Nei; det er ikke spennende å skylle urinblærer, betente sår osv. Jeg trives dog som «underholder», hadde nok gjort det bra på et dagsenter.

Jeg har valgt å omskolere meg, vil jobbe med mennesker- men ikke på denne måten.

Anonymkode: e0678...a04

[Gjest Lama_Drama]

Kan du ikke ta master og heller begynne å undervise?

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen i hva du skriver. Har jobbet som assistent ved siden av skolen i 3 år nå, siden jeg var 16. Er veldig takknemlig for at jeg fikk jobbet litt innen helsevesenet før jeg valgte studier. Tenkte lenge på å ta sykepleien, for jeg trodde virkelig at det ville være et givende yrke for meg. Fikk også beskjed av mange i familien at det hadde jeg passet til, for jeg er sosial. Men etter å ha jobbet som pleieassistent har jeg innsett sykepleien ikke hadde passet meg. Jeg er en sosial person, men å være der for pasientene til enhver tid, det gjorde meg utslitt. Jeg ble også ganske fortvilet og hadde stor skyldfølelse, for jeg kjente ikke på at yrket var så givende som det er beskrevet at det skal være.

Jeg ville ikke byttet yrke hvis jeg var deg. Som andre skriver, se på muligheten for videreutdanning. Det er flere videreutdanninger innen sykepleien som kan gjøre hverdagen litt bedre slik at du slipper like mye stell. Venninnen min skal ta videreutdanning innen økonomi slik at hun får en jobb innen ledelse i helseomsorgen.

Anonymkode: 4b548...53d

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg veldig godt igjen i hva du skriver. Har jobbet som assistent ved siden av skolen i 3 år nå, siden jeg var 16. Er veldig takknemlig for at jeg fikk jobbet litt innen helsevesenet før jeg valgte studier. Tenkte lenge på å ta sykepleien, for jeg trodde virkelig at det ville være et givende yrke for meg. Fikk også beskjed av mange i familien at det hadde jeg passet til, for jeg er sosial. Men etter å ha jobbet som pleieassistent har jeg innsett sykepleien ikke hadde passet meg. Jeg er en sosial person, men å være der for pasientene til enhver tid, det gjorde meg utslitt. Jeg ble også ganske fortvilet og hadde stor skyldfølelse, for jeg kjente ikke på at yrket var så givende som det er beskrevet at det skal være.

Jeg ville ikke byttet yrke hvis jeg var deg. Som andre skriver, se på muligheten for videreutdanning. Det er flere videreutdanninger innen sykepleien som kan gjøre hverdagen litt bedre slik at du slipper like mye stell. Venninnen min skal ta videreutdanning innen økonomi slik at hun får en jobb innen ledelse i helseomsorgen.

Anonymkode: 4b548...53d

Kan jeg spørre hva du valgte å studere istedenfor sykepleien?:)

Anonymkode: 4c2f9...db8

[AnonymBruker]

Jeg kjente på mye av det samme som deg, og videreutdannet meg til helsesøster. Beste beslutning jeg har tatt.

Anonymkode: 7c8c6...39e

[Majer]

Man hører det er mange muligheter, men de fleste får ikke de gode mulighetene. Hva med å søke deg til en annen type avdeling? Særlig i spesialisthelsetjenesten finnes det mye rart. Jeg har jobbet steder hvor jeg ikke har gjort noe særlig med tradisjonelle sykepleieoppgaver.

Men passer ikke yrket så passer det ikke. Husk at du skal stå i det til du blir pensjonist. Utrolig mange går av tidlig. Jeg omskolerer meg selv om jeg var fornøyd med arbeidsoppgavene. Du kan sende pm om du vil ha noen tips til gode arbeidsplasser🙂