Hund - er det verdt det?

[AnonymBruker]

Det koster mye penger å ha hund - innkjøp, utstyr, forsikringer, fôr, godbiter, veterinærregninger...

Det tar mye tid å ha hund, og man må legge opp dagene og livsstilen sin etter hundens behov. Luftetur morgen, middag og kveld samt en lengre tur tar tid og energi, særlig når været er dårlig. Mental stimulering med trening på ulike måter, hver dag hele året, både ute og inne.

Det gir bekymringer å ha hund - for eksempel når man er på jobb og vet at hunden må klare seg alene hjemme. Da skynder man seg hjem så fort som mulig. Eller hvis hunden blir dårlig i magen slik at man ikke får sovet ordentlig på natta og kanskje må ta fri fra jobb for å passe på den; det finnes dessverre ikke "syk hund-dager" på jobb.

Det krever mer logistikk å ha hund - hvis man skal på ferie, jobbseminar med overnatting, storbyhelg, det må planlegges fordi hunden enten må passes på av andre, på hundehotell eller kanskje bli med på tur med de ekstra utfordringene det gir.

Det krever mer å holde huset rent - hunden drar med seg støv, sand og kanskje enda flere ting inn, og i tillegg røyter den masse hår overalt slik at støvsuging i beste fall må gjennomføres minst en gang daglig for å holde det sånn noenlunde.

 

Dere som er hundeeiere - kjenner dere igjen i dette og hva synes dere egentlig? Er det verdt det? (Jeg antar at svaret for de fleste vil være: ja!). Påstandene over er selvfølgelig avhengig av hvilken rase man har. Noen røyter ikke, noen trenger ikke så mye fysisk aktivitet, osv.

Hvilke ulemper synes du alle bør vite om før man skaffer seg hund? Er det noen her som angrer på at de valgte å ha hund?

Anonymkode: 895d8...b6b

[AnonymBruker]

Ja, det er til tider et forbanna slit og skikkelig ork. Som i vinter da veiene var så isete at kommunen slet med å strø samtidig som det snødde sidelengs, eller da jeg lå en helg på sofaen med 39 i feber med en valp på 10 uker og en samboer som hadde jobbhelg og kom hjem ved midnatt, sov og dro igjen klokka 6 tre dager på rad. Eller da hunden var dårlig i magen og spraymalte stuegulvet med spy og bæsj. Vi kan ikke bare bråbestemme oss for å reise til samboers familie i Danmark eller Nederland, eller slå til når det ligger en restplass-reise ute til slikk og ingenting. Plutselig skader hunden seg eller blir syk på en rød dag, og behandlingen blir dyrere og vi må reise lengre for å komme til en åpen dyrlege. Og så må vi reise til Oslo for å få tak i medisin etterpå. Alt må planlegges, selv ting som ikke kan planlegges.

Jeg ble født inn i en familie som virkelig elsker hund, og har alltid hatt hunder. For meg var det faktisk mest slitsomt de få årene jeg ikke hadde hund, enn de årene jeg har hatt hund. Hadde hest og hund samtidig, og det gikk også helt fint selv om vi da hadde en hund som ikke kunne være med i stallen. Man må bare se etter lure løsninger og arbeide inn gode rutiner så tidlig som mulig. For oss er ikke hunden en hindring i hverdagen selv om vi må planlegge enkelte ting i god tid. Vi kan likevel være spontane og slenge oss med på fest eller sverigetur på kort varsel, vi må i verste fall legge om planene før vi drar eller etter vi kommer hjem. I stedet for å slappe av med film hele kvelden må vi kanskje gi henne en lengre tur når vi kommer hjem, eller komme litt senere på festen for å gi henne en god tur først. Man må se etter muligheter i stedet for begrensninger.

Og er hunden syk, er det faktisk noen leger som skriver sykemelding. Pappa fikk sykemelding av fastlegen sin da den ene hunden familien min hadde dro på seg en skikkelig ryggprolaps med lammelser i bakparten og måtte følges nøye med på.

Samboer og jeg er heldigvis så heldige at foreldrene mine mer enn gjerne stiller opp som hundepasser. Vi trenger ikke engang spørre. Forteller vi at vi tenker på å reise bort, får vi bare beskjed om å finne ut av dato så fort som mulig så de kan skrive opp i kalenderen at de skal passe hunden vår. Jeg har også en onkel som er oppdretter og har trenerutdannelse med spesialfelt innenfor problematferd, så har vi spørsmål eller møter på et problem, er han bare en telefonsamtale eller en kort biltur unna.

Anonymkode: 7830e...0d8

[AnonymBruker]

Jeg vil jo si ja, men var veldig slitsomt i starten med en valp i boligblokk uten hage. 

Ville aldri vært foruten, drømmer om å få en liten flokk (men venter med fler til vi har hus med hage, og det er nok noen år til).

Vi har riktignok valgt en hund som ikke røyter (storpuddel), så det er ikke så mye ekstra rengjøring. 

I tillegg har vi kjøpt en brukt barbermaskin på finn, og klipper ham selv. Så da er det mye billigere. Hadde aldri prøvd dette før vi fikk ham, men prøvde oss fram. Så litt rar ut i begynnelsen, men nå ser han fin ut etter klipp. 

Ville tenkt meg nøye om på forhånd da, og sett av mye mer penger enn du tenker i tilfelle det skjer noe spesielt. Koster mye med kurs osv også, men det bør man gå på. Ville bare skaffet hund om jeg var skikkelig hundeperson og var klar over å måtte bruke fritiden i hundens selskap Hund er en livsstil vil jeg si, jeg har ihvertfall ikke samvittighet til å bruke mindre tid på ham enn jeg gjør. Drar jo på ferie ogsånt altså, men ikke like ofte som før Vi har heldigvis familie som gjerne vil passe, og de drar aldri på ferier selv så sånn sett er vi ganske sikret. Dette var selvsagt avklart før vi fikk hund, om vi ikke hadde hatt dem hadde vi nok tenkt oss enda mer om før vi skaffet hund.

 

De sa i tillegg at om det viste seg å være for mye jobb for oss med hunden, kunne de ta over (ville aldri gitt ham fra meg, men var godt med den sikkerheten. Deres hund døde rett før vi kjøpte, så de tenkte på å skaffe egen valp også snart). 

Anonymkode: 68ca0...1c5

[poli10]

Alt du ramser opp i HI er legitime problemstillinger, men i det store og det hele vil jeg si det er verdt det som matfar til en hund på halvannet år. Dette på tross av at vi bor i tredje etasje i en blokk, hvilket bød på noen utfordringer mtp tissetrening, men det kom seg. Heldigvis er vi to stykker i husholdningen til å dele på ansvaret, for jeg kunne nok ikke påtatt meg det på egenhånd!

[AnonymBruker]

For meg, så er det definitivt verdt det. Var en del styr de første to årene, da han slet med mye diare, jeg bor i blokk, og det ble en del veterinærbesøk ut av det. 

Jeg er uføretrygdet, og bor alene, så da er det deilig med en som holder meg med selskap og som gir meg motivasjon til å gå på tur, selv når formen ikke er på topp. Har også gått ned mange kilo etter at jeg fikk ham. 

En positiv effekt av hunden, er at jeg har fått mange nye venner som også har hund, og hvis jeg en svært sjelden gang må reise utenbys, så er ikke hundepass noe problem. Er selv med ujevne mellomrom hundepasser for 6 ulike hunder som jeg kjenner.

Det blir selvfølgelig litt ekstra renhold pga bikkja, spesielt om høsten og vinteren, men det plager meg ikke så mye. Tid har jeg nok av, så om jeg må bruke 10 minutter ekstra i uken på å støvsuge, så er ikke akkurat det noen stor katastrofe.  

Anonymkode: 005e3...045

[MissPierce]

Mulig jeg har vært veldig heldig, men synes faktisk ikke det er så mye jobb med hund. Har hatt en mens jeg har vært alene, og en med samboer. 

Fikk ene når han var 4 år, og andre når han var 9mnd. Å begge er veldig enkle hunder. 

Har ikke hatt store veterinær utgifter. Aldri trengt å bruke veterinær utenom vanlig åpningstid. Men har selvfølgelig muligheten, og forsikring. 

Mine har hatt noen runder med dårlig mage, men da har jeg tatt med fri uten lønn. Eneste slitsomme var 5 etasje uten heis da🙈

Ellers har jeg hatt hunder som sklir godt inn i hverdagen, og bare henger med på det meste. 

Mine har måtte slepes ut på tur om morgenen, så har ikke måtte stresse ut om morgenen for å gå på do heller 😂 

Han jeg har nå har 4hjulstrekk til tider, og er ganske sterk. Så det er vel det eneste som er slitsomt med dette hundeholdet. Men det kommer seg for hver dag, og han er bare 17mnd. Så er trening, fokus og konsentrasjon vi jobber med. 

Eneste jeg kan tenke meg som er slitsomt og ekstra jobb, er de 4/5 ukene 2 ganger i året med røyte tid. For da er det har over alt. Ellers så røyter de lite resten av tiden. 

Synes livet uten dyr er værre ❤️

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er verdt det og kommer ikke til å skaffe meg hund igjen. 

Anonymkode: 5b3d2...855

[Myrmica]

Jeg kjenner meg veldig igjen i HI, det kan være et styr å ha hund. Det blir en livsstil, hunden er i bakhodet hele tida, og påvirker hverdagen i veldig stor grad. Det er mye jeg har lyst til å gjøre som jeg nå må velge bort (reise/ut etter jobb/overnattinger/ligge på sofaen når det stormer ute...).

 

For meg er det absolutt verdt det. Hundene gir meg så mye glede at det veier opp for alt det ekstra som medfølger. Og så er jeg i mye bedre form enn jeg ville vært uten hund   

[AnonymBruker]

Det er helt klart verdt det! Valp er mye jobb og slitsomt, men en voksen hund er bare skikkelig kos vil jeg si. 

Det med ferieturer, så tenker jeg at det er hverdagen det er mest av, så det at jeg kan være med han hver dag, er veldig verdt at jeg ikke kan dra på ferie når jeg vil. 

Men alt er jo rutine. Når hund blir en del av rutinen din så tenker du ikke over at det er mye jobb, mens helt i starten så vil kanskje overgangen være der hvis man ikke er vant til hund fra før. 

 

Anonymkode: be6d6...31e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns ikke det er verdt det og kommer ikke til å skaffe meg hund igjen. 

Anonymkode: 5b3d2...855

Vil du utdype dette? Noe spesielt som gjør at du har bestemt deg for det, var det «hele pakka»? Hva slags type hund har du hatt?

Anonymkode: 895d8...b6b

[AnonymBruker]

Eksen og jeg fikk hund sammen og da det ble slutt så var hunden litt over året gammel. Han ville ha delt omsorg men det var uaktuelt for meg å utsette hunden for det så da beholdt jeg den. Det er mye pes til tider siden det er mye logistikk men all kjærligheten oppveier alt. Ja hun har en syvende sans som gjør at når det passer absolutt dårligst så ender vi opp hos veterinæren men shit happens. Hun stoler 100% på meg så det er bare å stille opp med et smil:) Det er ikke alltid like gøy å gå tur 3 ganger daglig å ta vare på et annet levende vesen. Når hun en gang forsvinner så kjøper jeg ikke hund med mindre jeg bor sammen en person fordi det er såpass mye jobb. Men jeg angrer aldri på at jeg beholdt henne. Elsker den hunden over alt på jord. ❤️

Anonymkode: 69dfe...29d

[Julie]

Gjenkjennelig beskrivelse av det å ha hund 🙂 

Vil likevel si at det er verdt det. Nå er jeg i utgangspunktet veldig glad i tur&friluftsliv. Sånn sett har hund gitt turinteressen en ekstra «dimensjon». Koser meg maks når vi farter sammen i marka eller til fjells,topp avkobling. Utrolig mye god helse i å ha hund (forutsatt at en forstår hva det innebærer). 

[AnonymBruker]

For oss var det ikke verdt det. Det var fint når det bare var to voksne og en hund, men etter barna ble født og ble litt større med fritidsaktiviteter gikk vi alltid på kompromiss på noe. Det var tøft å alltid føle på at man ikke strakk til, og at man skulle gitt hunden enda mer enn man klarte.

Nå elsker jeg friheten til å være spontane etter jobb, i helger etc. Den hadde vi ikke med hund.

Anonymkode: 61760...fe7

[NewStart87]

Elsker å ha hund! Skikkelig stor glede i livet!  Elsker han!

[AnonymBruker]

På 14.4.2020 den 17.22, AnonymBruker skrev:

Vil du utdype dette? Noe spesielt som gjør at du har bestemt deg for det, var det «hele pakka»? Hva slags type hund har du hatt?

Anonymkode: 895d8...b6b

Det er ikke så mye å utdype egentlig. Syns det er for hardt. Har ikke barn fordi jeg er for glad i å kunne være impulsiv og spontan og bestemme selv over min egen tid. Og det går ikke med hund. Han er en bichon frisé på 11. 

Anonymkode: 5b3d2...855

[AnonymBruker]

Absolutt, selv om jeg er lei iblant.  En hund blir et familiemedlem. Da jeg bodde et sted hvor jeg ikke hadde hage, var jeg lei av morgentissetur i all slags vær. Nå slipper jeg de bare ut i hagen om morgenen, så går vi tur senere. Mine røyter ikke, så det er ikke noe problem. Men de har mye hår i øregangene, som gror like raskt som pelsen, så ørehårene må nappes. Jeg og storpuddelen misliker nappingen, dvergpuddelen bryr seg ikke. Jeg klager noen ganger over hvor dyrt det er å ha hund, men det dreier seg egentlig bare om prioriteringer. Jeg hadde nok også likt å vært fri til å kunne reise hvor jeg ville når jeg ville.

Det verste med å ha hund er når den må avlives 😢. Jeg har opplevd det flere ganger. Så jeg skal ikke ha flere hunder etter de jeg har nå. 
 

Anonymkode: 75e07...190

[AnonymBruker]

For oss var det mest travelt og kos med valpe tiden. Å oppdra den riktig, valpekurs osv. Nå er han bare god. Lydig og flink. Hunden tilpasser seg familiens behov og ikke omvendt. Klart, vi må lufte han om morgenen før vi drar av sted, men bare så han får tisse.. så får han mat. Hjemme alene hele dagen, han ligger stort sett å sover og tusler rundt i huset. Aldri ødelagt noe. Når vi kommer hjem setter vi han ut i Hagen på ei line så han har stor plass å gå på.. dette mens vi spiser middag, lekser med barna osv. 
så er det innetid og kos og lek. 
Går en tur på ettermiddagen, og en liten luftetur før vi legger oss.. 

det eneste som er slitsomt er røytingen og all støvsuginga av hår.. ellers er han bare en glede å ha i hus. 
barna holder på mye med han, og han sover med de på natta. 
han er en bestevenn 

Anonymkode: 9a1a5...b97