AnonymBruker Skrevet 12. april 2020 #21 Skrevet 12. april 2020 42 minutter siden, Che skrev: Hei! Tuusen takk for svar og tips! 😍 Jeg tenkte å starte med årsstudium norsk...og drømmer om å avslutte med master i norsk... 😄 Hadde tenkt å bygge meg en bachelor innen humanistiske fag... Har rett og slett lyst til å bli lærer... 😉 Hva studerte du? Pål En liten innfallsvinkel. Hvis du ønsker å bli lærer, anbefaler jeg deg å ta lektorutdanning eller grunnskolelærerutdanning. Hvis du ikke tar lærerutdanning er det krav om PPU. Du bruker da muligens 7 år, hvis du først tar årsstudium -> bachelor -> master -> PPU. Tidligere var det bare krav om master. Grunnskolelærer og lektorutdanning er 5 år. Anonymkode: b363d...c76 1
Gjest Che Skrevet 12. april 2020 #22 Skrevet 12. april 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: En liten innfallsvinkel. Hvis du ønsker å bli lærer, anbefaler jeg deg å ta lektorutdanning eller grunnskolelærerutdanning. Hvis du ikke tar lærerutdanning er det krav om PPU. Du bruker da muligens 7 år, hvis du først tar årsstudium -> bachelor -> master -> PPU. Tidligere var det bare krav om master. Grunnskolelærer og lektorutdanning er 5 år. Anonymkode: b363d...c76 Hei! Tuusen takk for en veldig god innfallsvinkel! 👍 Jeg har faktisk også grunnskolelærertanken i hodet... Jeg kommer uansett til å starte med norsk årsstudium, for det er det jeg har lyst til å fordype meg i... Men jeg er enig i at 7 år er lenge og at man sparer litt tid med grunnskole/lektorutdanningen. Jeg bor og er så satt i Sarpsborg at høgskolen i Østfold er eneste mulighet. Ingen ren lektorutdanning der, men grunnskolelærer utdanning har dem. 👍 Setter stor pris på tilbakemeldingen din! 😍 Pål
Gjest AHorseWithNoName Skrevet 29. april 2020 #23 Skrevet 29. april 2020 Har tenkt på dette sjølv i over eitt år no. Har ein ganske grei jobb for augeblinken, eg byrja for snart to år sidan. Ei stund gjekk det heilt greitt. Eg var ferdig med eit langt ingeniørstudium, var nøgd med endeleg å ha ei god løn og trudde at alle brikkane skulle detta på plass av seg sjølve. Eg tok feil.. Etter kvart gjekk det opp for meg kor lite eg har brydd meg om mine eigne, eigentlege interessar tidlegare i livet. Heilt til eg var 26 år og ferdig med studiene, trudde eg at ein lykkeleg kvardag var ein garanti så lenge ein har fast jobb og god løn. Men etter at jobbinga byrja, fekk eg meir tid til å setja meg ned og reflektera om kveldane (fordi eg ikkje lenger var ute på sprell med studiekameratar). Eg las ein heil del og det demra for meg etter nokre månadar. For å gjera ein lang historie kort, det enda med at eg tok opp nokre fag frå VGS for å betra karakterane slik at eg fritt kan velja mellom alle studieretningane. No sluttar eg mest sannsynleg i jobben min i sommar for å byrja å studera igjen - i ein alder av 28, men meir motivert og med meir læregnist enn nokon gong før. Det skal nemnast at det sjølvsagt er litt skummelt å gå tilbake til studielivet frå ein sikker økonomisk situasjon. Eg føler derimot at "rewarden" veg mykje meir enn "risken", og dersom du også føler det på denne måten, synest eg det heile er ein no-brainer. Sjølv om eg ikkje har lika mange år på nakken som deg, meiner eg likevel at eg har "noko" å fara med. Mi klare melding er derfor: Det er ALDRI FOR SEINT! Så lenge ein har både lyst og moglegheit til å gjera det, kvifor skal ein då la vera?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå