Mammadalt - enda verre i disse tider

[AnonymBruker]

Er alene med ett barn på 9 år. H*n har vært mammadalt en stund, men det merkes enda bedre nå som vi går hjemme, sammen, hver dag. Jeg har vært hjemmeværende en stund, så dette er ikke noe nytt for meg. Men nå er jeg aldri alene.

Jeg syntes først det var slitsomt å være "lærer" hver dag og skulle motivere barnet til å gjøre lekser, men påskeferie er enda verre. En hel uke, uten planer, uten besøk, lite penger, fordi jeg nå får utbetalt penger 20 dager senere enn vanlig.

Igår var vi ute å gikk tur i flere timer, spilte sammen, var litt i hagen, gjorde husarbeid. Når vi kom hjem, trengte jeg en liten pustepause, men barnet går aldri tom for energi og kunne sikkert lagt seg flere timer etter meg. Idag har vi også vært ute i ett par timer, hoppet på trampoline, bakt kake, lagd middag, sett på film, spilt sammen. Barnet vil gjerne at jeg skal være med på alt h*n gjør, se på at h*n spiller, rydder rommet sitt, perler, tegner, skal vise meg triks/show osv. Jeg får knapt sitte på do i fred!

Hva gjør dere med barna deres, når de krever så mye oppmerksomhet? Vi voksne trenger ofte litt space også i løpet av en dag, for å holde på humøret. Får så dårlig samvittighet av å føle det sånn, for barnet har bare meg.

Anonymkode: e050e...c2d

[AnonymBruker]

Hæ? Et barn på 9 år må du da kunne si til at du trenger litt ro og fred? 

Anonymkode: 7cfb5...ef5

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hæ? Et barn på 9 år må du da kunne si til at du trenger litt ro og fred? 

Anonymkode: 7cfb5...ef5

Ja, ikke sant? Men hvordan? Barnet blir lei seg hvis jeg trenger litt pause, og kan si ting som at "du liker meg ikke", "du hater meg" og begynne å gråte fordi "h*n aldri gjør noe riktig". Jeg må trå varsomt.

TS

Anonymkode: e050e...c2d

[FrøkenMånestråle]

Men i årene som har gått har barnet aldri vært selvstendig og gjort ting selv?? Eller er det noe nytt?

Endret 11. april 2020 av FrøkenMånestråle
Skriveleif

[Mezzosoprena]

Hvis h*n har vist tegn på dette tidligere, er det kanskje ikke noe rart at dette har forverret seg nå. H*n er sikkert usikker og litt redd i forhold til hele situasjonen vi befinner oss i om dagen. 

Gjør en avtale med h*n om at du fra den og den tiden skal ha litt tid for deg selv, ikke bli med på å se på alt h*n vil, men oppmuntre til at h*n kan gjøre slike ting på egenhånd...

[AnonymBruker]

2 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Men i årene som har gått har barnet aldri vært selvstendig og gjort ting selv?? Eller er det noe nytt?

Merker ikke like mye til det på vanlige dager, når det er skole og venner i nærheten. Men det er ekstra merkbart nå. H*n er veldig sensitiv og må håndteres veldig mildt. Barnet trives ikke hos far, fordi h*n mener at far kjefter mye uten grunn og barnet føler derfor at "h*n alltid gjør noe feil". Har med selvtillit å gjøre. Så jeg synes synd på h*n, samtidig som jeg også trenger litt tid for meg selv i løpet av en dag, og ikke være lekekamerat fra jeg står opp til jeg legger meg.

TS

Anonymkode: e050e...c2d

[AnonymBruker]

Dette er et typisk fenomen i sånne Nanny program. Foreldre duller og daller med barna og lar være å  gi de konsekvenser og en rettesnor på hva det vil si å bli sjølstendig i forhold til alderen.  Plutselig en dag så er barnet blitt helt " umulig" . Hvorfor? Jo, en har glemt å gi de luft under vingene og la de lære av egne feil.  Konsekvenser når de oppfører seg urimelig. Men da må de også få veiledning på hva som er rett. 

Hva med å lære dem å prøve å bli trygge på seg sjøl? Gi dem oppgaver der de lærer mestring og selvstendighet ❤

Anonymkode: 077fa...95b