Ingeborg Senneset

[parmanoia]

Sarah93 skrev (På 25.10.2022 den 18.14):

Fra 20/10 i år, men teksten om Sennesets lidelser og liv er resirkulert så det holder. Håper ikke dette er fremtiden, at journalister bare skriver blogginnlegg om seg selv. Kommer dere på andre fenomener som Senneset i store mediehus i andre land?

Er det ingen i Aftenposten som sier fra at nå holder det? Det er lenge siden hennes sterke historie var interessant. Jeg jobber ikke i avis, men er det slik at journalister står fritt til å skrive hva de vil, eller har hun frikort fordi hun har vært så syk og er så flink og sterk?

[Sarah93]

parmanoia skrev (42 minutter siden):

Er det ingen i Aftenposten som sier fra at nå holder det? Det er lenge siden hennes sterke historie var interessant. Jeg jobber ikke i avis, men er det slik at journalister står fritt til å skrive hva de vil, eller har hun frikort fordi hun har vært så syk og er så flink og sterk?

Jeg forstår det ikke. Folk reagerer på dette, det kom jo blant annet til uttrykk i responsen på tweeten til Boll Bedd.

Det var isolert sett ingenting galt med artikkelen, den var fin. Problemet er at hun har skrevet den flere titalls ganger før. Bare under artikkelen er det forslag til flere tekster av Ingeborg Senneset, om Ingeborg Senneset.

Det begynner å bli parodisk. Grunnen til at Aftenposten lar henne holde på er vel at det personlige genererer klikk. Vil tro hun er den journalisten i Aftenposten som genererer mest klikk.

Men likevel - nå er metningspunktet nådd for lengst. Det blir for dumt. Føler ikke Senneset på det selv? Hun får jo tilbakemeldinger på dette i kommentarfeltet, som hun er aktiv i. Hun VET at det blir for mye, og det fremstår sykelig. Hun har jo i tillegg gitt ut to bøker om seg selv.

Men det rareste er at redaktøren ikke sier stopp, uansett hvor klikkvennlig det er. Det går på integriteten løs. Og det topper jo parodien at illustrasjonen til artikkelen er et bilde av Senneset som ser seg i speilet.

Senneset snakker mye om å jobbe parallelt med alvorlig psykisk sykdom. En mulighet er at sykdommen påvirker evnen til å gjøre jobben sin på en god måte. Hun skriver den samme artikkelen igjen og igjen: Om Ingeborg Senneset, om sjaman Durek og vaksiner. I story poster hun folk som kommer med sinnsyk konspi-svada om vaksiner. Og ved å henge ut disse idiotene, er hun altså grenseløst sterk, klartenkt og ikke minst modig.

Men det modige nå ville være å tørre å utvide radiusen. Skrive noe bittelitt kontroversielt eller interessant. Vende blikket bort fra speilet. For jeg tror faktisk hun er kapabel til å skrive interessante og viktige ting. Hvis hun tør.

Det er åpenbart at artiklene og bøkene hennes betyr mye for mange som sliter med sykdom. Men for mange andre som sliter med lignende sykdom, fremstår det motsatt: At sykdommen snakker, at det massive fokuset på Senneset kveler stemmene til andre med andre erfaringer, at hun ikke snakker for andre, men bare dyrker seg selv med fritt spillerom.

For meg personlig er det også forstemmende at det å være psykisk syk skal bli en identitet, alt man kan snakke om. Jeg har også vært svært psykisk syk og mye innlagt i mange år, og for meg har det vært en stor del av tilfriskningen å snakke om, og fokusere på, noe annet enn min "sterke historie".

For det å skrive haugevis med artikler om sin egen sykdom, i tillegg til utallige intervjuer, foredrag og (hittil) to bøker, er ikke å "gjøre friske ting". Det er faktisk et veldig sykelig oppheng.

 

 

[Kanin46]

Sarah93 skrev (11 timer siden):

Jeg forstår det ikke. Folk reagerer på dette, det kom jo blant annet til uttrykk i responsen på tweeten til Boll Bedd.

Det var isolert sett ingenting galt med artikkelen, den var fin. Problemet er at hun har skrevet den flere titalls ganger før. Bare under artikkelen er det forslag til flere tekster av Ingeborg Senneset, om Ingeborg Senneset.

Det begynner å bli parodisk. Grunnen til at Aftenposten lar henne holde på er vel at det personlige genererer klikk. Vil tro hun er den journalisten i Aftenposten som genererer mest klikk.

Men likevel - nå er metningspunktet nådd for lengst. Det blir for dumt. Føler ikke Senneset på det selv? Hun får jo tilbakemeldinger på dette i kommentarfeltet, som hun er aktiv i. Hun VET at det blir for mye, og det fremstår sykelig. Hun har jo i tillegg gitt ut to bøker om seg selv.

Men det rareste er at redaktøren ikke sier stopp, uansett hvor klikkvennlig det er. Det går på integriteten løs. Og det topper jo parodien at illustrasjonen til artikkelen er et bilde av Senneset som ser seg i speilet.

Senneset snakker mye om å jobbe parallelt med alvorlig psykisk sykdom. En mulighet er at sykdommen påvirker evnen til å gjøre jobben sin på en god måte. Hun skriver den samme artikkelen igjen og igjen: Om Ingeborg Senneset, om sjaman Durek og vaksiner. I story poster hun folk som kommer med sinnsyk konspi-svada om vaksiner. Og ved å henge ut disse idiotene, er hun altså grenseløst sterk, klartenkt og ikke minst modig.

Men det modige nå ville være å tørre å utvide radiusen. Skrive noe bittelitt kontroversielt eller interessant. Vende blikket bort fra speilet. For jeg tror faktisk hun er kapabel til å skrive interessante og viktige ting. Hvis hun tør.

Det er åpenbart at artiklene og bøkene hennes betyr mye for mange som sliter med sykdom. Men for mange andre som sliter med lignende sykdom, fremstår det motsatt: At sykdommen snakker, at det massive fokuset på Senneset kveler stemmene til andre med andre erfaringer, at hun ikke snakker for andre, men bare dyrker seg selv med fritt spillerom.

For meg personlig er det også forstemmende at det å være psykisk syk skal bli en identitet, alt man kan snakke om. Jeg har også vært svært psykisk syk og mye innlagt i mange år, og for meg har det vært en stor del av tilfriskningen å snakke om, og fokusere på, noe annet enn min "sterke historie".

For det å skrive haugevis med artikler om sin egen sykdom, i tillegg til utallige intervjuer, foredrag og (hittil) to bøker, er ikke å "gjøre friske ting". Det er faktisk et veldig sykelig oppheng.

 

 

Veldig gode poeng på slutten her. Og en god del av behandlinga når man har vært syk i mange år er jo «hvem er jeg utenom sykdommen, hva er MIN identitet». IS virker å gå i feil retning der, som du påpeker veldig treffende i siste avsnitt. 
jeg blir også oppgitt over at hun ofte framstår med å skulle ha fasiten på hvordan sykdom funker (ref tidligere omtalt diskurs mellom henne og Myhre), i stedet for å få fokus på hvor sammensatt ting kan være, og hvor stor variasjon det kan være. Spiseforstyrrelser er en av de mest heterogene psykiske lidelsene, fordi årsakene har ekstremt vidt spenn, og hovedproblemet er at behandlingen har vært skremmende homogen nesten samme hvor i landet man har fått tilbud i spesialisthelsetjenesten, bygd etter samme lest, egnet for kun en andel av pasientene, mens resten av oss er blitt stempla ikke motivert og behandlingsresistent i stedet for at fagfolk har spurt seg «hvorfor» og «er det noe vi ikke har skjønt/burde disse hatt annen type behandling.» Doktorgraden fra Modum (Malin Olafsson) fra juni i år gir meg forsiktig håp på vegne av oss med CPTSD+SF. Jeg savner problematisering av dette fra IS. Og jeg forstår egentlig ikke hva hun vil oppnå lenger. Ser også på insta at det nå i økende grad er resirkulering/deling av egne, gamle tekster i relasjon til tema a,b,c og halve alfabetet. «Skrev om dette i xxxx», hun må linke seg selv til alt. 

Endret 28. oktober 2022 av Kanin46

[FruJohansen]

Dette er en av de trådene på KG som gjør meg litt klokere hver gang jeg leser her! Takk til alle dere som bidrar med saklige meninger, personlige erfaringer og faglig innsikt! Alle tråder her på rampelys skulle holdt samme nivå! 

[Oline12]

Det IS skriver og poster om vaksiner er så viktig. Og hun får så mye dritt tilbake fra folk. Det må være blytungt å få så mye dritt i innboksen. 

Jeg skulle ønske hun kunne slutte å poste om egne lidelser, det er nok nå. Vanskelig å forklare, men da blir hennes innlegg om vaksiner ol mindre verdt. Like viktig, men hennes integritet blir stilt spm ved. 

[velociraptor]

Oline12 skrev (11 timer siden):

Det IS skriver og poster om vaksiner er så viktig. Og hun får så mye dritt tilbake fra folk. Det må være blytungt å få så mye dritt i innboksen. 

Jeg skulle ønske hun kunne slutte å poste om egne lidelser, det er nok nå. Vanskelig å forklare, men da blir hennes innlegg om vaksiner ol mindre verdt. Like viktig, men hennes integritet blir stilt spm ved. 

Tuller du? Hun skrive banale selvfølgeligheter om vaksiner, og jeg lover deg at det ikke finnes EN konspiratorisk antivaxer som skifter mening av å lese flosklene hennes rundt det. 

[Jane Doe]

Oline12 skrev (På 30.10.2022 den 11.11):

 

Endret 1. november 2022 av AnonymLykke

[Kanin46]

IS fortsetter i kjent stil. Innlegget på Halloween, deler nok et gammelt radmagert bilde fra Halloween, budskapet viser seg å være «psykisk helse» (repeat). Noen kommer med en kritisk kommentar, kommentar ser ut til å være slettet. Hun tåler virkelig ikke kritikk

Endret 3. november 2022 av Kanin46

[Gjest Sviskedessert]

Kanin46 skrev (10 timer siden):

IS fortsetter i kjent stil. Innlegget på Halloween, deler nok et gammelt radmagert bilde fra Halloween, budskapet viser seg å være «psykisk helse» (repeat). Noen kommer med en kritisk kommentar, kommentar ser ut til å være slettet. Hun tåler virkelig ikke kritikk

Kommentaren ser ut til å være slettet ja, jeg ser den i alle fall ikke under innlegget.

Kunne nesten ikke tro det da bildet fra Halloween dukket opp i feeden. Har vel tenkt at det måtte ta slutt en gang, hun har jo skrevet akkurat det samme så mange ganger før? Forstår ikke at det går an å få så mye skryt for å resirkulere eget meningsinnhold.

At hun fremdeles deler disse bildene, provoserer meg dypt og inderlig. Fatter ikke at ikke flere ser og tør kritisere hvor dobbeltmoralsk det er. Dag etter dag undergraver hun sitt eget budskap om at spiseforstyrrelser ikke handler om vekt/utseende, og sjelden synes i form av undervekt.

En lang stund kunne jeg unnskylde henne, for budskapet er (ofte) viktig, og det kan være vanskelig å se seg selv klart, særlig når man er syk. Men etter all denne tiden er det nå tydelig at hun vet hva hun gjør, og fortsetter å gjøre det, til tross for kritikk fra de sårbare personene hun påstår å være forsvarer av.

Jeg blir rett og slett veldig sint.

[Pantoten]

Kanin46 skrev (10 timer siden):

IS fortsetter i kjent stil. Innlegget på Halloween, deler nok et gammelt radmagert bilde fra Halloween, budskapet viser seg å være «psykisk helse» (repeat). Noen kommer med en kritisk kommentar, kommentar ser ut til å være slettet. Hun tåler virkelig ikke kritikk

Det der var jo en skarp men helt saklig kommentar, ikke noe urimelig i det hele tatt! Synd at hun ikke tar det på alvor.

[Sarah93]

Pantoten skrev (22 minutter siden):

Det der var jo en skarp men helt saklig kommentar, ikke noe urimelig i det hele tatt! Synd at hun ikke tar det på alvor.

Nå er det ikke sikkert hun har slettet den selv, mest sannsynlig har den som skrev den slettet den (Om det ikke var Kanin46?) Men reagerte også veldig på bildet. Samme bilde, og tekst, har hun delt før, fint at Halloween dukket opp som en anledning. Hva er budskapet? For å vise hvor syk hun var? Det slår jo fullstendig beina under argumentet hennes om at man ikke trenger å se syk ut for å trenge hjelp.

[AprilLudgate]

Kanin46 skrev (11 timer siden):

IS fortsetter i kjent stil. Innlegget på Halloween, deler nok et gammelt radmagert bilde fra Halloween, budskapet viser seg å være «psykisk helse» (repeat). Noen kommer med en kritisk kommentar, kommentar ser ut til å være slettet. Hun tåler virkelig ikke kritikk

God kommentar egentlig, og som andre her påpeker:

Det kommer mye nyttig frem i denne tråden jeg rett og slett ikke har tenkt på selv før.

Jeg hadde lenge sansen for Senneset, og tenkte på henne som en kritisk stemme i debatt. Fulgte ikke særlig hyppig, men leste hennes ytringer innimellom.

Jeg har også forsvart henne i denne tråden, men så forstått bedre nettopp dette med bildene og vinklene.

Og nå må jeg si at selv jeg stusser. Kom over en tekst fra henne herforleden, og jeg må si det forundrer meg med dette selvfokuset i litt vel mange kontekster.

«Kontekst A aktuell sak - kjapp innledning for å bridge til vinklingen «meg som syk, min anorektiske fortid, min psykiske uhelse» - avslutningsvis sies noe om kontekst A (det være seg hvilken enn aktuell sak i samtid)».

Kontekst B: samme oppskrift

Kontekst C : samme oppskrift

Og så videre. 
 

Innimellom får en noe på trykk som bare handler om saken (gjerne noe som er vanskelig å sette i kontekst psykisk uhelse/SF).

Påan igjen.

Jeg er veldig for å snakke åpent om psykisk uhelse - men…..er det dette som skjer i Sennesets penn? 
 

Jeg lurer på hva hun selv tenker om dette, og hva hennes hensikt er.

Hva hun tenker om den langvarige reproduksjonen av egen historie i SÅ mange kontekster - og selvsagt bildene som publiseres med historien «var mye dårligere». 
 

 

 

[Felis]

Denne tråden er noe av det beste på Kvinneguiden. Jeg synes samtlige kommentarer er saklige!

Jeg har selv vært spiseforstyrret, men følte at jeg hadde ganske kontroll på egen psyke og reaksjonsmønstre i dag. Likevel får jeg stadig aha-opplevelser i denne trådet. Det er SÅNN det henger sammen. Det er DERFOR jeg føler det på den måten. Jeg må bare innse at det er folk her inne som er langt klokere enn meg selv❤️

[Kanin46]

DundreMilfin skrev (25 minutter siden):

God kommentar egentlig, og som andre her påpeker:

Det kommer mye nyttig frem i denne tråden jeg rett og slett ikke har tenkt på selv før.

Jeg hadde lenge sansen for Senneset, og tenkte på henne som en kritisk stemme i debatt. Fulgte ikke særlig hyppig, men leste hennes ytringer innimellom.

Jeg har også forsvart henne i denne tråden, men så forstått bedre nettopp dette med bildene og vinklene.

Og nå må jeg si at selv jeg stusser. Kom over en tekst fra henne herforleden, og jeg må si det forundrer meg med dette selvfokuset i litt vel mange kontekster.

«Kontekst A aktuell sak - kjapp innledning for å bridge til vinklingen «meg som syk, min anorektiske fortid, min psykiske uhelse» - avslutningsvis sies noe om kontekst A (det være seg hvilken enn aktuell sak i samtid)».

Kontekst B: samme oppskrift

Kontekst C : samme oppskrift

Og så videre. 
 

Innimellom får en noe på trykk som bare handler om saken (gjerne noe som er vanskelig å sette i kontekst psykisk uhelse/SF).

Påan igjen.

Jeg er veldig for å snakke åpent om psykisk uhelse - men…..er det dette som skjer i Sennesets penn? 
 

Jeg lurer på hva hun selv tenker om dette, og hva hennes hensikt er.

Hva hun tenker om den langvarige reproduksjonen av egen historie i SÅ mange kontekster - og selvsagt bildene som publiseres med historien «var mye dårligere». 
 

 

 

Der traff du spikeren på hodet…

[Kanin46]

Sarah93 skrev (46 minutter siden):

Nå er det ikke sikkert hun har slettet den selv, mest sannsynlig har den som skrev den slettet den (Om det ikke var Kanin46?) Men reagerte også veldig på bildet. Samme bilde, og tekst, har hun delt før, fint at Halloween dukket opp som en anledning. Hva er budskapet? For å vise hvor syk hun var? Det slår jo fullstendig beina under argumentet hennes om at man ikke trenger å se syk ut for å trenge hjelp.

Det er ikke meg, men jeg vet at ikke personen har sletta den selv uten å gå mer inn på det. 

[AprilLudgate]

Felis skrev (20 minutter siden):

Denne tråden er noe av det beste på Kvinneguiden. Jeg synes samtlige kommentarer er saklige!

Jeg har selv vært spiseforstyrret, men følte at jeg hadde ganske kontroll på egen psyke og reaksjonsmønstre i dag. Likevel får jeg stadig aha-opplevelser i denne trådet. Det er SÅNN det henger sammen. Det er DERFOR jeg føler det på den måten. Jeg må bare innse at det er folk her inne som er langt klokere enn meg selv❤️

Jeg tror ikke Ingeborg Senneset er noe klokere enn hvemsomhelst andre på dette, så jeg tror hennes intensjoner hele tiden er gode og med et ønske om å bidra positivt.

Men som du sier: øvelsen «mine egne komplekse greier» i kombo med jobb og saklighet er en øvelse veldig få om noen kan greie godt i lengden.

Man kan treffe skikkelig bra innimellom, men hun har liksom gjort dette om til sin merkevare/CV. 
 

Trist å si, men man gjør seg avhengig av sitt omdømme som syk/avhengig/tidligere voldsutsatt/utsatt for grove hendelser osv i å bli ansatt/være aktuell å beholde på jobb.

De fleste «erfaringskonsulenter» som hun jo egentlig er drar rundt på foredrag/podcaster osv. Men det er blandingen med hennes journalistiske virke jeg personlig sliter litt med etterhvert.

Det sauses så sammen, når er hun «syke Senneset som snakker om seg», og når er hun faglig journalist? Hun er jo såvidt jeg forstår ansatt i Aftenposten, men jeg ser stort sett «meg-perspektivet» når jeg leser noe fra henne. Mulig hun får det på trykk som privatperson/influencer, jeg vet ikke. 
 

 

[Nellikpiken]

Jeg synes det er svært uheldig at det konstant er så stort fokus på "se så syk/tynn jeg var". Psykisk helse og spiseforstyrrelser MÅ snakkes mer om, men da er det viktig å gjøre det på en god måte som er med på å spre kunnskap og ikke på en måte som er potensielt svært triggende og skadelig for andre. Hun skriver godt og har svært mange gode poeng, det jeg virkelig reagerer på er at hun omtrent alltid finner en måte å lirke inn et bilde av seg selv som svært avmagret. 

[Gjest Bolledeig2.0]

On 11/4/2022 at 4:39 PM, Nellikpiken said:

Jeg synes det er svært uheldig at det konstant er så stort fokus på "se så syk/tynn jeg var". Psykisk helse og spiseforstyrrelser MÅ snakkes mer om, men da er det viktig å gjøre det på en god måte som er med på å spre kunnskap og ikke på en måte som er potensielt svært triggende og skadelig for andre. Hun skriver godt og har svært mange gode poeng, det jeg virkelig reagerer på er at hun omtrent alltid finner en måte å lirke inn et bilde av seg selv som svært avmagret. 

Jeg er helt uenig jeg. Jeg synes at så lenge den eneste måten man kan snakke om psykisk uhelse er gjennom

1) nøye kuraterte fortellinger om "akseptable" psykiske lidelser (anoreksi, angst, til en viss grad depresjon om det fokuserer på "trist" og ikke på "dusjet ikke på fire uker") som et hinder som "helten" må klatre over for å bli en bedre person

2) fortellinger om psykisk helse som noe som går over, som man blir ferdig med og som man slipper å tenke på etterpå. De aller fleste med alvorligere psykiske sykdommer enn milde depresjoner er kronisk syke

3) Aldri gå inn på vanskelige tema som tilretteligging i arbeidslivet, hva slags behandlingsapparat som møter de psyke, diskrimineringsproblematikk

så mener jeg helt ærlig at det kanskje hadde vært bedre å snakke mindre. 

[Sarah93]

Bolledeig2.0 skrev (50 minutter siden):

2) fortellinger om psykisk helse som noe som går over, som man blir ferdig med og som man slipper å tenke på etterpå. De aller fleste med alvorligere psykiske sykdommer enn milde depresjoner er kronisk syke

3) Aldri gå inn på vanskelige tema som tilretteligging i arbeidslivet, hva slags behandlingsapparat som møter de psyke, diskrimineringsproblematikk

så mener jeg helt ærlig at det kanskje hadde vært bedre å snakke mindre. 

Men Senneset snakker jo for ordens skyld om dette, og særlig punkt 3?

[Kanin46]

Bolledeig2.0 skrev (2 timer siden):

Jeg er helt uenig jeg. Jeg synes at så lenge den eneste måten man kan snakke om psykisk uhelse er gjennom

1) nøye kuraterte fortellinger om "akseptable" psykiske lidelser (anoreksi, angst, til en viss grad depresjon om det fokuserer på "trist" og ikke på "dusjet ikke på fire uker") som et hinder som "helten" må klatre over for å bli en bedre person

2) fortellinger om psykisk helse som noe som går over, som man blir ferdig med og som man slipper å tenke på etterpå. De aller fleste med alvorligere psykiske sykdommer enn milde depresjoner er kronisk syke

3) Aldri gå inn på vanskelige tema som tilretteligging i arbeidslivet, hva slags behandlingsapparat som møter de psyke, diskrimineringsproblematikk

så mener jeg helt ærlig at det kanskje hadde vært bedre å snakke mindre. 

Kan du utdype? Synes bare det var litt vanskelig å forstå helt hva du mente og hva du egentlig er uenig i 🙂