Er jeg "for mye"?

[AnonymBruker]

Siste fyren jeg datet har gjort meg veldig usikker på meg selv.

Han var en tilsynelatende selvsikker fyr, men som var ganske usikker når man ble kjent med ham. Jeg husker han sa at jeg virket som ei dame som visste hva hun ville og hva hun ville ha. Dette var noe han synes var tiltrekkende ved meg, sa han. Han visste alltid hva han ville, hvordan ting skulle være, og bestemte ting selv, men jeg holdt ham liksom litt mer i sjakk. Han sa til og med enkelte ganger at han var redd for meg. Hva han la i dette, er jeg litt i tvil om. Om det var hans behov for å ha kontroll, det vet jeg ikke, men et visst kontrollbehov var til stede. Til tross for usikkerheten sin, var han ganske frempå, direkte og kunne gjerne erte meg litt. Men vi lo mye sammen. Han beskrev seg selv som en alfahann og var den som skulle spandere, fikse og ordne. 

På et tidspunkt skjedde det noe som gjorde at jeg ble fryktelig lei meg og redd. Jeg reagerte med fortvilelse, mens han forsøkte å gjøre det godt med å gi meg en dyr ting. Jeg etterspurte etter noen dager kommunikasjon for å komme til en løsning på problemet. Ved et direkte spørsmål om årsaken til problemet som gjaldt han, gikk han rett i forsvarsmodus. Dette var forløperen til første "krangel" og starten på at han begynte å trekke seg unna. 

Vår siste samtale resulterte i at han trakk bort fra relasjonen vår, fordi alt dette hadde gått så inn på ham og var så negativt. Enda det var jeg som hadde den fysiske utfordringen. Da han sa dette og valgte "ego-veien" ut, ble jeg sint, reiste meg og fortsatte mot døren. Jeg er ikke ei som hyler og skriker, men jeg sier hva jeg mener. Det samme gjorde jeg der og da. Jeg er ærlig og jatter ikke med, men jeg har veldig mye kjærlighet i meg og vil heller fikse et problem så raskt som mulig enn å gå og gnave på det. Når det gjaldt denne hendelsen ble jeg bare fryktelig redd. Og det skjønte han - sa han i alle fall, før han valgte å avslutte det. 

Så er mine spørsmål: Er jeg for "intimidating"? Er jeg for sterk/direkte i måten jeg uttrykker meg på? Er jeg ei av de som har for mye "bein i nesa" så det skremmer mennene bort? Er såkalte alfahanner generelt ute etter nikkedukker?

Håper på seriøse svar. 
Hilsen meg 💛

Anonymkode: 05db7...16b

[AnonymBruker]

Folk som kaller seg alfa, er ikke alfa. - Gammelt jungelord

Anonymkode: 20cfb...ee9

[AnonymBruker]

Er ikke noe galt med deg. Alle er forskjellige og ikke alle passer ikke sammen. Personligheter kræsjer men det betyr ikke at det er en feil ved en. Er like mye "feil" med han som det er "feil" med deg, hvis man skulle tenkt på den måten.

Lykke til videre, er sikker på at du finner en som passer perfekt for deg ❤️ 

Anonymkode: cdc26...f60

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som du har taklet det på riktige måten, ved å ikke feie det under teppet. Jeg ville gjort det samme. Men det høres nesten litt alvorlig ut det han skal ha gjort, siden du ble veldig redd, og at du fikk en "fysisk utfordring". Var han voldelig?

Uansett om han ikke har vært voldelig så har han vært en feig drittsekk her. Han gidder ikke å stå i det han har gjort, og velger letteste utvei. Samtidig høres det ikke ut som dere har datet så lenge, og at han ikke var en helt perfekt mann før dette skjedde, så ser ikke helt grunnen til at du skal bruke energi på han. Du burde absolutt ikke se kritisk på deg selv her, for han er som sagt en feig drittsekk.

Anonymkode: 1bb40...d64

[AnonymBruker]

Hvis noen gir deg følelsen av å være "for mye" så er de usikre på seg selv (lav selvfølelse) og antakelig også dårlig evne til å håndtere ubehagelige følelser som f.eks skam (som mange føler når de får en beskyldning mot seg). Da reagerer de med en forsvarsfølelse, som regel sinne. 

Det krever vilje og mye innsats å forandre seg hvis man er en person med disse uheldige egenskapene og som slår ut som du beskriver. Dersom han ikke skjønner at han har noe å jobbe med, så kom deg vekk så fort du kan. Det blir ikke bedre. 

Du fortjener en mann som alsepterer hele deg. Ikke en som blir usikker av deg (for det er ikke din feil, selv om han prøver å fortelle deg det). 

Anonymkode: 9336b...ff0

[AnonymBruker]

Nei, du skal ikke dumme deg ned for en fyr. Kanskje var dere bare ikke noe perfect match... 

Anonymkode: f09c7...b29

[Nooni]

Han høres ut som en vasstrukken og forvirret katt som ønsker å være en alfahann. Litt stakkarslig. 

Du høres ut som ei dame som trenger en mann med litt mer trygg selvtillit. 

[AnonymBruker]

Han høres ut som liker å tro at han er snill, ærlig og skikkelig, men som når det kommer til stykket ikke er moden eller tøff nok til å se problemet han selv lager og vedgå det, samt tåle at det blir ananlysert.

Om han feks blir tatt i å være utro, så vil han ikke legge seg flat og analysere hvorfor han gjorde det, for å slutte med å gjøre det. Han vil derimot fortsette med å gjøre det fordi det er enklest og hans lyst og behov trumfer påstanden hans om å være alfa. Mao, et tankeløst skall.

Anonymkode: 5fc7c...69d

[herzeleid]

Jeg tenker at dette er vanskelig å si noe om for noen her da vi ikke kjenner deg/dere, men her er noen av mine tanker rundt temaet: 

Veldig mye avhenger nok også her av hvordan en er en "sterk person". Å ikke være en nikkedukke og å stå for sine meninger er bra, og jeg har møtt mange sterke personer som står for sine meninger, ikke lar seg herse med og blir respektert og lyttet til, uten å måtte ta så mye plass, opptre udiplomatisk og uklokt eller være "skremmende". Slike mennesker tror jeg både kvinner og menn trekkes mot.

Samtidig er det nok andre som vil beskrive seg selv som "sterk person" osv. men som i manges øyne heller fremstår masete, vanskelig og lite samarbeidsvillig, og det er nok mennesker både kvinner og menn vil skygge unna, og ikke anse som særlig "sterke". På samme måte virker det på meg som en del av de som "snakker rett fra levra" kler bedre "rett fra ræva". For ordens skyld, jeg sier ikke at noe av dette gjelder TS.

 

[AnonymBruker]

Tusen takk for innspill, dere. Jeg setter veldig stor pris på tankene deres!

Anonymkode: 05db7...16b