Barn favoriserer en forelder

[AnonymBruker]

Hei. Barn på 2 år favoriserer mor. Skriker gråtende etter mor når hn blir lagt. Sier pappa gå vekk, vekk med pappa, vil ikke ha pappa osv. Det har pågått lenge. Mor og barn har et tett bånd, koser mye og gjør mye mer sammen. Dette er svært sårt for far. Noen i lignende situasjon? 

Anonymkode: 207cd...676

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Barn på 2 år favoriserer mor. Skriker gråtende etter mor når hn blir lagt. Sier pappa gå vekk, vekk med pappa, vil ikke ha pappa osv. Det har pågått lenge. Mor og barn har et tett bånd, koser mye og gjør mye mer sammen. Dette er svært sårt for far. Noen i lignende situasjon? 

Anonymkode: 207cd...676

Mi er bare 1,5 men har det på samme måte. 

Hun skriker om far tar henne og jeg er hjemme

 

Anonymkode: 1eade...073

[AnonymBruker]

Er en fase, går over. Plutselig er det bare pappa som gjelder

Anonymkode: 11092...d10

[AnonymBruker]

Mine har hatt fase der mor er best og faser der det kun er far. Er jeg mest hjemme er det meg. Er far mest hjemme blir det han. Jenta er nå tettere på far og gutten er det bare meg som er god nok 😆

Anonymkode: 001e6...6a6

[AnonymBruker]

Helt normalt. Viktig at faren vet at det er vanlig og at det går over. Kan være sårt, men han må prøve å være sterk, rolig og huske på at det vil gå over. 

Anonymkode: 2f051...995

[AnonymBruker]

Her har "mamma vært best" de første par tre årene, tror ikke det er så uvanlig. Begge ungene har likevel et tett og godt forhold til pappaen sin og nå er det ganske 50 50 hvem som foretrekkes til hva. 

Anonymkode: 330b9...186

[AnonymBruker]

Helt vanlig. Begge barna er sånn og har vært sånn siden fødsel. De er 5 og 3 år 

Anonymkode: cbe9f...8ad

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Barn på 2 år favoriserer mor. Skriker gråtende etter mor når hn blir lagt. Sier pappa gå vekk, vekk med pappa, vil ikke ha pappa osv. Det har pågått lenge. Mor og barn har et tett bånd, koser mye og gjør mye mer sammen. Dette er svært sårt for far. Noen i lignende situasjon? 

Anonymkode: 207cd...676

Det er veldig vanlig. Far må prøve å ta det med pent, selv om jeg skjønner at det er sårt. 

Anonymkode: 2a3bb...f13

[AnonymBruker]

Er en fase de fleste barn går gjennom, og det kan snu like fort som det kom. Det viktigste er at barnet ikke får viljen sin, og at pappa trekker seg mer og mer unna. Det er bare å si at "jo, nå er det pappa som skal xxx", og så er det sånn.

Gråter de, så er det også noe man må gjennom. Pappa må bare ikke trekke seg tilbake for å "slikke sårene", men stå i det. Som oftest glemmer de fort at de ropte etter mamma, når de kommer igang.

Det som hjalp her, da hen nektet å bli lagt av far på den alderen, var at pappa var hovedpersonen i timen frem mot leggetid. Han ga kveldsmat, lekte litt, ta kveldsstellet, og så leste på sengekanten. Dette ble gjort over en lengre periode, slik at hen ble vant til å kun gi mamma nattaklem før kveldsstellet. Etter den perioden, som hadde sine nedturer og raserianfall før det løsnet, var det greit at både mamma og pappa la. 

Anonymkode: dc3b0...92d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er en fase de fleste barn går gjennom, og det kan snu like fort som det kom. Det viktigste er at barnet ikke får viljen sin, og at pappa trekker seg mer og mer unna. Det er bare å si at "jo, nå er det pappa som skal xxx", og så er det sånn.

Gråter de, så er det også noe man må gjennom. Pappa må bare ikke trekke seg tilbake for å "slikke sårene", men stå i det. Som oftest glemmer de fort at de ropte etter mamma, når de kommer igang.

Det som hjalp her, da hen nektet å bli lagt av far på den alderen, var at pappa var hovedpersonen i timen frem mot leggetid. Han ga kveldsmat, lekte litt, ta kveldsstellet, og så leste på sengekanten. Dette ble gjort over en lengre periode, slik at hen ble vant til å kun gi mamma nattaklem før kveldsstellet. Etter den perioden, som hadde sine nedturer og raserianfall før det løsnet, var det greit at både mamma og pappa la. 

Anonymkode: dc3b0...92d

Men så lenge dette er en fase hvorfor ta maktkampen om hvem som skal gjøre hva? Er det praktiske årsaker så er det en ting men jeg skjønner ikke helt hvorfor barnet ikke kan få velge selv hvem de ønsker at skal gjøre ditt eller datt. 
 

Anonymkode: f2cfa...351

[AnonymBruker]

Min har vært sånn, av og på etter hvem som har vært mest hjemme pga jeg har jobbet mye kveld osv. En periode sa han mamma til pappan..  nå er begge to favoritter, men forskjellige roller. Pappa er mer morsom, mamma er mer rolig, mat, kos osv, siden jeg er permittert og sambo jobber fullt. Så da blir det mer mamma tid. Som jeg virkelig har lengtet etter!❤️  Men jeg husker jeg syntes det var sårt, og jeg og samboer samarbeidet om at jeg skulle få delta på kveldsrutinene og kosen de få gangene jeg Sluttet tidlig, og helgene var hellige for oss. Da hadde jeg og sønnen min egentid, mens far gjorde andre ting som besøke venner osv. Og søndagene var vi sammen alle tre. Sakte men sikkert ble det ingen favorisering. Men det kommer og går. Bare vær der,  og ikke la det lage noe sinne eller bitterhet. Dette er et lite barn som trenger trygghet og vite at foreldrene er der uansett hvordan fase barnet går igjennom ❤️🙏🏼

Anonymkode: ac5e3...545

[AnonymBruker]

Tror det er veldig normalt! Og plutselig er det bare far som er bra nok. 

Ei i min familie kunne en periode ikke bruke like mye tid med barna som vanlig, da ville de verken ha kos eller hjelp eller noe som helst av mor. Da var bare far bra nok i lange tider. Nå for tiden er han heelt oppå mor hele tiden. 

Er nok sårt, men det skjer kanskje med de fleste barn i perioder? Kanskje det kan snu litt om far får litt mer alenetid med barnet? 

Anonymkode: 9b4cf...8cd

[DMS]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men så lenge dette er en fase hvorfor ta maktkampen om hvem som skal gjøre hva? Er det praktiske årsaker så er det en ting men jeg skjønner ikke helt hvorfor barnet ikke kan få velge selv hvem de ønsker at skal gjøre ditt eller datt. 
 

Anonymkode: f2cfa...351

Eg trur at det kan henge ihop med at grunnen til at det snur er som dei andre skriv, at den andre forelderen er meir ilag med barnet og vipps er favoritt. Om ein alltid let barnet bestemme så er det ikkje gitt at det byttet skjer, kanskje det heller medføre at relasjonen ikkje får styrka seg. 

[AnonymBruker]

Alle mine tre har hatt perioder med favorisering. Stort sett mot meg som mor. Vi har løst det med at jeg har vært ute av huset et par kvelder slik så barnet vet at det er nytteløst å rope på meg. Far har brukt god tid og kost masse. Det har gått seg til hver gang.

Anonymkode: eba54...a02

[AnonymBruker]

Her er det omvendt. Pappa er best.

Anonymkode: cfeb7...3cb

[Ulrikke]

Gå ut av huset en time eller to fra før leggetid. Luft vettet og gå deg en tur. Da nytter det ikke å rope på mamma, og det kan hjelpe til med å gjøre det lettere når du er til stede. Må selvfølgelig gjentas flere ganger. 

[AnonymBruker]

Jenta vår er bare 1 år, men hun favoriserer helt klart meg. Men jeg er sliten nå, og håper at hun begynner å favorisere faren sin snart 😆

Anonymkode: 41e96...e95

[Ava Mae]

Dette er helt normalt og som regel noe som går seg til med tid og stunder, samtidig skriver du dette....

"Mor og barn har et tett bånd, koser mye og gjør mye mer sammen. Dette er svært sårt for far." og jeg tenker at dette neppe gjør situasjonen noe bedre. Mange barn er mer avhengige av mor i tidlig alder, men man trenger jo ikke legge opp til det med adferden sin heller. Da vil et problem raskt bli mye større. La far ta mer ansvar, være mer sammen med barnet på egen hånd og gi hvertfall barnet muligheten til å knytte like nære bånd til han som til mor så tar dere kanskje brodden av problemet. 

[Gjest WhisperingWind]

Dette er helt normalt å ikke noe å være sår over. Barnet er som oftest mest knyttet til mor i starten mye pga amming og nærheten barnet får av mor. Men det er da viktig å slippe far til så mye som mulig hele tiden så barnet får samme bånd til far.

Her spilte det ingen rolle om ungen gråt når far skulle ta seg av stell, legging etc. Jeg trakk meg unna, gikk ut og holdt meg borte slik at barnet innså at far på lik linje med meg er forelder. 
 

Jeg er fremdeles favoritten og ungen er definitivt enklere med meg og tester far mer enn meg, men det er ingen problemer med typiske hverdagsting da vi har vært konsekvent med at den som starter med noe avslutter. Det hjalp ikke å gråte etter mamma når pappa hadde startet med en oppgave som å kle på, pusse tenner etc. 
 

Selvsagt er det dager der han vil jeg skal gjøre det meste og vi møtes på halvveien og velger våre kamper med omhu, men i det store pg det hele handler det om at mor trekker seg unna og lar far gjennomføre det han startet med med ungen. Til slutt blir det bedre og ungen vik protestere mindre og mindre på at pappa overtar.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men så lenge dette er en fase hvorfor ta maktkampen om hvem som skal gjøre hva? Er det praktiske årsaker så er det en ting men jeg skjønner ikke helt hvorfor barnet ikke kan få velge selv hvem de ønsker at skal gjøre ditt eller datt. 
 

Anonymkode: f2cfa...351

Her har barnet vært mamma dalt fra starten. Mor må slappe av. Hun gjør mye husarbeid, og ting med barnet.

Anonymkode: 207cd...676