Sur på meg selv

[AnonymBruker]

Jeg er sur på meg selv fordi jeg har igjen gått i fella. 

Jeg holdt på med en fyr forrige sommer. Vi hadde det fint sammen. Levde livet. Han var der for meg. Jeg var nyskilt og sårbar. Vi holdt på i noen måneder til vi gikk fra hverandre.. Ingen spesiell grunn men vi bare sluttet å møtes og snakke sammen. Slettet han overalt.. Han skrev masse meldinger om at han ville være alene videre osv og ønsket meg lykke til. Ble kjempe såret over situasjonen men gikk videre med livet.

For noen mnd siden begynte han å kontakte meg igjen. Og nå gikk jeg i fella.  Vi begynte å rote  igjen. Han er så snill og grei men jeg bare avviser han.svarer ikke på mld hans. Tankene kommer når vi ikke er sammen  Tenker stygge tanker om han. Og han har jo egentlig ikke gjort noe feil. Er bare redd for å la han komme for nærme meg så jeg oppfører meg som en kjerring mot han! Jeg kan begynne å grine bare jeg tenker på han fordi jeg er så avvisende mot han. Han har spurt om hvorfor.  Men jeg vet jo ikke hvorfor??  Hva skal jeg gjøre? Burde jeg bare slette han og si at det ikke funker? Det er så vondt å være så kald mot han men jeg klarer ikke å slutte!! Hva er galt med meg?? Råd??

Anonymkode: 843a3...88d

[AnonymBruker]

Noen som har tips? Sitter og griner 

Anonymkode: 843a3...88d

[AnonymBruker]

Høres ut som mye uløst etter skilsmissen. Kroppen sier i fra at du ikke er klar for å være intim med en ny mann, og når du ikke hører etter så blir det kaos og rare tanker i hodet. 

Anonymkode: cdd5a...b49

[Cinnamondiva]

Bare vær kald mot han og ikke la deg utnyttes. Lev i sølibat en stund