På den andre siden av sykdommen

[MortenMinstelønn]

Hensikten med det jeg skriver er å forklare hvor heldige vi er i Norge. Og også hva som bør skje med Afghanistan og der har jeg ingen klare svar selv.

Jeg har våknet opp i mitt voksne liv oftere utenfor Norge enn inne i landet. Det er oppdrag som skal gjennomføres på tvers av grensene til NATO-land. Som en slags regel, blir oppdrag utsatt eller terminert. Ventetiden er normalen. Den går til trening og dårlige forsøk på å skrive noe fornuftig til de nærmeste.   

Men ikke alltid. Noen oppdrag gjennomføres. Og vi kan slippes ned i natta fra et helikopter. «Vi plukker dere opp der eller der.» Ofte tenker jeg på at det var siste gang jeg hørte fra ledelse elektronisk. Og at vi var alene. Oppdrag kan variere. Men som regel inneholder det kontakt med lokale. Vi kan ikke vite alt fra en drone. Det som gjør det vanskelig for meg er at vi dreper personer vi ikke kan med sikkerhet si tilhører en gruppe som tilhører islamister. Jeg tror de gjør. Vi er ikke idioter. Men det er en alltid en tvil. 

Jeg blir gal av å ikke vite og jeg blir gal av å drepe. Krig finnes også nå i disse pandemitider. Jeg vil ikke være her, men velger å bli. Jeg kan ikke forklare. Kabul er i kaos. Landsbygdene rundt er i en storm. Taliban har startet sin vårfremgang. Sin berømte vårmarsj. Visste du at de hadde en vårkrig? På grunn av vinterkulden? De skal liksom ta igjen for å ha ligget i en slags dvale gjennom vinteren. Vårmarsjen eller våroffensiven dreper så mange. Min oppgave er liksom å begrense den utviklingen eller opptrappingen.

Jeg hater det Taliban står for. De tilhører 1300-tallet. I en pandemi så burde jeg være forsiktig. Men jeg blir så forbannet over hva de gjør. Jeg finner ingen grunn til å la Taliban få slippe. Jeg vil ikke gå i detaljer her fordi det er stygt. Det er ingen respekt for menneskeliv. Det er hat. Jeg hater dem.  Med god grunn. 

Så i det grønne fjellområdet i nærheten av Pakistan, skal de dø ved mine hender. Selv om resten av verden holder seg isolert. Vi trenger ikke flere religiøse fanatikere. De ødelegger landet. Afghanistan. Det finnes så mange fine mennesker som bor her. Som Amena. Som er død. Da jeg festet hjemme i Oslo og var full. Så døde hun. Med over 30 knivstikk. Da jeg fikk vite det, så endret alt. Alt ble annerledes. Jeg trodde at alle mennesker hadde et slags iboende godskap. Men det er ikke sant. Det er veldig feil å anta. Folk som er onde finnes. Og de kan være flere enn vi ønsker å få oversikt over. Og da mistet jeg den eneste jeg hadde en viss tro på kunne gi meg et slags normalt familieliv. Fordi hun traff hjertet mitt så brutalt direkte. Men nå er også henne borte.

Jeg har i årevis blitt kjent med mennesker som bor i det nordøstlige Afghanistan nær Kunar. Mennesker og dyr. Jeg hadde en kreftdiagnose som nesten tok knekken på meg, men jeg lever. Og jeg lever for dette landet. Jeg elsker det. Lukten fra bær og planter. Sopp. Stillheten her. Jeg våkner tidlig. Jeg elsker å drikke te samtidig som jeg betrakter en liten landsby her oppe i nordøst. Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men jeg liker å beskrive. Det er noe unikt ved naturen. Jeg elsker det. Luktene og livet. Og hundene. De som er ville. De er så kontaktskapende. Til tross for at de er ville. De som er skadet kommer mot meg. Som om de forstår at jeg vil hjelpe. Det er rart og fascinerende. De kommer i alle fasonger. Og jeg prøver å hjelpe, men mitt hjerte brister av sorg. De er så ødelagte. Men jeg gjør det jeg kan. Det jeg ikke kunne for Amena. Kanskje derfor jeg blir. For å gjøre det godt igjen fordi jeg ikke var der da. Da hun døde.  

Jeg håper dere får en fin dag. Og prøve å huske hvor heldige dere er som bor i Norge. Det kan kanskje være en klisje, men den er sann, Det er faktisk få eller ingen land som kan hjelpe deg så mye som Norge kan. De finnes faktisk ikke. Der ute. Håper du forblir frisk i denne pandemien. 

Og jeg håper at Afghanistan snart får slippe. At det kan finnes en slags fred rundt hjørnet. Jeg vet de har slått ned alle siden 1980. Det gjør dem ikke til et land med rikdom. Det ve de. Jeg vil bare fjerne islamister. Og la de andre være i fred. Slik de ikke har vært i generasjoner. Det bor ordentlige folk her. Slike som Amena.

 Jeg vil se en lykkelig hund løpe mot meg. I en tid Taliban ikke finnes.

Har du noen meninger om landet så kom gjerne med dem. De mørketall de har. Er store. Jeg ser syke overalt. Ingenting innrapporteres. Hvordan er det i Afrika nå? Men det blir for store tall for meg. Jeg konsentrer med om nedslitte Afghanistan. Hvor folk anser rent vann som luksus.   

Tusen takk for at du leste.   

 

 

[MortenMinstelønn]

Jeg beklager hvis folk ikke helt vet hva de skal svare. Det er ikke et rop om hjelp. Bare noe jeg ønsker å dele. Det er bare det. Noe jeg vil snakke om. Noe utenfor normalen. Det er ikke farlig. Det er bare annerledes. Det er meg og mitt liv. Og livet til mange fra NATO-land. Det er ikke et blogginnlegg. I verste fall et reisebrev. Men jeg håper det er mer aktuelt enn som så. 

Og kommentarer tas imot med takk.

[MortenMinstelønn]

Eller vi lar det ligge og les om det på vg.no. Hvor du får 10 prosent av det som skjer pluss reklame:)

Endret 2. april 2020 av MortenMinstelønn

[AnonymBruker]

Blir du aldri lei av å trolle og lure folk?

Anonymkode: 75e78...d90

[AnonymBruker]

Jeg vet veldig mye om hvordan det er i Afghanistan da jeg har mange venner som har flyktet fra krigen der. Men jeg kan aldri forestille meg hvordan det er å leve i og hvordan det påvirker. Jeg håper at du får profesjonell hjelp hos psykolog virker som du behøver det. Hjerte. 

Anonymkode: b20a3...1cb

[AnonymBruker]

På 3.4.2020 den 0.10, AnonymBruker skrev:

Blir du aldri lei av å trolle og lure folk?

Anonymkode: 75e78...d90

Nei, det blir han ikke. Hver gang han blir avslørt slikker han sårene og kommer sterkt tilbake.

Anonymkode: 61a7c...9a1