Erfaring med adopsjon av hund som er lite sosialisert?

[AnonymBruker]

Hei! 
Samboer og jeg har lenge sett etter en hund, og har nå funnet en som er 3 år til omplassering. Vi er informert om at hunden dessverre er lite sosialisert fra tidligere og har utfordringer i møte med andre hunder. Er det noen som har erfaring med å ta over en hund med slike utfordringer? Er det en «lost case» eller klarte dere å sosialisere/trene opp hunden? 
Vi har god tid og gode muligheter til å være med hunden og trene, men vil gjerne høre andre sine erfaringer. 

Anonymkode: 909a2...ff6

[Tabris]

Det kan være en stor utfordring, men det kommer an på hvor påvirket hunden er av dette og hvor redd den er.

Jeg overtok en valp som var dårlig sosialisert og har slitt med det hele hans liv. Han er nå mye bedre enn hva han var, men det ligger mye arbeid bak, hver dag, hver tur over lang tid. Jeg har lært svært mye av å ha en slik hund, og det var også det som gjorde at jeg begynte på veien mot å bli instruktør og problematferdsveileder, for å i første omgang kunne forstå og hjelpe min egen hund. En erfaring jeg ikke vil være foruten, men jeg ville ikke gjort det igjen.

Jeg ville hørt om det er muligheter for en prøveperiode. Så kan dere ha ha hunden noen uker og se hvordan han er og om det er en jobb dere er villig til å ta på dere. Ikke minst se hvor mottagelig han er for trening, hvis dere har forberedt dere på motbetinging/kinderegg/gradvis tilvenning og vet hvordan dere skal gå frem.

[AnonymBruker]

Nei, ikke hør på det med "prøveperiode " av vedkommende over. 

Vær dedikert til å gi hunden et fantastisk liv fra første stund til dens død. Er så lei folk og idiot prøveperiodene" sine. Stå for valget ! Adopter ! 

En hund er et individ som ikke skal skapes i ditt bilde. Det kan ta tid men stå ved valget og dump ikke hunden om den ikke er "perfekt " etter egne lusne forventninger 

Har kun adoptert feral hunder- vi snakker  nær sagt null sosialisering hverken fra mor ,andre hunder eller mennesker- aldri hatt noe problem. Første hunden min er et sosialt geni så når nummer 2 og 3 ble hentet fra langt pokker i vold fikk se mye hjelp av han. Og at jeg lar hunden komme til meg.  Tatt maks en uke før hundene mine begynte å sove i sengen med meg.

Jeg overøser de med kjærlighet, positiv forsterkning,  eksponerer de for mest mulig- er de beste hundene EVER!

Anonymkode: 7cc14...a32

[AnonymBruker]

Så jeg anbefaler- gjør det! Høres ut som TS er et oppegående menneske!😊

Anonymkode: 7cc14...a32

[WhiteSwan]

Det kan være vanskelig. Du bør høre om hunden bare er dårlig sosialisert eller om den også har separasjonsangst. Jeg skulle passe en hund som helt plutselig glefset og beit så fort eieren gikk bort, den var dårlig sosialisert og hadde separasjonsangst så den ble sint på alle andre enn eieren. Spør om å få møte den før dere bestemmer dere ihvertfall. Den bør få møte andre hunder som er trygge og snille, som ikke er pågående sånn at den kan hilse når den selv er komfortabel med det.

Endret 1. april 2020 av WhiteSwan

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar, alle sammen!

Vi er fortsatt i tenkeboksen, men skal møte hunden og nåværende eier og skal da stille de spm dere tipser om. 

Anonymkode: 909a2...ff6

[AnonymBruker]

Jeg adopterte hund som var lite sosialisert. Tidligere eier ga vel egentlig uttrykk for at han var "grei med alt og alle av både dyr og mennesker". Men det viste seg raskt at han trengte å bli sosialisert. Han var fryktaggressiv. Problemet var at jeg ikke hadde hatt hund før, og jeg trodde jo først at dette kom til å gå seg til. At han bare var uvant med meg. Så jeg ventet nok for lenge med å sosialisere han. Fikk han da han var 1år. 

Begynte forsiktig med å møte familie og venners hunder (er rundt 3 stk). Lettere å forklare problemet til de man kjenner og man vet at de man kjenner er ærlig om egen hund (ifht om de tror det går fint å møtes). Så vi startet med turer. Ble en god del bjeffing osv først. Men avtok raskt. Nå kan de fint være sammen inne og ute i hagen (inngjerdet) også. 

Han går fint med kjente hunder, men vi trener fremdeles på passering av andre hunder. Nå er han 3år. Så det tar tid å trene på dette. Jeg lurer på om han har hatt noen uheldige opplevelser med andre hunder hos tidligere eier? Uansett, han går nesten alltid overrens med tisper, men ikke like ofte med hannhunder, men det er vel også mer naturlig. Jeg har også lært meg å lese han og kan utifra tegnene hans lett se om han har fått øye på en tispe eller hannhund. Så da kan jeg være litt i forkant. Med tisper kan vi stå nærmere å trene, med hannhunder må vi stå laaaangt vekk. 

Jeg ville meldt meg på et kurs. Eller hatt noen privattimer for tips og råd. Også ville jeg snakket med noen du kjenner eller kommet i kontakt med andre som har trygge hunder som dere kan begynne å gå på tur med. Hunder lærer også av hverandre. Så om hunden er med andre hunder som "vet å oppføre seg" så kan hunden lære fra de. Min har faktisk gjort det. Min bjeffet masse da det ringte på døren. Har hatt mye besøk av en kompis sin og hunden hans har lært at når det ringer på, så får den lov til å løpe til dørstokken like før gangen (vi bor i samme type bolig, så ser likt ut) også sette seg ned og vente rolig til gjestene har kommet inn. Min gjør ikke det alene da, men han gjør det når han er sammen med den hunden. Litt morsomt. 

Anonymkode: e7051...d56

[Myrmica]

På ‎01‎.‎04‎.‎2020 den 17.08, AnonymBruker skrev:

Nei, ikke hør på det med "prøveperiode " av vedkommende over. 

Vær dedikert til å gi hunden et fantastisk liv fra første stund til dens død. Er så lei folk og idiot prøveperiodene" sine. Stå for valget ! Adopter ! 

En hund er et individ som ikke skal skapes i ditt bilde. Det kan ta tid men stå ved valget og dump ikke hunden om den ikke er "perfekt " etter egne lusne forventninger

Anonymkode: 7cc14...a32

Jeg mener man bør se hunden litt an om man har mulighet til det. For at hunden skal få det best mulig er det en fordel at rett hund havner hos rett eier, hunder kan være veldig forskjellige, og ikke alle eiere takler alle typer hunder like bra. Om eier får en hund som passer dem, er det mye bedre forutsetninger for at den hunden får et bra liv. 

En prøveperiode er ikke noen dårlig ide. TS skal ta til seg en hund, og kommer sikkert til å gi den et godt liv. Om det blir den første eller femte hunden de møter, så er det uansett en hund som får et nytt liv. Om de tar den første de støter på er det en annen som ikke får et nytt hjem, så å være kritisk i utvelgelsen har ingen innvirkning på hvor mange hunder som "reddes". 

Er man en superdyktig hundetrener kan man nok få til en hvilken som helst hund. De fleste av oss er ikke det, vi er vanlige hundeeiere. Selv om vi nok kan sørge for et godt liv for en hvilken som helst hund, vil det bli et langt bedre liv for en hund som passer vår personlighet og livsstil.

[AnonymBruker]

Jeg fikk aldri min til å greie å møte andre hunder i bånd ute,  låste sg alltid i de situasjonene ( er nå en gammel hund som ikke bryr seg om andre, men det er pga alder). Når jeg lot han møte andre hunder uten bånd på gikk det ok, han ville være sjef, men ikke noe alvorlig man kunne observere i de situasjonene.

Han var et stort problem de første årene, bet meg daglig pga egen redsel.Men det gikk sakte over litt etter litt ( han bet så klart ikke hardt) en og en situasjon ble grei, men aldri møte hunder i bånd ute.

Anonymkode: 4c6fa...8fd

[Min_hund_er_Grå]

Hvorfor er det slik at alle disse hundene "automatisk" er redde? 

[AnonymBruker]

Er det en staffordshire bull terrier? Som er dårlig sosialisert? I så fall er det definitivt risikosport.

Anonymkode: a48e1...e72